Føler at jeg ikke har noen kontroll lenger og at jeg ikke fortjener å ha barn. Hvorfor er alle andre så tolmodige? (langt og rotete)

[Anonym bruker]

Jenta mi på 8 mnd har i det siste blitt skikkelig sutrete. Hun har ALLTID vært en jente med supert humør. Har alltid slitt litt med dagsovingen, men det har vært overlevbart. Ikke noe jeg har sett på som et stort problem, det tar litt tid, men hun sovner etter litt kos og opp og ned av sengen.

Men ja, nå har hun blitt sutrete, skriker når jeg legger hun på gulvet og skriker når hun ikke får viljen sin. Og tålmodigheten min blir bare mindre og mindre. Hun vil ikke sove på dagen i det hele tatt og når hun endelig sovner sover hun bare en halvtime og er stuptrøtt når hun våkner igjen.

Må jo ha hun med overalt nå siden hun skal stå overalt. Så mat og toalettbesøk må skje FORT. Jeg har ikke gjort noe for at hun skal begynne å gråte, men begynner å tro nå at det er meg det er noe galt med. Når mannen kommer hjem er hun i godt humør. Tror rett og slett ikke hun er glad i meg. Vi synger, leser, leker og krabber rundt sammen på gulvet, men tror ikke det er nok. Vi koser også masse og hun pleier å sove på meg. Men når hun skal sove så funker det ikke med sang eller kos og da strekker ikke mor til. Blir så trist og føler jeg har "ødelagt" babyen min.

Beklager et meget rotete innlegg, men er så forvirret og sliten nå.

Har alle barn som sovner med en gang og er blide hele tiden?

[Anonym bruker]

Hold ut, vær positiv og tenk at dette er en fase som går over.

Det er slik og være mamma. Ting blir bedre, og nye små ting vil alltid dukke opp. Prøv og ha tolmodighet:)