Litt inspirert av innlegget under angående kjønn..Jeg kan helt ærlig si at jeg ønsket meg en..

[Anonym bruker]

Liten jente første gangen. det gjorde samboer også da det i hans familie nesten kun er gutter.

i vår familie er det mest jenter så det var ikke derfor jeg ønsket meg en jente, men jeg alikevel så var ønske om en jente veldig sterk, om det var kjolene og hårpynten eller det at jeg og min mor har et godt forhold..det vet jeg ikke..men jeg ble overlykkelig og kunne nesten ikke tro det når UL viste en jente!

 

Jeg kan også med hånden på hjerte si at de fleste av mine venniner ønsket seg jente og de som fikk jente ble veldig glad...

Jeg har møtt folk som sier det er likegyldig hva kjønn de for altså, men jeg har aldri møtt noen som sier at de ønsker seg sterkt en gutt...(men det finnes nok det også altså)

 

Når det er sagt så hadde jeg blitt like glad i en gutt, det vet jeg!

Når jeg ble gravid andre gang så håpet jeg også på en jente men da mest av praktiske årsaker (arve klær etc) og så har jeg et godt forhold til min egen søster og tenkte at de hadde jo vært litt stas med 2 søstre og at de kanskje blir gode venner..jeg har også en bror og vi har et godt forhold altså, men søstre blir kanskje venner på en annen måte med tanke på at samme kjønn ofte tenker litt likt..

 

Jeg viste ikke kjønnet, og alle sa at de trodde jeg fikk en gutt..men ut kom en liten jente, og mine 2 små jenter er kjempe gode venner

 

Hva ønsket dere , helt ærlig?

[Anonym bruker]

Nå er det forskjell på å ønske seg noe, enn å bli skikkelig nedfor om man ikke får ønsket oppfylt..

 

Men jeg ønsket meg også jente første gangen jeg var gravid (men har alltid ønsket meg en av hver).

Når de sa gutt på ultralyd, så hoppet jeg nesten av glede.. JEG skulle få en SØNN

Og lykken var kjempestor når han kom til verden

 

Andre gangen var det ikke så viktig hvilket kjønn det ble, men ble glad for at jeg fikk jente.. Nå har jeg en av hver, som jeg alltid har ønsket meg, kan ikke bli bedre enn det

 

Skulle jeg fått en unge til, så ønsker jeg meg faktisk en gutt til

Kanskje fordi jeg er mest "vant" til det nå, samt at jeg har vel ett litt sterkere bånd til gutten min, fordi han mistet sin pappa som baby og jeg mistet min kjære.. da ble vi to alene, og var alene 1 år eller mer..

 

Dessuten, gutter er herlige!

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg jente første gang, og ble skuffet når ul viste gutt. Var skuffet nesten en uke før det gikk over. Fikk verdens beste sønn.

 

Andre gang ønsket jeg meg også jente, men ikke så sterkt som første gang siden jeg tenkte på fordelene ved å få gutt (arve klær, to gutter som kunne leke sammen osv). Fikk jente og er overlykkelig for å ha en av hver.

 

Dersom jeg skulle få en til ville jeg ønsket meg gutt, for de er bare så herlige!

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg veldig en jente begge ganger, og fikk det:) Har inntrykk av at de fleste kvinner ønsker seg en datter.

[Anonym bruker]

Ja det inntrykket har jeg også.

Ønsket meg også datter nummer 2, men turde ikke si det høyt, men ble også veldig glad:)

Synes 2 jenter er perfekt:)

HI

[Anonym bruker]

Veldig glad for at nummer 2 ble en jente også ja, har alltid drømt om å få to døtre! Praktisk i forhold til å arve klær og utstyr, og tipper at de får et godt søsterforhold etterhvert:)

[Anonym bruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at ønsket om jente var sterkt første gang jeg gikk gravid. Grunnen? Både jeg og barnefar kommer fra guttedominerte familier; han har en bror, jeg har 4, han har et par kusiner og en haug med fettere, jeg har kun fettere. osv (dere skjønner kjønnspreget). Ble ørlite skuffet da vi var på ultralyd og fikk vite at det mest sannsynlig var en gutt i vente (sønnen vår var lite medgjørlig på ultralyd), men er i dag verdens stolteste mamma til en herlig gutt på 4 Ville aldri har byttet ham ut!

 

Andre gangen var også ønsket om jente til stedet, og jente fikk vi.

Er gravid med nr.3 og venter jente nr.2 nå, synes selvsagt det er kjempestas med enda ei jente, men blir også litt trist med tanke på at vi ikke kommer til å få en ny sønn ettersom vi begge er enige om at dette er vårt siste barn. Hadde vært morro med enda en gutt

 

Men heldig er jeg; fra jeg var liten ønsket jeg meg 1 gutt og 2 jenter og snart har jeg det også. Det viktigste er uansett at barna er friske og raske og heldigvis er alle våre 3 barn friske og raske

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg sterkt jente da jeg var gravid, men hadde en følelse av at det var en gutt. Jeg begynte å gråte av glede da jordmoren sa det var en jente.

