Hva tror folk om dere -feilaktig?

[Anonym bruker]

Jeg blir stadig overrasket over å høre at folk oppfatter meg som sterk og tøff. Ser de virkelig ikke hvor usikker jeg er? Jeg tror alltid at det lyser av meg hvor usikker jeg er i sosiale sammenhenger, at jeg føler meg utilpass og spekulerer på hva jeg bør si og gjøre... Har vel god trening fra barndommen i å skjule sårbarheten min, men jeg trodde ikke skallet var så tykt den dag i dag...

 

Hva tror folk om deg -feilaktig? Da tenker jeg ikke på de næreste venner som kjenner deg aller best men de litt mer perifere...

[Anonym bruker]

Alle tror jeg har skikkelig god selvtillit. Noe jeg ikke har. Men alle sier jeg har den utstrålingen. Kanskje pga jeg ikke er sjenert? Aner ikke.

 

[Anonym bruker]

Folk tror at jeg har kjempelett for å snakke med folk... Og det er forsåvidt rett, jeg slår alltid av noen ord med kassadama på butikker. Men sett meg ved siden av fremmede i et selskap eller noe og pulsen min hopper i taket for hvert ord jeg må presse ut...

[Anonym bruker]

Mange tror dessverre at jeg ikke liker folk, siden jeg var så ekstremt sjenert før.

[Anonym bruker]

Jeg blir dessverre ofte (og spesielt i jobbsammenheng) tatt for å være tilbakeholden, sjenert og dermed ikke så veldig dyktig! En konklusjon de lager selv...

 

Men egentlig er jeg bare litt treg til å komme i gang, ikke spesielt interessert i å kast meg frempå, liker å se hva de andre har å si først osv. Og dessuten er jeg kjempedyktig.

 

Mulig dette bare er spesielt fremtredende fordi jeg nå jobber i en relativt mannsdominert sektor og her er det viktig å selge seg selv og være litt brautende.

[Anonym bruker]

mange finner meg overlegen og tror jeg ikke liker de. Men jeg er fryktelig sjenert, blander meg aldri inn i samtaler uten og bli "Invitert" og er livredd for å si noe dumt, og dermed ender det opp med mye dumt...Sier ting jeg ikke burde, for jeg tenker for mye på alt jeg ikke bør si.....osvosv Og har mange gang "bondeanger" etter fester med venner av samboer, fordi jeg har sagt ting jeg kanskej ikke burde fortelle....Føler det sånn iallefall....

 

 

[Anonym bruker]

Folk oppfatter min samboer som ganske selvsikker, flink og snakke for seg og et sosialt vesen. Han er flink å snakke for seg og har stort sett en god kommentar til det meste.

 

Men i virkligheten har han sosial angst og skyr helst sosiale settinger.

[Anonym bruker]

Jeg blir også oppfattet som sterk og tøff..

Men i virkligheten sliter jeg med nervene og med mild depresjon.

[Anonym bruker]

Folk tror at jeg sier fra til andre uten at jeg blir nervøs. Jeg er en av dem som gir klar beskjed til fremmede hvis de sniker i kassekøen, har sølete sko på setet, ser noen mobbe andre osv. De fleste som kjenner meg sier at det der hadde jeg aldri turt, og du er tøff som sa i fra.

Men det de ikke vet er at jeg får skikkelig hjertebank etterpå, og blir litt nervøs for konsekvensene.

[Anonym bruker]

Hmm...virker som om mange som blir oppfattet som sterk og tøff faktisk er det motsatte..

Jeg har også alltid fått høre at jeg er sterk, tøff og har god selvtillit..Men nei..sånn er det ikke! Jeg har ikke god selvtillit og er slett ikke tøff! Hvorfor folk tror det vet jeg ikke..men jeg er alltid i godt humør og prater med de fleste..men tøff og god selvtillit? NEI!

[Anonym bruker]

Folk tror jeg er overflatisk og overlegen. I virkeligheten er jeg bare sjenert og har litt sosial fobi......

 

 

[Anonym bruker]

Folk har en hlt feilaktig oppfattning av meg..

De tror jeg er arrogant, mye fordi jeg ikke hilser i bil eller ser meg rundt i butikken osv.. Det som egentlig skjer er at jeg ikke ser dem, fordi jeg er i min egen verden.

Folk tror jeg er naiv, men jeg er litt mer på nett enn de tror.

Folk tror jeg er usårbar... Jeg har opplved mye og har et motto som heter jeg klarer alt, UANSETT!

Folk tror jeg har god selvtillit og liker veldig sosial, men jeg missliker egentlig folk generelt sterkt. Trives så godt i mitt eget selskap.

Folk tror at mannen min er skikkelig matcho og styrer familien med en jernhånd. Det de ikke vet er at det er stikk motsatt. Her er det jeg som bærer buksene og styrer familien med jernhånd.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror andre syns jeg virker overlegen og udyktig. Jeg går litt mye rundt i min egen verden og ser ikke alltid hva som skjer rundt meg, hvem jeg møter. Også er jeg ganske sjenert og stotrer litt i prat, derfor virker jeg udyktig.

