Jeg har fått et så dårlig forhold til 7åringen min!! Trenger hjelp!!

[Anonym bruker]

Han respekterer meg ikke i det hele tatt.... blir jeg sint, så ler han av meg. Blir som regel til at han får time out på rommet, men kommer ofte ut og skylder på at han må på do osv. Da sier jeg at han får gå inn igjen, for han kan gå på do når han er ferdig!

Da bråker han og lager drama... Men blir sittende.. Når jeg slipper han ut, ber jeg han unnskylde seg og spør han om han skjønner at dette er dårlig oppførsel. Da ler han mens han sier unnskyld, og kommer med samme greia hver gang: Ja, men... jeg vet ikke hva jeg skal finne på!

 

Den setninga der er standard altså... sier det samme hver gang...

 

Uansett hva vi gjør, så skal han lage uhygge, akkurat som han VIL ha meg sint...

Om vi så spiller spill, lager mat/kaker osv, så skal han ødelegge ved å lage trøbbel enten med meg eller lillesøstra på 4 år. Jeg blir så lei av dette!

 

Leggerutinene er like tragiske... jeg må be han 500 ganger om å gå på badet og gjøre seg klar, men neida... til slutt blir jeg sint, og da går han ut, men drøyer likevel tiden. Når han legger seg kan han drive på i opp til 2 timer og bråke og styre på... roper på meg for alle slags dumme ting, enten er han tørst, varm, kald osv osv...

 

Er det oppmerksomhet han vil ha?? Skjønner jo at det må være noe sånt, men han ødelegger det jo bare så fort vi skal kose oss sammen... alltid...

 

Jeg har snakket rolig med han utallige ganger om at jeg blir lei meg når han oppfører seg slik, og spør han om han liker at jeg er sint... Da fniser han bare og syns det er pinlig osv...

 

 

Men det blir ingen endring...

 

Nå har jeg truet med at det ikke blir tv-titting i morgen, pga oppførselen i dag... Og det skal jeg holde meg til.

Er veldig fristet til å legge bort kalenderen også, for han slenger med leppa at han ikke trenger tv for han har kalenderen... (Prøver å tøffe seg!)

 

Nå er jeg helt utslitt av han... ødelegger forholdet mellom oss, og ikke minst lillesøsteren som alltid må stå i midten....

 

Trenger seriøst gode råd nå, for nå er jeg helt fra meg... orker ikke å ha det slik mer!

 

(Verste er at jeg har vært inne på tanken å la han bo med faren en stund, men får dårlig samvittighet bare ved tanken... vil jo ha barna mine hos meg, men forholdet mellom meg og sønnen min er så utrolig dårllig nå at jeg er helt utslitt)

 

HUUUUUUFF!!!

[Anonym bruker]

dytter.... jeg trenger sårt råd!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes utrivelig ut. Forhåpentligvis er det bare en fase, han kan jo være litt prepubertal eller noe? Nei, jeg skal ikke leke ekspert på dette området i det hele tatt, men ville dytte litt for deg og håpe noen kan komme med gode råd.

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

Det der hørtes akkurat ut som 3-åringen min!

 

Ikke noe trøst for deg, men du er hvertfall ikke alene, hehe..

 

Dessverre ingen gode råd, da jeg selv sliter litt til tider, men sender en klem likevel.

 

(Nå er det vel kanskje litt værre for deg, iogmed at min har kommet i trass-alderen og er såpass mye mindre.)

[Hufsla]

uff, det skal ikke være lett :-(

 

Om der finnes foreldreveiledningskurs der du bor, så gå på ett:-)

 

Mitt tips er enkelt, og kjempevanskelig. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å få ønsket reaksjon. Ikke gi han den! Overse han totalt, om det er mulig, men ikke vis han at du er sint. Selv om du koker inni deg, så forsøk å smile mens du plasserer han i time-out. La han sitte til han er ferdig der, han kan gå på do etterpå. Om han flirer og ler av deg når han ber om unnskyldning så sett han tilbake i time-out. Han skal vise respekt for deg (og motsatt!!) Jeg ville tro at når du har holdt på ditt mange nok ganger så skjønner han tegninga.

 

Forebered han på ting som skal skje. "Når det programmet er slutt skal du...." "Om fem minutter skal vi reise" "Nå må du avslutte leken, og begynne å rydde." Gi han instruks, istedet for spørsmål. Om du stiller spørsmål må du forholde deg til svaret han gir. Derfor, ikke la han velge om han ikke kan velge.

 

Vent ti sekunder før du gjentar instruksen om han ikke gjør det han ble bedt om, de trenger litt tid på å reagere. Og takk han så fort han gjør mine til å gjøre det han skulle.

 

Gi helst beskjed om hva han SKAL gjøre, i stedet for hva han IKKE skal gjør. Sitt rolig, fremfor ikke sitt så urolig. Snakk lavt, fremfor ikke skrik. Osv...

 

Vær veldig oppmerksom, slik at du kan rose han for det som er bra. "Du har så god bordskikk, det er veldig bra" "Så fint du leker nå, du er god på å finne på ting" "Så bra at du hjalp lillesøster med ...."

 

En gang dere er rolige begge to kan du ha en slags medarbeidersamtale med han. Spør om det er noe spesielt han har lyst til at dere skal gjøre i morgen, til helgen eller noe, og gi han en GOD grunn til at det evt ikke kan gjennomføres, eller gjør det. Du kan også si " Det høres ut som en god ide! I morgen har vi ikke tid, men til fredag kan vi gjøre det.

 

I forhold til legging kan dere lage et belønningskjema. Ikke ta hele prossesen med en gang, start med f.eks pusse tennene. Gi han kryss e.l. når han gjør det uten protester, og la f.eks tre kryss føre til en premie. Enten noe han ønsker å gjøre, eller noe du har pakket inn. Etterhvert som det går greit kan dere ta med mer. F.eks at han går greit på rommet, videre at han legger seg greit, og til slutt at han ikke står opp igjen. Men han må vite hva som forventes på forhånd, og hvor mange kryss som gir premie. Det kan bli flere etterhvert, men start med så få som mulig, slik at han kjenner at det nytter.

 

Jeg vet at det funker, men det er vanskelig å kontrollere temperamentet sitt;-)