Sååå DÅRLIG samvittighet!!!!

[Anonym bruker]

Jeg ser på disse innleggene om kvinner som er hjemmeværende...

 

Jeg syns dere er heldige som han mulighet til det, iallefall til barna er 2 - 3år så kan de begynne i barnehage.

 

Selv har vi ikke mulighet til å være hjemme med bare kontant støtte som min inntekt da vi skal bygge hus...

 

Og jeg kjenner på det at jeg får så sinnsykt dårlig samvittighet ovenfor gutten min pga dette... Vet jo at det er viktig med huset og jeg gleder meg veldig til det, men føler jeg går glipp av mye og at han burde vært eldre før han må "ut i verden på egen hånd".

 

Hva tenker dere andre om dette?

Har dere andre mødre som må ut i jobb etter permisjon også følt det slik?

 

Han begynner i bhg om 6 uker da er han 13 mnd. Han kan gå og kommer seg rundt, men er ikke så flink til å spise selv... Og han tar ikke tuttekoppen uten at jeg tilbyr ham drikke... Snakke gjør han heller ikke så han kan ikke si i fra om ting verken her eller der... Off, nei...

Noen som jobber på småbarns avd som kan si noe om hvordan dere løser slike ting i barnehagen?

[Anonym bruker]

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet!

Mange, faktisk de fleste er i din situasjon i etableringsfasen.

Dessuten tar de godt vare på ungene i bhg. jeg er kjempe fornøyd med bhg.

[Anonym bruker]

Hjemeværende mødre kvier seg for å bidra til samfunet og det er heller de som bør ha dårlig samvittighet!!

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet (selv om det er lettere sagt enn gjort!).

Datteren min begynte i bhg allerede når hun var 10,5 mnd, og det har gått kjempe flott. Det skal sies at jeg kun jobber 50% for at hun skal få litt kortere dager, men det hjelper jo litt på økonomien.

Men må innrømme at jeg nå seks mnd etter fortsatt løper å henter i bhg så fort jeg kan:)

[Anonym bruker]

Andre gjør som de vil/ må. Men man MÅ ikke bygge hus.

Om vi skal bygge må jeg jobbe,men VI valgte å ikke bygge. Ikke nå som unga er små ihvertfall.

 

Prioriteringer...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Føler det samme som deg hi. MIn lille datter, er ikke året engang. Jeg måtte begynne å jobbe da hun bare var 8 mnd gammel.

samboeren min har gjeld som jeg ikke viste noe om da vi flyttet sammen, og har ingen annen mulighet enn å jobbe fullt begge to nå.

 

sender deg en klem. Ikke godt å gå rundt med dårlig samvittighet, men man må bare bruke tiden godt. de timene man har sammen.

[Anonym bruker]

det skal du ikke ha dårlig samvittighet for, samfunnet vårt er jo lagt opp til at man må ha to inntekter og permisjonstiden er jo ikke lenger. Vi som jobber i barnehage passer godt på de små. Vi hjelper de som trenger det med maten og drikke, steller og koser med de så de skal føle seg trygge og ha det bra. Jeg var også litt bekymret for sånne ting da min lille gullklump skulle begynne, men det gikk så fint! I barnehagen der jeg jobber så er de minste kjempeflinke til å drikke masse fordi hver gang et barn er tørst så vil jo alle de andre også ha! De lærer seg også veldig fort å gi uttrykk for hva de vil og ikke vil. Har flere barn uten språk hos oss, men de bruker kroppspråket sitt og gjør seg forstått likevel. Lykke til med barnehagestarten. Det går nok bra og gutten din kommer nok til å kose seg masse med små venner og morsomme leker.

[Anonym bruker]

Prioriteringer ja...

Jeg har vokst opp i hus med hage, og unner barna mine det samme. Vi kunne sikkert ha jobba halv stilling i hvert fall en av oss og hatt råd til et lite krypinn i en blokk i en eller annen drabantby, men når vi har mulighet til eget hus med hage barna våre kan leke i, så prioriterer vi det.

Barna stortrives i barnehagen, og jeg og mannen min stortrives med å jobbe, så det er en win-win situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke du skal ha så dårlig samvittighet. Dersom dere hadde følt at han var for liten for barnehagen, så hadde dere sikkert funnet pengene til å bli hjemme et par måneder til.

