Må få ut litt frustasjon.

[Anonym bruker]

Å være foreldrer er ikke lett, og vi har jo akkurat startet på foreldrerrollen, hvordan skal dette gå? :s

 

Vi har hatt gode rutiner fra dag 1, som har fulgt barnet og justert seg fint etter han. Egentlig vært ganske heldig, for han har selv justert måltidslengder og søvn med litt hjelp fra oss. Så snudde det helt, vi var sikkert ikke konsekvente nok. Uansett, nå må vi plutselig lære babyen på 7mnd å sovne av seg selv natt og dag, sove i egen seng, og den siste at han ikke skal opp og i stua\leke osv når han våkner om kvelden. Jada, vår feil alt sammen, føler meg nesten mislykket. Men var noen kvelder der han var syk, da fikk han komme opp for kos og trøst.. Så etterhvert lek når han var bedre. Skøyt oss selv i foten der ja. Men var enklere å bare ha han oppe. Så var det jo selvsagt mye enklere å la han sove i vår seng om natta istede for å få han til å sovne av seg selv i egen seng 3om natta. Alt henger og sammen da.

 

Men nå er det nok. For egen del og hans del så må vi få en slutt på dette. Skal klare dette uten skrikemetoder, men kanskje noe ala opp ned.. Noe vi allerede gjør, skriker han, så tar vi og roer han så ned igjen, men har nok gitt oss for lett.. Så ikveld skal kampen om kvelden taes. Han skal ikke opp av senga og ut i stua! Så får vi ta de andre kampene litt om en an. Phu.

 

Gi meg styrke.. Eller ett råd på veien.

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv. Vært syk her også og har kommet opp til oss og skriker nå når vi legger hun ned. Er nå vant til å komme opp. Så trenger råd her også

[Anonym bruker]

Ikke føl deg mislykket. Jeg har en sønn på 4 år, å søvn og mat forandrer seg ofte. Sjeldent et barn sover like godt hele tiden. Her ble ting bedre ved 1 år, så hadde vi et halvår med bare tull og tøys ved 1,5 års alder igjen. Nå har han lagt seg som han pleier i et par år, men nå tuller han litt igjen. Jeg har gitt opp å stresse med det, for jeg vet at det går seg til etterhvert.

Nå er jo sønnen min litt større, så nå snakker vi jo sammen, å han forstår.

 

Men når han var mindre måtte jeg sitte ved senga, bevege meg mer og mer ut av rommet.

Går man ut av rutinene som ved sykdom f. eks., så vær på plass med rutinene med en gang barnet er friskt. De forstår kjapt.

 

Men klart, men blir fryktelig frustrert.

[Anonym bruker]

Bare å være standhaftig et par døgn, så får du nok kveldene tilbake.

Hadde samme problemet her.

Gikk inn hvert 5 minutt og gav henne smokken -

Nå er det ingen protester lengre, og kveldene er mine igjen:)

 

 

[Anonym bruker]

Det verste har egentlig vært det at noe har funket, så plutselig så funket det ikke lengre, og da aner man jo ikke hva man skal gjøre.

 

Det med å komme i gjenge etter sykdom er smart, men vanskelig. Men skjønner at vi må være litt tøffere der. Vi har en rutine på at vi står opp på samme tid uansett hvordan natta har vært, og det tror jeg hjelper litt hvertfall. Håper hvertfall det.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve, men merker at kampen om natta er den verste. Jeg er ikke ett nattmenneske, og er så trøtt at det er mye enklere å bare ta han i vår seng.

Men må jo bare prøve.

[Anonym bruker]

Men de som sier man skal gå inn etter noen minutter, lar dere de ligge å skrike da? Det kommer jeg aldri til å gjøre, uansett. Jeg vil heller være sliten å lei enn å høre på hun skrike seg i søvn. Hun kan skrike så mye at hun til slutt brekker seg, så da tar jeg hun heller opp!

Ikke hi

[Anonym bruker]

Jeg er ikke for noen skrikekur. Ikke at jeg kan så mye om emnet heller. Så her hører jeg etter på skrikingen.. Er det grining\skriking så går jeg inn med engang for å roe han, for hvis ikke blir han hysterisk, og jeg tror det da blir vanskeligere for han å sovne. Sutrer han, så venter jeg for å se om han roer seg. men om dette egentlig har noe bra for seg aner jeg ikke, for er jo ikke alltid han sovner.. Da ender det jo med at vi må bysse han i søvn eller tar han med i stua. Mulig vi gir oss for lett.

 

HI..