Tidligere overgrep gir angst mot graviditeten...

[Anonym bruker]

Jeg var utsatt for dels fysiske dels mentale overgrep da jeg var yngre, og det har satt sine spor. Etter mange år med terapi har jeg kommet såpass ovenpå at jeg trodde jeg var forbi det. Har møtt en fantastisk mann, og vi har det utrolig bra sammen. Men nå som jeg har kommet et godt stykke ut i graviditeten merker jeg at den gamle angsten kommer krypende, og da spesielt når folk enten kommenterer magen min og graviditeten, eller skal ta på meg. Og det er det jo så mange som vil når man er gravid! Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Kan ikke kjefte på folk fordi de prøver å være hyggelige og interesserte i hvordan det går med den lille i magen, men jeg føler at jeg blir invadert, kjenner det kryper i meg på samme måte som det gjorde for mange år siden, og da blir jeg stressa og lei meg og vil egentlig bare løpe langt vekk. Vil ikke føle det sånn! Vil egentlig bare at folk skal behandle meg som om jeg ikke er gravid, selv om jeg er så utrolig stolt over det lille livet som vokser i magen. Gleder meg masse til å bli mamma, og til å bli ferdig med graviditeten, så fokuset på kroppen min forsvinner. Har prøvd å snakke med jordmor om dette, men tror ikke helt hun forstår hvordan jeg føler det og sier bare at jeg må lytte til meg selv. Mannen min støtter meg 100% og tar en del av støyten for meg, og han er også den eneste som får ta del i graviditeten på linje med meg selv uten at jeg reagerer. Blir litt fortvilet, for jeg føler jeg støter unna familie, venner og alle rundt meg når jeg ikke vil snakke om magen og babyen og ingen får lov til å ta på meg, men jeg klarer ikke å la være.

Vet ikke hva jeg skal gjøre?

[Anonym bruker]

Hei

 

Uff, dette er en trist og vanskelig situasjon. Jeg har vært der du er. Ble utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var 6 år til jeg ble 12. Det krevde mange år med terapi så jeg kunne lære meg å leve med det.

 

Da jeg ble gravid var jeg overlykkelig. Men følte meg som en rugekasse hvor kroppen min plutselig ble allemannseie. Jeg tok det opp med jordmor og sykehuset. De ba meg kjenne på hva jeg kan godta og hva som blir umulig for meg å håndtere. Har du kontakt med en terapeut nå? Om ikke så ring sykehuset du skal føde på, og forklar de situasjonen din. Da vil de kunne følge deg tettere opp og forebygge fødselsdepresjon. Du kan også kontakte helsestasjonen og få snakke med helsesøster, de har ofte dypere innsikt i fødselsdepresjon.

 

Det er vanskelig å få andre til å slutte å snakke om magen din, og kanskje er det godt for deg at de ikke blir stille og unngår temaet. Men si heller fra at du ikke er komfortabel med at de tar på maven din, det har du lov til. Prøv å ta opp temaer som ikke omhandler graviditet, når du snakker med andre, så får du fokusert på andre ting også. Du behøver ikke redegjøre hvorfor du ikke orker så mye snakk, men si at du trenger en pause mentalt fra babyprat.

 

Men søk hjelp, det er mange instanser du kan kontakte.

 

Lykke til