 

Dessuten kommer de fleste foreldre til kort når barna nærmer seg 1,5 år. De vil leke med andre barn og utfordres på helt andre plan enn vi kan gjøre hjemme.

 

Jeg syntes det er viktigere at han ikke trenger å ha fulle dager i begynnelsen og at dere kanskje er flinke til å levere han litt senere noen dager og hente han litt tidligere dersom dere kan. Og det får man som regel til dersom man er to:)

 

Lykke til med gullungen i barnehagen, det kommer nok til å gå veldig bra!

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt spør du meg.

 

Det var meningen at jeg skulle gå hjemme med sønnen vår til han var 2 år, men han var ikke mye over året før vi skjønte at han faktisk hadde godt av å komme i barnehagen.

 

Jeg har vokst opp med en mor som har dømt barnehager og barnehagebarn nedenom og hjem i alle år. Så da jeg fikk min egen så var jeg såpass "hjernevasket" at jeg var sikker på at det beste var om han gikk hjemme med meg. Kunne vel ikke tatt mer feil i dette tilfellet.

 

Noen barn har sikkert kjempe godt av å være hjemme med mamma, men min sønn var faktisk så sosial at jeg klarte ikke å stimulere han nok hjemme. Han var i likhet med din sønn 13 mnd da han begynte å barnehagen. Og han elsket det fra dag en. I starten ville han ikke bli med meg hjem, men krabbet tilbake til avdelingen når jeg skulle kle på han.

Nå er han straks 2 år. Jeg har gått hjemme siste halvåret pga av svangerskapskomplikasjoner. Derfor har jeg hatt mulighet til å ha han hjemme noen dager her og der. Men blir det for mange dager på rad så begynner han å mase om barnehagen, noen av barna og de ansatte.

 

 

Jeg hadde så vondt i magen og dårlig samvittighet i starten, men den gikk fort over da jeg så hvor godt han trives. Jeg tror vi mødre i mange tilfeller har dårlig samvittighet for ting vi overhodet ikke behøver å ha det for.

[Anonym bruker]

Tror barn tenker tilbake på barndommen sin og husker foreldrene sine, evnt mangelen på tilstedeværelsen av foreldrene sine, mer enn det fine huset de vokste opp i..

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk! Dere er så gode å ha!!

 

Gutten min er en sosial liten fyr han også, trives veldig godt sammen med andre barn og er heldigvis flink til å uttrykke seg selv om han ikke kan snakke.

 

Til dere som skriver at man ikke MÅ ha hus eller at man ikke husker det fine huset man vokser opp i... Jeg er ikke enig!

 

Vi leier en leilighet nå, vi har ikke uteområde, bor i andre etg. og må ha vogn ol. i bilen så der er utfordringer for å få utetid hver dag, ute lek og egentlig ikke så godt egnet til småbarn. Og bare for å ha sagt det så har jeg ordnet det slik at v har ute tid og slikt hver eneste dag, har hatt det siden vi fikk sønnen vår, men det krever mer av meg med tanke på planleggging av dagen ol. og kjempe snille besteforeldre ;o)

Vi har fått en nydelig tomt av svigerforelderene mine og der vil vi bygge et hjem til familien. Vi vil ha en fast "base" som barna skal vokse opp i, hvor alt er tilrettelagt for dem både ute og inne. Det blir ikke et hus som kommer til å koste så mye at vi "bor oss i hjel", men nok til at vi skal trives der. Heller betale ned på vårt eget lån enn å betale leige.

PRIORITERINGER! Man sparer i det lange løp....

 

Til deg som jobber i bhg!

Så bra du sa det med drikken, det hadde jeg ikke tenkt på engang! He he he godt de ser på de andre ;o)

 

Jeg kommer nok til å jobbe en plass mellom 50 og 80 % for mannen min er mye borte over lengre perioder da han jobber på båt. Derfor må jeg lage det til slik at jeg kan både levere og hente selv. Mamma og pappa har sagt at de vil kjøpe barnesete til sin bil slik at de kan hente om det er nødvendig. Så det er jo veldig snillt av dem.

 

Også til deg som skriver at hjemmeværende mødre kvier seg til å bidra i samfunnet:

For noe tull!!! Det er ikke det det er snakk om i det hele tatt! Har man satt ett barn til verden har man et ønske om å kose seg mest mulig med dem selv også!! Kanskje noen er arbeidssky, men det tror jeg er fåtallet!

