Ville dere blitt sint på sambo/mann? (ble langt dette)

[Anonym bruker]

Samboeren min skulle hjelpe familien sin i går, reiste til dem klokka halv 2, og skulle være hjemme til klokka halv 16- 16.

Han har problemer med å forholde seg til sin diabetes, noe som har bydd på problemer før vi ble sammen, han tok ikke vare på seg selv rett og slett, og har hatt episoder hvor han har kjørt uten å vite om det, pga føling. Etter at vi ble sammen, gikk vi begge aktivt inn for å bedre livsstilen hans, og det fikk vi til på en bra måte, så jeg uroer meg ikke så veldig for slikt.

 

Så til greia da: Klokka ble 16, ingen sambo å se, men jeg tengte at han sikkert tok en kaffekopp med familien, så jeg tok det rolig. Klokka ble 18, og fortsatt ingen sambo og se, så jeg ringte til min svigermor, nei, han hadde reist ned igjen klokka halv 16 han. Ringte min svigermor, fordi telefonen hans var avslått.

Jeg tengte som så, at han sikkert var oppe hos bestevennen en tu, så sendte han en meding og lurte på om han hadde sett eller hørt noe til samboeren min, men nei, det hadde han ikke, men kunne si i fra om han stakk innom.

Nå startet jeg å bli litt usikker, siden blodsukker aparatet og insulin lå hjemme, så det ikke skulle bli ødelagt av kulda. Så jeg sendte ut noen meldinger til nærmeste vennekretsen vår, da jeg tengte han kanskje var dratt til noen av dem. Men nei, ingen hadde hørt fra han, men alle var redd for at det kunne ha med blodsukkerte hans å gjøre.

Jeg får vel legge til at jeg er gravid, og pga en del komplikasjoner før ut, er vi begge redd for den lille i magen. Men pga hormoner, så lar jeg meg påvirke av vennene våre ang blodsukkeret, og jeg feller noen tårer i fortvilelse, og håp om at han har det bra.

 

Klokka 19 kommer han hjem, jeg spør hvor han har vært, og hvorfor han ikke har sagt i fra hvor han dro etter foreldrene sine. Han ser på meg som et spm.tegn og sier lett "hos onkel". Da ga jeg han en klem og fortalte at jeg hadde blitt redd for han, fortalte at jeg hadde forhørt meg blandt vennene hans, og sikkert gjort alle urolige, og det for en bagatell. Vi begge ler, og han lover å si ifra neste gang, og passe på at det er strøm nok på telefonen.

Sender jo da meldinger til vennene våre, og sier i fra at han er i god behold, bare hadde glemt bort tiden litt.

Vennene våre reagerer med sinne, fordi han ikke har avklart med meg først, og at han ikke tengte på meg og den kommende ungen i det heletatt. De mener han er totalt respektløs og egoistisk!

 

Så jeg starter jo å ure, skulle jeg tatt det værre? Skulle jeg blitt mer engsterlig for han? Og de mener jeg reagerte veldig sent, da han hadde vært "savnet" i 2,5 timer.

 

Jeg forstår ikke, for blodsukkeret har han under kontroll nå, det har han hatt en god stund, og han har jo ikke meldeplikt til meg, det er fortsatt lenge til termin, så det er jo ikke slik at fødselen er rett rundt hjørnet. Desuten, om det skulle skje noe med meg og ungen, som gjorde at jeg måtte inn på kontroll eller noe, så har jeg en svigerfar som bor like ved oss, og en stefar sm bor nært nok, tilfelle knipe. De ville fått meg inn på kontroll, og svigermor hadde sørget for at samboeren min hadde fått vite det fortest mulig.

Selv synes jeg vennene våre overreagerte, og angrer at jeg i det heletatt spurte om de hadde sett han. Men det er slik han er, han besøker venner når han føler for det, og jeg synes det er greit, eneste forskjell er at han pleier å gi beskjed om han er en plass, sier da i fra om det har gått litt lengre tid enn han hadde ventet. Og nå var telefonen av, det var derfor jeg sendte dem melding.

 

Ville dere reagert som vennene våre, eller tatt det noenlunde rolig som meg, når dere hadde vist at han holder kontroll?

[Anonym bruker]

Jeg synes at når han er far, skal han si i fra om han forandrer planer uansett. Siden dere har felles ansvar for barn, og du kanskje også hadde noe du ville gjøre. Men så veldig bekymret hadde jeg ikke blitt, og ikke sint heller. Men minnet ham på at han må si i fra.

[Anonym bruker]

Han er DIN sambo, og det dere synes er greit, skal ikke venner blande seg bort i.

[Anonym bruker]

Du skal jo ikke være hans mor! Han bør da selv skjønne å passe på tiden til medisinen osv. Og han skjønner vel selv å ikke kjøre hvis han har de følingene? Og om ikke så har han jo SIN mor der..

 

Jeg mener ikke å hetse deg på noen måte, men har vært i en lignende situasjon selv (- sykdom, men livsfare). Til slutt innså jeg at det handlet om kontroll, og det er det nok i ditt tilfelle også. Det handler om å kontrollere den andre parten, noe som ikke skal forekomme.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bltt skikkelig forbanna, men da fordi at han hadde gjort meg redd og at jeg satt hjemme og var redd... Men synes ikke det var feil av deg og reagere slikt, altså forstår heller ikke hvorfor vennene dine reagere slikt...

[Anonym bruker]

Når man har en avtale og ikke gir lyd fra seg før 3 timer senere er man respektløs, umoden, korttenkt osv. Det samme mener jeg om normalt oppegående voksen mennesker med diabetes som er for sløve og ikke tar ansvar for sitt eget blodsukker. Jeg hadde reagert som vennene hans.

[Anonym bruker]

Vennene deres overreagerer, og du reagerer normalt. Hysteri og sinne for slike forglemmelser er bare latterlig og er ødeleggende for et forhold.

Du gjør helt rett i å le det bort, det kan skje alle :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke blitt så sinna første gang det skjedde, men hadde det skjedd gang på gang så hadde jeg nok sagt ganske klart i fra.

 

Jeg har en mann som tidvis er på jobb "inne i fjellet" hvor det ikke er dekning. Har gitt han beskjed om at jeg setter pris på om han gir beskjed hvis han skal dit. Jeg mistet en eks i en bilulykke og friker litt ut om mannen min ikke kommer hjem til avtalt tid og ikke er mulig å få tak i.