Min mor fortalte om da jeg ble født. (1982)

[✿Hildegirl er hjemmemamma✿]

Ting gikk visstnok veldig fort, og en stund trodde hun at hun ikke ville rekke frem til sykehuset. Men midt i utpressingen stoppet det opp, og jeg satt bom fast. Min far som var halveis med på fødselen og halvveis satt på vent på gangen, ble nå jaget ut på gangen med beskjed om at "noe var galt", uten at han fikk forklart en eneste ting. Legen sier at "vi må hente vakummaskinen" og jordmor svarer at "oi...men det er tre etasjer ned, og heisen står jo....." mamma lå der i store smerter og ante ikke hva hun skulle tro.

 

Så løp altså tre menn ned og hentet maskinen, for å slepe den opp igjen, og jeg ble dratt ut i all hast. Mamma var sikker på at jeg skulle dø eller få en alvorlig hjerneskade, og min far visste ikke noe annet enn at det var noe galt og at legen så ut til å være dritredd, så han sto i gangen og gikk i ring frem til han fikk komme inn igjen. Jeg hadde heldigvis klart meg fint, og feilet ingen verdens ting, på tross av den lange ventetiden i fødselskanalen. (stakars mamma... det kan ikke vært godt....)

 

Så kommer vi altså hjem fra sykehuset. Mamma bodde i den tiden i loftsleilighet over besteforeldrene mine. Det hadde hun kjøkken, stue og soverom, men ikke bad. Da måtte hun ned til besteforeldrene mine. De bodde i andre etasje selv og leide ut nede.

 

Min bestefar hadde fått det for seg, mens mamma lå på sykehuset, at nå som vi ble flere i huset var det nok på tide å pusse opp badet. Impulsiv som han alltid har vært, satte han like godt i gang. Mamma kom hjem til nyrevet bad hun. Med beskjed om at "dette vil nok ta noen uker, men vi har jo et toalett i kaldkjelleren, og du kan jo vaske deg oppe i leiligheta, på kjøkkenet. Det var slik det ble. Mamma sier hun hadde revnet godt under fødselen, hadde bekkenløsning av en annen verden, blødde tett i 6 uker, og knappt kunne gå, men at hun jo ikke hadde noe annet valg.

 

Jeg synes dette er litt av en historie, som jeg ville dele her. Den satte ting i perspektiv for min del. I dag vil vi ikke kunne oppleve disse tingene på sykehuset. Vi blir godt ivaretatt, heisene vil aldri stå. (Det finnes alltids mer enn en heis) Det er bedre beredskapsregler... osv... vi kan rett og slett føle oss tryggere.

 

Vi har kjøpt hus og skal flytte kort tid etter fødselen. Mamma har minst fem ganger påpekt til min kjære at han for guds skyld ikke må begynne å gjøre noe med badet før tidligst til sommeren. hihi Det hadde han jo uansett ikke tenkt til da, men det sitter visst godt i henne det hun opplevde.

[mamma til luciagutt <3]

Huffa meg

Tusen takk for en dramatisk, men herlig historie!

Bra timing av han bestefaren din med opppussing av badet ja *ler*

Huff, stakkars mamman din