 

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk! Dere er så gode å ha!!

 

Gutten min er en sosial liten fyr han også, trives veldig godt sammen med andre barn og er heldigvis flink til å uttrykke seg selv om han ikke kan snakke.

 

Til dere som skriver at man ikke MÅ ha hus eller at man ikke husker det fine huset man vokser opp i... Jeg er ikke enig!

 

Vi leier en leilighet nå, vi har ikke uteområde, bor i andre etg. og må ha vogn ol. i bilen så der er utfordringer for å få utetid hver dag, ute lek og egentlig ikke så godt egnet til småbarn. Og bare for å ha sagt det så har jeg ordnet det slik at v har ute tid og slikt hver eneste dag, har hatt det siden vi fikk sønnen vår, men det krever mer av meg med tanke på planleggging av dagen ol. og kjempe snille besteforeldre ;o)

Vi har fått en nydelig tomt av svigerforelderene mine og der vil vi bygge et hjem til familien. Vi vil ha en fast "base" som barna skal vokse opp i, hvor alt er tilrettelagt for dem både ute og inne. Det blir ikke et hus som kommer til å koste så mye at vi "bor oss i hjel", men nok til at vi skal trives der. Heller betale ned på vårt eget lån enn å betale leige.

PRIORITERINGER! Man sparer i det lange løp....

 

Til deg som jobber i bhg!

Så bra du sa det med drikken, det hadde jeg ikke tenkt på engang! He he he godt de ser på de andre ;o)

 

Jeg kommer nok til å jobbe en plass mellom 50 og 80 % for mannen min er mye borte over lengre perioder da han jobber på båt. Derfor må jeg lage det til slik at jeg kan både levere og hente selv. Mamma og pappa har sagt at de vil kjøpe barnesete til sin bil slik at de kan hente om det er nødvendig. Så det er jo veldig snillt av dem.

 

Også til deg som skriver at hjemmeværende mødre kvier seg til å bidra i samfunnet:

For noe tull!!! Det er ikke det det er snakk om i det hele tatt! Har man satt ett barn til verden har man et ønske om å kose seg mest mulig med dem selv også!! Kanskje noen er arbeidssky, men det tror jeg er fåtallet!

 

[Anonym bruker]

23:44

Husker du barndommen din fra du var 1 år gammel?

Du skal vel ikke sende barna dine på skolen heller du da, siden det vil gi mangel på tilstedeværelse av foreldre.

[Anonym bruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ikke være lenger hjemme.

Om ikke ungen spiser og drikker selv hjemme tar det ikke lang tid i barnehagen før den gjør det. De voksne hjelper til, tilbyr drikke osv ofte. Men det er ikke en voksen til hver unge, så ungene må vente på tur og da finner de fort ut at det er enklere å prøve seg litt frem mens de venter. Da er plutselig den koden knekt.

 

Selv var jeg lenger hjemme med ungene, jeg begynte å jobbe når ungene var 6mnd men jeg jobbet ikke så mye og jobbet når min mann var hjemme så ungene trengte ikke å begynne i barnehage så tidlig. Min mor jobber i barnehage og hun sa jeg ikke skulle hjelpe ungene så mye når de skulle spise. De blir "late" om de får for mye hjelp til slikt, så man må finne balansegangen. Og når ungene sitter og spiser sammen spiser de bedre enn når de er det eneste barnet sier min mor.

 

I barnehagen der ungene mine går har de mat i barnehagen og fra de er 2/3 år lærer de seg å smøre sin egen mat. Må si jeg ble skikkelig overrasket hvor flinke de små var da jeg var der på innkjøring med ungene. Så dette er noe de jobber masse med i vår barnehage, de får masse hjelp men må prøve selv først. De minste prøver og øver seg, for det er stas å kunne klare det selv.

Hos oss er det brødmåltid på formidagen og på ettermiddagen er det litt forskjellig. De som ikke spiser brød får grøt, de er veldig fleksible og måltidet er en hyggelig og koselig avbrekk. Mekerlig nok så er det stille rundt bordet også, ikke mange unger som prater og tuller.

 

Syns ikke du skal ta noen sorger på forskudd, som sikkert ikke kommer til å komme. Små barn har det godt i barnehage de også. De små hos oss har det hvertfall kjempe godt. (har vært foreldrekontakt og su.kontakt i noen år, og ikke en eneste klage viser vel at barnehagen dekker behovene som er)