Jeg orker ikke leve mer...

[Anonym bruker]

Jeg har fått nok....!

En dritt av en mann som ikke er glad i meg og barna, som bare kjefter på meg og later som han er syk for å slippe å gjøre noe hjemme...

Bare sur og motbydelig hele dagen og sitter bare forran tven...

Urettferdig streng mot sønnen min og forteller meg hele tiden hvor dårlig mor jeg er.

 

Resten av familien min er ikke noe å skryte av heller. pappa har alltid hatet meg og klager på meg så fort han ser meg eller kommer på besøk.

Mamma er narkoman..

 

Alle forteller meg hele tiden at alt jeg gjør er galt...

At barne vernet tar fra meg ungen min for jeg ikke får i han/ tvinge i han mere mat... han er små spist å alltid vært det...

 

Satt på stua nå nettopp og da begynner jeg å sambo og krangle igjen for han kjefta på sønnen min ang mat igjen.... han har gjort mat til noe negativt for han...

 

så tar han julekalendern hans og kaster den og sier han ikke får mere pga han ikke spiser...

 

da jeg sa han skulle slutte, stoppa han opp, så på meg og sa "JEG HÅPER DU TAR LIVET AV DEG!" rett forran sønnen min.....

 

jeg klarer ikke mer... jeg har hatt så mye motgang at jeg ikke ser ett lys i tunellen mer...

 

[Anonym bruker]

Åh, herregud! Nå fikk jeg helt vondt inni meg!

 

Du MÅ skaffe hjelp!! Og kom deg bort fra denne mannen! Verken du eller sønnen din har godt av han!

 

Stakkars, stakkars lille gutten din! Som må oppleve sånt som dette...!

 

Jeg aner ikke hvor du kan henvende deg for hjelp, men det er det sikkert andre som vet!

 

KLEM fra meg!

[Anonym bruker]

Det er da mannen din det er noe galt med! Det er jo han som er problemet her. Å si at du ikker orker å leve mer pga han er jo egoistisk. Tenk på sønnen din. Kom dere vekk fra denne mannen som ikke respekterer dere. Ut i fra det du skriver så er han hele problemet og dere trenger ikke han for å klare dere.

Syns det er utrolig trist at noen har det sånn men å si at man ikke orker å leve mer er ikke en løsning. I hverfall ikke for barna.

[Anonym bruker]

Flytt for deg selv! Ta sønnen med deg! Kanskje det er derfor sønnen din ikke spiser så mye? Fordi han er nedbrutt og redd? Liten selvtillit og mange inntrykk? Redd for deg? Redd for pappaen?

Flytt for deg selv. Få hjelp? Gjør det for sønnen din og for deg.

 

Prat sakelig med samboer? Ikke krangle, men sakelig. Er det noe dere kan ordne opp i. Tenk på sønnen din. Han har ikke noe godt av å høre pappaen sin si "Jeg håper du tar livet av deg?" Om sin egen mor.

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg helt vondt inni meg:(

Både for deg og din sønn. Stakkars liten:(

Du må prøve å komme deg fra fra denne onde mannen rett og slett.

Synes synd i deg at du ikke har noe særlig familie og støtte deg til , men kanskje en tante en vennine noen å prate med?

Ta turen til legen din og fortell hvorda du har det.

Og du vil klare deg greit som alenemor, du får støtte. Finn deg en leilighet.

Sønnen din kan bli ødelagt av å vokse opp med en slik far!

[Anonym bruker]

åkjære deg!!! ikke si sånt! det finnes alltid løsninger. noen er vonde og vanskelig å ta, men de må tas!

 

har du annen familie som kan hjelpe deg? om du ikke har noe som er villig til å se det positive ved deg eller se potensialet ditt som mor og menneske så må du finne noen! kontakt fastlegen din. kontakt barnevernet på eget initiativ. få satt igang hjelpetiltak. men du må være ærlig og innse dine egne begrensninger. du må ikke motarbeide noen dem som skal hjelpe. men du skal heller ikke la noen fortelle deg at du er dritt!!! ta imot all hjelp du kan få. spør, grav, krev, forlang! det er små barn innblandet og din mentale helse vil nedbrytes ytterligere.

 

vær så snill! skaff hjelp! det finnes så mye hjelp der ute, du må bare være villig til å ta imot!!

 

storstor klem!

[Anonym bruker]

Får skikkelig vondt inni meg når jeg leser dette, for deg, og ikke minst for sønnen din!

 

Flytt! Kom dere langt vekk fra den mannen. Stakar barn, han må jo ha det skikkelig fælt inni seg =(

Du MÅ ta ansvar for ditt og sønnen din sitt liv. Du er den voksne her. Det er du som skal passe på at sønnen din har det bra.

 

Klarer du det ikke alene, så ta kontakt med et krisesenter eller noe. Noen kan hjelpe deg.

 

Hvor i landet bor dere?

[Anonym bruker]

Det er aldri noen løsning å ta livet av seg. Tenk på ditt barn og deg selv og blås i resten.

 

Snakk med noen du har tillit til - f.eks. fastlegen eller den jordmoren du hadde på helsestasjonen eller hvem som helst for å komme i gang med å snu rundt på ting.

 

Klem

 

PS! Barn som blir "tvangsforet" får et negativt forhold til mat resten av livet....