Skal sies at jeg visste at jeg kom til å bli alenemor for barnet mitt, og jeg tror kanskje at mye av grunnen til at jeg ønsket meg jente var nettopp det?

Kan ikke sette fingeren på det. Jeg har alltid, og har fortsatt et veldig nært forhold til min egen mor og min søster, anser de to som mine beste venner, og de eneste personene jeg virkelig stoler på. Datteren min og jeg har et veldig tett bånd, muligens fordi jeg er alene med henne. Men kjærligheten, hadde jeg garantert følt uansett kjønn.

Hvis jeg en gang i fremtiden skulle få et barn til, ønsker jeg meg jente.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et sterkt ønske om en gutt Sa til alle at jeg trodde det var jente før jeg var på UL for å dempe skuffelsen jeg var redd jeg skulle få. Jeg hadde da to gode venninner som var gravide samtidig, og begge fikk vite at de ventet guttebarn. Husker jeg var såå trist, for da var oddsen for at jeg også fikk gutt mindre. Lykken var stor da jeg fikk vite at jeg fikk bli guttemamma Hadde nok ikke brutt sammen i gråt om det var jente, men ingen tvil om hva jeg ønsket meg mest.

Neste barn har jeg ingen store ønsker for, men hadde vært moro med en gutt til

[Anonym bruker]

Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke hadde noe ønske om verken gutt eller jente. Jeg hadde ikke planlagt å bli gravid, kjente nesten ingen med barn og var veldig ukjent med alt. Da jeg fikk vite at det ble en gutt syns jeg det var stas. Kommer fra en familie med mye jenter, har to søstre selv blant annet. Mine foreldre syns også det var veldig gøy å endelig få en gutt. Han var en tjukk, god og nydelig baby og jeg ble i det hele tatt veldig fornøyd med alt etter at jeg hadde kommet over sjokket over å bli mor.

 

Andre gang håpet jeg det ble en jente, men bare for variasjonens skyld, fordi jeg tenker det er kjekt å ha prøvd begge deler. Det ble en gutt til og jeg har aldri noen gang vært skuffet over det.

 

Tredje gang (denne gangen) håpet jeg det ble en jente av samme grunn som over, pluss at jeg sliter veldig med å finne på enda et guttenavn! Denne gangen ble jeg litt skuffet med en gang fordi jeg vet at jeg da aldri vil få "prøvd" en jente. Man har liksom ikke uttalelsesrett i samfunnet om man ikke har erfaring med begge deler virker det som. Akkurat det irriterer meg litt.

 

Men det som er mest plagsomt når jeg forteller at jeg venter gutt nr 3 er egentlig alle som syns synd på meg. Det forstår jeg virkelig ikke. Det virker som om det er et skikkelig nederlag å få tre gutter. Det er ikke få ganger jeg har fått kommentarer som "ja, da blir det vel ikke lenge til nr fire!". Hallo? Jeg har til nå to, store, flotte, friske, fantastiske gutter og satser på at neste blir likedan. Jeg er jo utrolig heldig og kan med hånden på hjertet si at jeg lever helt fint uten noen jente. Mulig jeg er rar?

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg sterkt en gutt. Vet ikke hvorfor, men jeg har bare alltid sett for meg å ha en liten gutt og passer å være guttemamma. Ble kjempeglad da jeg fikk vite på UL at det var en liten en med tut der inne Ville nok blitt glad for jente også, selvsagt, men ønsket meg helt ærlig en gutt og følte det på meg at det var det det skulle bli allerede før jeg ble gravid.

[Anonym bruker]

Har alltid sett for meg at jeg er guttemamma jeg og.

- Når vi fikk vite at det ble en gutt, var jeg likevel aller mest glad for at alt så ut som gutten vår var FRISK!

[Anonym bruker]

I begynnelsen ønsket jeg meg en jente. Da jeg fikk en sterk guttefølelse rundt uke 7-8 ble jeg nesten skuffet, men når jeg ble vant til tanken, begynte jeg å glede meg stort til å få en gutt. Jeg tror jeg hadde blitt litt skuffet hvis ultralyden viste jente, fordi jeg hadde sett for meg alle de morsomme tingene jeg og gutten skulle gjøre, alt jeg skulle lære han om jenter, alle de kule lekene jeg kunne kjøpe, og alle de tøffe klærne. Men jeg hadde nok blitt like glad i en jente, og gledet meg like mye - jeg hadde bare trengt litt tid på å bli vant til tanken igjen.

 

Men jeg fikk en gutt da, hehe. Han er akkurat like tøff som jeg så for meg

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært likegyldig til det med kjønn, men har vel alltid tenkt at hvis jeg kunne velge liksom, har jeg villet ha gutt først, så jente Og sånn blir det nå faktisk, har en gutt fra før, og en jente i magen.. Men hvis det skulle vise seg å være en gutt i magen hadde jeg blitt overlykkelig over det også, vet jo at gutter er fantastiske