Jeg mislker svogeren min :-(

[Anonym bruker]

Han er så sur og guffen, og legger seg borti det meste som vi sier eller gjør. Alt fra barneoppdragelse, bruk av håndtverkere ti ting i huset, kjøp av bil, han har alltid en eller annen kommentar på gang om hvor idiotiske valg vi tar. Er det noe jeg er misfornøyd med i barnehagen, får jeg høre hvor urimelig jeg er mot de ansatte, er det noe han er misfornøyd med, men jeg godtar før jeg høre hvor idiot jeg er. Maten vi spiser, maten vi ikke spiser, samme hva eller hvordan, så er det feil.

Han legger seg til og med borti jobben min, og skal belære meg om mitt fag.

 

Han mener jo også at jeg renner ned dørene hos dem, og jeg holder meg bevisst vekke, og stikker kun innom når han er på jobb.

Vi bor ikke så langt unna, vi har gjevngamle barn, og vi er sikkert ikke innom mer enn en gang i måneden. Det hender jo at min søster inviterer oss. Mange ganger hilser han ikke på meg engang. Tiltross for at jeg kommer for å levere ting hans barn har glemt hos oss.

 

De har barnevakt mye oftere enn oss, og ofte bruker de mine foreldre, altså hennes foreldre også. Men om de er bortreist hele helga, så vil de gjerne at jeg skal avlaste besteforeldrene litt, å ha barna deres her, så besteforeldrene får hvilt seg litt. Jeg har aldri sagt nei. Jeg henter av og til ungene deres i barnehagen også, om de har problemer med å nå det selv. Jeg har aldri sagt nei.

 

Vel, vi hadde tenkt oss på julebord, men min mor har vært syk, og er relativt ny operert, og min far er ikke verdens beste barnevakt. Jeg spurte pent min søster om hun kunne avlaste dem litt når de skulle passe ungene våre, la ungene våre komme å leke litt med søskenbarna sine, de skulle være hos besteforeldrene i 24 timer, der besteforeldre skulle ta alle måltider samt legging. Hun ville ikke det!

 

Jeg vet jo at det er idiot svogeren som står bak, suremannen. Tenk for en sorg å få noe sånt inni familien. Det er ensten som jeg håper at de skiller lag, slik at resten av oss slipper han. Men hun er jo strålende fornøyd med den greie, flinke og supre mannen sin. Jeg håper selvsagt ikke at de går fra hverandre, de hadde jo vært en tragedie for barna deres, og sikkert for min søster også.

 

Jeg savner søtera mi!

[Anonym bruker]

Uff, kjip situasjon

 

Jeg liker heller ikke svogeren min, han er en kjedelig tørrpinn av en fyr, totalt blottet for humor, men er ellers en grei og snill fyr. Heldigvis ser min søster ham for det han er, og vi "tar hensyn" til ham når vi er samlet alle sammen.

 

Tror jeg også hadde unngått det mennesket så mye som mulig og besøkt søsteren min når han var på jobb. Kanskje du skal begynne å si nei til å hente deres barn i barnehagen og avlaste i helgene? Det virker som om han bruker dere for det dere er verdt og ikke er villig til å gjøre samme gjenytelse tilbake.

 

Håper du og søsteren din kan finne på ting sammen uten fjompen!

[Anonym bruker]

Takk for svar, måtte bare blåse ut litt. Blir så trist av situasjonen.

Det er ikke han som mest spør meg om tjenester, det er min søster, jeg ble bare så skuffa når jeg nå bad om hjelp, så sa hun nei, når jeg alltid sier ja til henne.

Jeg fortalte det til min far i dag, at skal det være på den måten skulle jeg også begynne å være vanskelig. Han sa som rett, at jeg ikke burde bli sånn, for vi vet jo hvem som sannsynligvis står bak.

Han misliker sikkert meg også, og sikkert ikke lett for min søster å stå i midten.

 

Det er jo ikke vi som velger for dem, de velger jo selv, disse søstrene.

[Anonym bruker]

og jeg liker ikke en av svigerinnene mine. Vi har helt forskjellig syn på det meste og hun er ganske så bastant og man vet aldri hva som er "galt" og rett i hennes øyne (alt fra presanger til, ja til det meste)

 

Jeg tolerer henne imidlertid og er også støttende overfor mine svigerforeldre som ofte har blitt svært såret av hennes oppførsel.

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg føler meg så truffet av dette innlegget!

 

Her har jeg problemer med hans familie. Jeg er den sorte ulven..

 

Mannen min er verdens snilleste og greieste og vil glede alle hele tiden. Før jeg traff han, brukte han meste av tiden sin til å pusse opp og hjelpe venner og familie..

Etter han traff meg, kjøpte vi et hus og han har brukt masse av tid til å pusse opp huset vårt uten å få noe som helst slags hjelp fra alle de han har hjulpet opp gjennom årene..

Så sa jeg til han at han kunne bare si nei når de spurte han og skylde på huset vårt og det er jo fakta også..

 

Når han begynte å si nei til folk som spurte, var jeg DEN drittdama som hadde hjernevaska karen.

Så begynte moren hans og skulle blande seg inn i hvordan vi skulle håndtere sønnen vår og anklagde meg for å ikke ville at hun skulle være med barnebarnet sitt..