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Aller først; tro ALDRI at livet hans er mer verdt enn ditt! Du skal ikke engang tenke i de baner om å ta livet av deg for å slippe unna. Dette er en psyk, psyk mann du lever med, så bare pakk sakene deres og kom dere unna! Han terroriserer deg og barna!

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med et krisesenter, familievernkontoret eller noen andre som tilbyr hjelp. Du trenger å bygge opp et nettverk av venner og mennesker du føler deg trygg på. Og ha tro på deg selv, du kommer til å finne en styrke i deg selv som du ikke ante du hadde i deg.

 

Ang. foreldrene dine, vet ikke om det er det rette rådet, men bare kutt kontakten! Du trenger positive mennesker rundt deg, folk som tilføyer glede. Kvitt deg med alle uro-momenter!

 

Sender deg en stooooor klem, og husk;

Når du føler du har nådd bunnen, da kan det bare gå en vei; og det er OPP!!

 

[Anonym bruker]

Uff dette var trist lesing... Vet det er vanskelig å tenke på nå, meeeen det er ALLTID lys i tunnelen..

 

Kom deg vekk i fra samboeren din, ta med deg sønnen din du.. Hvem skal ta vare på han om du blir borte, og hvordan tror du han kommer til å reagere?

 

Det du kan gjøre nå er at du ringer 113 og forteller hvordan du har det, så får du hjelp derfra.. Husk det er hjelp å få nå med en gang om du vil.. Ta med deg sønnen og ring fra bilen om samboeren din er hjemme..

 

Det kommer til å ordne seg skal du se, det er jeg sikker på, håper du skaffer hjelp i dag Lukke til og stoor klem

[Anonym bruker]

Om det så skal være og du bor i nord trøndelag er du velkommet hit med en gang, hilsen anonym 13.06 !!

[Kyllingbein]

Enig med de andre her. Er ikke så mye deg det er galt med men de rundt deg.

 

Du må skaffe deg hjelp, om ikke for din egen del så for barnet/barna. Hans matvaner blir ikke bedre av å ha det vondt.

 

Det blir tøft i starten og du vil lure på om du gjør det rette men om et år fra nå vil du se du gjorde det riktige. Ting er så mye bedre når man bare har seg selv å rydde opp etter. Du har deg selv og barna å være glad i. Ingen til å tråkke seg ned i søla osv. Rotete skrevet men kjenner jeg blir irritert.

 

Ring fastlegen, få deg en time, familievern, nav, alt som skal til for å starte prosessen ut. En psykolog kan hjelpe deg med ditt, nav hjelper med det økonomiske. fastlegen kan henvise til rette instanser.

 

Du fører på barna dine den motgangen du selv møter og det fortjener dem ikke. Ikke du heller. På tide å bruke tiden på de som bryr seg om deg og det gjør foreløpig barna dine. Har du venner eller venninner bruk dem til å hjelpe deg med det praktiske, hvis ikke så må du bite tennene sammen enda litt mer å få ting gjort.

 

 

 

 

[♥lykkelig 2 barns mamma♥]

Prøv å vær sterk, sterk for deg selv og for din sønn! Tenk; gutten DIN har bare DEG, tenk om du skulle falle fra.... Da har han ingen.. Virker som du er en god mor og ikke minst en sterk jente som har meninger!

Dette klarer du!! Denne mannen gjør ikke annet enn å gjøre ditt liv trist og leit! Beste sitatet mitt er;

- A happy home is filled with love & laughter <3

Unner alle et sånt hjem!!

 

Og med tanke på din sønn som er små spist, ingen får god matlyst når en mor og en far krangler støtt og stadig, kommer med trusler, kaster kalender.. Ja gudene veit hva mer som foregår.. Gjør noe med det nå, før det går for lang tid...

 

Tørk tårene, vær sterk, kom deg vekk!!

 

VÅG Å VÆRE

 

 

Våg å være ærlig

våg å være fri

våg å føle det du gjør

si det du vil si.

Kanskje de som holder munn

er reddere enn deg?

Der hvor alt er gått i lås

må noen åpne vei.

 

Våg å være sårbar

ingen er av stein.

Våg å vise hvor du står,

stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt

er svakest likevel?

 

Våg å være nykter

Våg å leve nå.

Syng, om det er det du vil -

gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt,

bruk den mens du kan.

Noen trenger alt du er

og at du er sann!

---------

 

 

Du er verdifull!

[Anonym bruker]

Begynn med å komme deg vekk fra mannen din. Det bør være første fokus. Ikke tenk på å ta livet av deg før du har kommet deg vekk og fått avstand.

Så fort du har kommet deg vekk får du sikkert nok å henge fingrene i, med en ny hverdag som skal etableres og hele pakka. Ta kontakt med en dyktig psykolog og få hjelp til å takle vonde tanker, og prøv å huske på at dere er to i dette her - deg og sønnen din. Så lenge du har sønnen din kan du ikke gi opp. Han har det sikkert ikke lett han heller, og jeg tipper hele hans verden kommer til å rase sammen hvis du blir borte ...

[Anonym bruker]

Skjønner at du har det fælt nå. Men vet du: om kort tid kan alt være mye bedre! Antar at overskriften du skrev bare et et uttrykk for din fortvilelse. Du mener det egentlig ikke. Du har en sønn! Du har alt å leve for!!!!!!! Det går opp og ned for alle her i verden. Alle må slite litt iblant. Noen mer enn andre. Sånn er det.

Jeg gjentar: Du har en sønn. Du har alt å leve for! ALT!

 

Så gjør alt for å få det bedre.