Hva ville dere gjort?

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg har to flotte barn på 7 og 9 år, friske og flotte barn og er gift med verdens herligste mann. Har i flere år nå hatt fryktelig lyst på nr. 3, men mannen min er helt imot det...:-( Han finnes ikke snev av lyst på flere barn, og er veldig ærlig på det. Jeg har prøvd på alle mulige måter å få ham til å se det fra min side, uten hell...

 

Merker jeg ikke kan legge tanken fra meg, og funderer stadig på hvordan jeg skal klare å overtale ham. Har gitt opp tanken egentlig, og har endt opp med at det eventuelt må bli et "uhell" hvis barn nr. 3 skulle bli en realitet her...Og det er jo heller ikke noe greit.

Tror ikke han villle gått fra meg, men han hadde vært veldig misfornøyd med situasjonen i lang tid framover, så jeg vet ikke hvor mye det hadde vært verdt. Men har så veldig lyst på bare en til........

 

Er det noen som har det på samme måte som meg?? Noen som har synspunkter på situasjonen min? Blir veldig glad for svar:-)

[Tante Blås Squaw]

Kan ikke gi deg annet råd enn å akseptere din manns ståsted.

 

Kunne det være noe for dere å være fosterhjem, beredskapshjem eller avlastere?

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg vet at jeg burde det, og det er det jeg har gjort i flere år nå. Må vel egentlig bare innse at det blir med de to vi har, og være fornøyd med det. Men likevel er lysten på kun 1 til der......

 

Har faktisk tenkt på det du foreslår vedr. fosterhjem, men blir liksom ikke helt det samme.......

[Gjest ->>-]

Øh... "jeg vil, jeg vil, jeg vil så jeg juger og gjør det likevel," liksom?

 

Det er selvfølgelig hakke galt, fullstendig respektløst og moralsk forkastelig å late som du blir gravid ved et uhell om du faktisk blir det med viten og vilje.

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

jeg er i samme situasjon som deg, med en mann som ikke vil ha flere barn. Men, det å få barn er noe som begge parter bør være enige om, og når mannen min syns det er nok med 2, så respekterer jeg det, og nyter de 2 flotte, velskapte barna vi har. Jeg håper selvfølgelig på et uhell, men da skal det være et virkelig uhell, for jeg vil aldri lure mannen min til å få et barn han ikke ønsker.

[Tante Blås Squaw]

Nei, det blir ikke det samme å være fosterhjem. Men du får gitt et barn et trygt sted å være, trygge voksne å snakke med, mat til faste tider, en varm seng, nye venner og alt det som mange barn dessverre ikke får oppleve hos sine biologiske foreldre.

 

Det vil gi deg mer enn du kan forestille deg )

 

Har flere barnløse venner som har valgt å hjelpe andre barn på forskjellige måter.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg er helt enig i at man faktisk må respektere ønsket til partneren sin. Er bare så vanskelig av og til.....Men ser selvfølgelig at det ikke er riktig å lure mannen. Hadde jeg syns det var ok, så hadde jeg gjort det for noen år siden. Men det er altså ikke aktuelt.

Hadde bare vært så genialt om det var et eller annet som kunne fått ham til å skifte mening;-) Min søster skal ha barn igjen, kanskje han kunne falle litt for fristelsen når babyen hennes kommer....;-) Men det tror jeg ikke han gjør:-)

[lille sprelle]

Selvsagt skal du respektere hans ønske!

 

Og du er kjempeheldig som har fått 2 barn!

[Serial mom]

Egoistisk å prøve og presse det igjennom, dette går ut over alle i familien. Om dere hadde fått en til, tenk så forandra alt ville blitt med de to andre barna. De er jo ganske tette i alder og dere står kjempefritt ift fritidsaktiviteter, reiser, huslige syssler, hobbyer m.m, en liten baby vil jo forandre absolutt alt, hele familierytmen blir "forstyrret" og dere er tilbake til start.

 

Prøv å se det fine med å ha to ganske store barn, det er nok ikke så værst, vel?

[PiuPiu]

Jeg var i samme situasjon, men klarte å overtale mannen. Mitt viktigste argument var å vise til hans egen store søskenflokk og hvor mye glede de har av hverandre som voksne. For han var det også viktig i avgjørelsen at dette var noe jeg virkelig ville. Etter at vi fikk nr 3 har han flere ganger fortalt meg at jeg hadde så rett i at dette var riktig for oss. Babyen er til glede for hele familien, også storesøsknene som bare er et år eldre enn dine. Med så store storesøsken får man heller ingen sjalusiproblematikk. Vi var mentalt forberedt på at småbarn i huset igjen ville bli tøft med tanke på at de store nå er så selvstendige og lette å ha med å gjøre. Det har imidlertid bare vært kos så langt og nå er baby 4 måneder. Selv om det er litt nattevåk og annet slit, så har jeg nå så mye erfaring at jeg skjønner at dette bare er en kort periode i barnets liv. Det er derfor mye enkeler å takle enn vi var forberedt på.

 

Hvis dette er noe du virkelig brenner for, sett av tid og snakk ordentlig om det med mannen. La ham forstå hvor viktig dette er for deg. Dere hadde jo to relativt tette barn når de var små. Han husker kanskje hvor slitsomt dette var? Med to så store storesøsken får man faktisk veldig god hjelp. Det blir derfor ikke slik som det var den gang.