 

JEG har hele tiden sagt at hun er hjertelig velkommen til å ha barnebarnet sitt når som helst, bare å spørre det. Men noen ganger kan det jo hende at det ikke passer så veldig godt. Jeg har hele tiden passet på at vi har kommet oss til henne med sønnen vår minst en gang i uka. Hun fikk ha han på overnatting før han var 4 mnd gammel fordi hun ville så gjerne det. Og jeg sørger for at min mann ringer henne og spør om hun vil ha han noen timer på dagen iblant eller hente han i bhg. For det synes hun er helt fantastisk. Jeg passer på å fortelle henne når det er arrangementer i bhg hvor besteforeldre er invitert og jeg forteller henne om ting han har gjort hjemme som har med henne å gjøre. Jeg prater med sønnen min om farmor og har lært han å si "farmor gla i deg". Og snakker KUN positivt i en positiv tone om henne rundt han.

 

LIKEVEL anklager hun MEG for å være en dårlig mor som ikke vil la barnebarnet hennes være med henne. Fordi jeg har 2 ganger sagt at det ikke passet at hun skulle være hos oss og leke med sønnen vår mens jeg holdt på med forberedelser til en fest, eller mens jeg bakte en kake..

Grunnen til at jeg ikke vil ha henne der mens jeg er opptatt med slike ting, er fordi hun gir han veldig mye oppmerksomhet og lar han ikke leke alene. Og hun synger for han HØYT i en skikkelig falsk tone og hun kommer med hyl og gledesutbrudd som er utrolig overdrevent. Dette er helt i orden vanligvis, men ikke når jeg tenker og jobebr for harde livet med å bli ferdig med masse og skal fokusere på f.eks å pynte ei kake.

Da synes jeg faktisk det er mye greiere at guttungen leker alene..

Uansett.. blir visst litt avsporet her.

 

 

Hva har jeg egentlig gjort som får henne til å tro at jeg ikke vil la henne være med sønnen vår( barnebarnet hennes).

Hun snakker stygt om meg til svigerinnene mine og de har også inntrykket av at jeg kontrollerer mannen min.

 

Men det er faktisk han som sier OFTE: aahhhhrgg. Jeg orker ikke være med mammma idag! Hun maser så fælt, kan vi ikke spørre noen andre om å være barnevakt. Og det er han som ikke vil ha henne på middag her. Og hver gang vi kommer til henne, plukker han opp et blad og begraver seg i bladet. Og jeg må kjefte på han og be han være sosial.

Hjemme her spør jeg han om div ting som har med moren hans å gjøre. Jeg prøver å få fokuset hans over på de positive tingene. Som hvilken støttespiller hun er og at maset hennes kommer fra et godt hjerte og at det er jo bare å si ifra om det blir for mye mas..

 

Når vi skulle velge navn til barnet vårt, ville mannen min kalle barnet opp etter sin avdøde far. Dette sa jeg at vi kunne diskutere. Og vi fortalte hele familien at vi vurderte dette.. Da var jeg en psyko dame som ville ta det navnet fra den yngste av brødrene og jeg måtte ikke velge dette navnet.. ALLE henvendte seg til meg. Og mente at jeg var slem.. Men det var jo Mannen min som ville dette..

 

Fatter ikke hvordan alt som skjer som er " negativt" i de andre i familiens sine øyne er min skyld. Mens alt som er positivt ( vi fikk tomt fra kommunen f,eks.) er det mannen min sin fortjeneste.

 

Så før du dømmer han, kanskje du kan tenke at din søster har en hjerne selv og tar egne valg. Og det at du nødvendigvis ikke forstår disse valgene, betyr ikke at de kommer fra han.

 

Kanskje han gir henne en backup og oppfører seg som han gjør fordi søstera di er dritt lei deg?

Du aner jo ikke hva som foregår innenfor de 4 veggene i hjemmet der.

 

Og her sitter jeg og hører på mannen min som synes de og de er idioter og så dritt lei han er mora si og ditten og datten. Han vil ikke ha broder`n på besøk og synes dama hans er manipulerende +++ haha.. for et paradoks!

 

 

[Anonym bruker]

Og jeg missliker sigerinnene mine!

Altså søstrene til mannen min...

Hen ene er bare det mest egoistiske mennesket jeg noen gang har møtt!! Helt skremmende alt hun finner på for å få det slik hun vil eller for å få det hun vil... Hun manipulerer foreldrene sine så inni granskauen, lyver, tyv låner og skaper splid mellom oss andre i famlien... Syns så synd på ungene hennes at... Hun har barnevakt (moren til min mann som nylig er frisk av kreft) minimum 4 ganger i uka. Da jobber barnevakten 100 %, så enter hun i bhg, kjører og henter ungene på trening lager middag, leser lekser og lager kvelds før hun legger dem! Men hun kan jo ikke si nei heller sier hun for da blir jo datteren så sinna og de får ikke treffe barnebarna før de har bedt om unnskyldning... Sukk... Dette kunne blitt veldig langt om jeg skulle si mer for her kommer bare alt tytende ut når jeg tenker på det falske dritt mennesket der, som i egene øyner er så utrolig mye viktiger enn alle andre, og som forresten er perfekt

 

Hun andre er rett å slett dum... Han 0 intelligens overhodet... Også hun har fått barn nå, men hun ble så paff for at hun ble gravid, de hadde jo ikke prøvd en gang! "Gikk du på prevensjon da", spurte jeg, "nei, for da blir man så feit, derfor sluttet jeg for over ett år siden"... Og ja det er ett voksent menneske som VET slikt! Hun har strøket 5 ganger på vk1 eksamen og sjenner ikke hvorfor hun ikke klarer det. Jeg syns jo synd på henne og spør om hun vil lese pensum høyt for meg der hun har problemer, kanskje det kan hjelpe. "Nei, jeg gidder ikke å lese! Greit nok at du ikke har annet å ta deg til men det har faktisk jeg!"

Okei... Bare styrk igjen du din jævla idiot kjerring!

 

Off nei...