 

Ellers tror nok mange at vi ikke har gitt barnet vårt god oppdragelse, at vi ikke følger han opp. Sannheten er at han har et usynlig handikapp som gjør han umoden og spesiell.

[Anonym bruker]

Samme som deg. Men det er nok fordi jeg har blitt en god skuespiller i enkelte sammenhenger.

 

Dessuten synes jeg det er morsomt at folk tror jeg er så "streit". Jeg er nok det på noen områder, men langt i fra alle.

 

Jeg fikk jeg f.eks. en god latter da jeg for noen år tilbake skulle kjøpe siste cd'en til Rammstein. Fyren bak kassa plomberte automatisk cd'en og skulle til å putte den i en gavepose da jeg sa den var til meg selv. Han ble stående med et fårete smil og sa "det hadde jeg aldri trodd".

[Anonym bruker]

Folk tror jeg er selvsikker i sosiale situasjoner...

[Anonym bruker]

Slik jeg oppfatter det tror enkelte mennesker jeg er dum og kunnskapsløs fordi jeg er tykk. Men det er altså slik jeg oppfatter endel situasjoner. Er man tykk blir man fort usynlig...

[Anonym bruker]

enkelte tror jeg er veldig krass og frekk. noen ganger sinna.

jeg er fleipete og flåsete men blir ofte misforstått. har roet meg med kommentarer og veit hvor jeg skal tråkke når det gjelder enkelte. andre som kjenner meg tar ting jeg sier med en klype salt.

 

"svigerinnen" min, og dermed alle av hennes venner, tror og mener jeg ikke kan ta vare på barna mine. hun forteller alle som vil høre at jeg hverken vasker hus eller barn. jeg overforer, overmedisinerer og neglisjerer dem. bare fordi JEG velger å ikke stå med ræva i været og hue i vaskebøtta hver dag, ikke ser behovet ved å bade barna hver dag, gir en paracet ekstra uten at det har gått 6timer når feberen slettes ikke går nedover og gir barna mine mat nok til at de blir mette så er det ikke akkurat omsorgssvikt. jeg må altså forklare meg til gud og hvermann..... hyggelig jente.

[Anonym bruker]

At jeg er overlegen og høy på pæra. Sannheten er at jeg er sjenert og har lav selvtillitt.....

[Anonym bruker]

Jeg blir IKKE sett på som sterk og tøff!! De fleste (bestevenninna mi inkludert) ser på meg som pinglete og svak faktisk.

 

Men det er fordi jeg setter ord på det når jeg føler meg usikker eller redd i en situasjon. Jeg er ikke redd for at folk skal skjønne at jeg synes sosiale sammenkomster kan være skumle, eller at jeg er nedfor en dag.

 

Andre, som bestevenninna mi, spiller tøff og stabil hele tiden, men jeg vet at hun sliter veldig med angst i perioder. Men hun tror selv at hun er tøffere enn meg (hun trekker f.eks ofte frem hvor selvstendig hun alltid har vært, mens jeg glatt innrømmer at jeg er veldig knyttet til samboer. Realiteten er at samboeren hennes er også hennes psykolog).

 

Jeg tror jeg takler nervene godt, fordi jeg ikke fremstår som tøff men setter ord på problemene. Bakdelen med det er at andre tror jeg er svak. Jaja, man kan ikke ha alt

[Anonym bruker]

Har hørt at venninnene antok jeg var den sterkeste av gjengen, men jeg er nok den svakeste.

Griner lett i eget selskap - av og til kommer tårene i andres selskap også.

Var ikke slik før, så det har kommet med tiden.

[Anonym bruker]

Det er en god egenskap å kunne la tårene komme selv om andre er tilstede. Vi skal alle liksom være så sterke utad (bare se på denne tråden), noe som fremmedgjører oss fra våre følelser og fra hverandre.

 

Ja til et samfunn der vi kan vise mer følelser, gode såvel som vonde!

 

Hilsen hun pinglete over

[Anonym bruker]

Folk tror at jeg er frisk og sprek men bedagelig og treg, og at det absolutt ikke er noen grunn til at jeg er delvis ufør. Sannheten er at jeg har et sett lunger som ikke virker, men at jeg ser frisk og velstelt ut, er rågod på å kamuflere plagene mine og klager aldri til andre enn de som står meg nær.

 

Derfor vet jeg at det snakkes om meg bak min rygg, at jeg er trygdesnylter og arbeidssky, men jeg gidder ikke å gå rundt å forklare hvordan ting egentlig henger sammen. Jeg klarer ikke engang å få søstrene mine til å forstå hvordan jeg har det, så hvorfor skulle naboer og bekjente skjønne det?