Forskjellsbehandling mellom barna - er dette greit?

[Anonym bruker]

Jeg mener at det IKKE er greit.

 

Den snart 5årige gutten og den 7mnd gamle gutten.

Pappaen vier tid til løft, kos på fang og kyss og kos + masse smil og latter til babyen.

Gutten på nesten 5år er inne i en fase hvor ALT er negativt. Han prøver å grine for å få vilja si og er generelt i dårlig humør.

Pappaen jatter med, svarer ikke alltid og virker sur og grinete. Sier: Åh, jeg er så lei ++

 

Jeg mener: Såklart er man lei, men man forskjellsbehandler ikke for det.

 

Fikk svar: Jamen han (minste) har ikke vært sur og grinete. Har bare vært blid idag.

 

For meg er det likegyldig, hva mener du?

[Patetica fåkksi]

Så han skal behandle en på 5 år og en på 7 mnd. helt likt, mener du?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at 5åringen kanskje er i et slikt dårlig humør, nettopp fordi pappan vier all sin tid til baby.

 

Nei, man skal ikke forskjellsbehandle/tilsidesette et barn fordi det innimellom er krevende. Slik er det bare å ha barn. Man kan bare ikke velge dem bort når man blir sliten og lei. Fungerer ikke slik, får du si til pappan.

[Anonym bruker]

Jeg mener at man må behandle to barn i så ulik alder forskjellig, men at det kanskje kan gjøre det verre for eldste gutten om han bare er sur mot han, mens han er blid mot babyen.

[Anonym bruker]

Såklart ikke likt, men han må enten bry seg om begge eller "la være".

 

Jeg skulle gjerne likt å sett at han kunne satt seg ned på huk og spørre opp igjen om han ikke får med seg hva 5åringen sier. Eller at han kan slutte å gå rundt og si: Åh jeg er så lei av ****. Bare mas og ++.

 

Fint at han bryr seg så mye om babyen som alltid smiler og er glad - men 5åringen fortjener og trenger også omsorgen. Den omsorgen som hele tiden blir gitt til babyen. Og ikke bare overhøre guttungen og bli sint og frustrert på ALT.

 

 

Som jeg tenker: Er jo en grunn til at han er sint og grinete for tiden, han prøver å få oppmerksomhet, men den kommer aldri.

Tvert babyen smiler eller hyler (av glede) så smiiiiler pappaen tilbake til babyen og prater med han.

 

Jeg blir så frustrert selv..

 

[Anonym bruker]

H.I forresten over

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg mener at man skal gi alle barna like mye oppmerksomhet og omsorg, men samtidig så mener jeg at det er to forskjellige individer, som har ulike behov.

 

Når det gjelder ditt tilfelle, så er det jo nesten utestegning av eldstesønnen, å det blir noe helt annet i mine øyne, som såklart er helt feil!

 

Men altså, noen barn trenger mer av det ene og det andre, mens det andre barnet trenger mer av noe annet. Å slik mener jeg man er nødt til å gjøre litt forskjell. Men ikke slik at noen av barna føler det urettferdig el.

Håper noen skjønner hva jeg mener...

 

Men igjen, din situasjon er i mine øyne IKKE ok. Det er å BE om søskensjalusi så til de grader. Dette er nok kjempe vondt for 5åringen, så jeg ville som mor først tatt en grundig prat med mannen, for å så ta en god prat med 5åringen. Så ville jeg fått mannen til å ta en prat også, slik at de får skværet opp med hverandre.

[KristineMed2Sønner<3]

Så kan det også lage en stor avstand mellom barna deres over tid, siden 5åringen gjerne vil føle at det er pga babyen at han har det slik, noe som også er utrolig urettferdig ovenfor babyen.

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!