jeg er mann, stefar og samboer ønsker råd barneoppdragelse

[Anonym bruker]

har flytta sammen med drømme dama, og har tatt vell imot hennes datter.

stortrivest sammen med dem, men syns det er vanskelig vite hvor jeg kan være med sette grenser være rollemodell for barnet. ville gjerne hatt fleres syn på saken slik at vi da kunne diskutert det mer sammen her hjemme. trenger vite hva jeg skal diskutere før situasjonen er her, håper noen forstår :-)

 

tenker også etterhvert på egne barn, ønsket meg i utgp tre men er usikker siden hun har en fra før, om jeg da skal si stopp ved to. når kunne det vert lurt fått mitt første barn, og hvordan unngå min ste datter bli sjalu?

[Anonym bruker]

Sjalu kommer stedattera di til å bli, det hadde hun blitt om du hadde vært faren også.

Når dere skal få barn, kommer an på når dere har lyst å få barn, det samme når det gjleder hvor mange barn dere skal ha. Det får man ta som det kommer.

Klart du skal snakke med dama di om oppdragelse av hennes barn, og det er supert å få tenkt seg litt om, snakke med andre i tilsvarende situasjon om hvor problemområdene virkelig er.

Men det er vanskelig å si generelle ting om tema, du må komme med eksempler, så kan diskusjonen komme i gang.

Svarte på alt i omvendt rekkefølge.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er denne jenta? Det er nemlig viktig med tanke på hvor involvert du skal være i oppdragelsen av henne. Er hun under 4 år, så står du neeesten på linje med mor. Dersom hun er over, så må du gjøre som mor sier.... hehehe.. høres sikkert teit ut, men barn er litt vare i hvem som skal oppdra dem(hvem som har rett til det) når de blir litt eldre enn småbarnsstadiet.

 

Vent med eget barn til du har et godt og naturlig forhold til jenta. Det kan gå fort, men kan også ta litt tid.

 

For å unngå sjalusi, så er det egentlig bare å involvere jenta mest mulig som "hjelper" til det hun er gammel nok til. Er hun gammel nok til å klare bleieskift, så la henne få gjøre det(under oppsikt). Er hun så liten at det å finne frem bleien er nok, så la henne gjøre det. Og ROS - massevis av det, når hun klarer oppgaven - "hva skulle vi gjort uten deg, flinke hjelperen vår" f eks

 

Og du - ikke betegn de barn du og din kvinne får som halvsøsken til jenta. De er for henne helsøsken siden de bor i samme hus Søsken, helt enkelt

[Anonym bruker]

Det er foreldrene som er oppdragerne. Så i dette tilfellet er det mor som er oppdrageren og du skal følge hennes regler i forhold til dette barnet.

 

Er du ikke enig må du diskutere dette med mor bak lukkede dører og ikke irettesette ungen.

 

[Anonym bruker]

meg igjen :-)

 

ser jeg kunne fått med litt mere i første innlegget så skal prøve få med mer her. vi bruker ha jevnlige diskusjoner om oppdragelsen av jenta, begges innitiativ. vi syns dette er en god løsning for at vi ikke skal overkjøre hverandre eller for å komme i forkant av ting og være enig når det står på. som eks hva som skal til for å fortjene lommepenger, når vi skal dra på lekeland og alt mulig annet, både smått og stort.

 

vi ble sammen da jenta var tre, så jeg har vert med på avvenning av smokk, bleie, innføring av flere rutiner ol. hun begynner på skolen til høsten, så vi har vert sammen en tid og har fars følelser for henne!

 

kommer absolutt ikke til å katigorisere dem som hele/ halve barn! men bruker det uttrykkene her bare for å skille her inne.

 

vi er som smått igang med en ny diskusjon (ingen ting negativt) og ønsker bare få andres innspill for og eller mer tenke på. ønsker det beste for meg og jentene mine!

 

hmm lurer blandt annet på:

hvor lenge er det naturlig at jeg ser jenta naken, tenker da i forb med bading på kveldstid. gjør ikke noe nummer av det, men har startet å lure litt på det.

 

hvor skal jeg/vi sette grensen ved legging

 

hvordan blir overgangen fra barnehage til skole

 

har dere gennerelle tips til meg som ste pappa

[Anonym bruker]

hvorfor svarer du meg så krast?

 

er vell nettopp derfor vi jevnlig ønsker å diskutere hva og hvordan! både jeg og mor irettesetter henne, er det noe vi er uenig om diskuterer vi det uten jenta til stede. har vi behandlet henne urettfersig sier vi til og med unnskyld til henne og forklarer hvorfor ting ble så dumt.

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Har jenta noen biologisk pappa?

 

Om du bor sammen med jenta og moren er det klart du har noe du skulle ha sagt du også. Du er en ekstra-pappa for jenta og du kan være emd å oppdra helt klart! Jeg vokste opp med min mamma og stefar og stefaren min har vært mye m er pappa for meg enn biologisk pappa. Han har satt regler å grenser for emg på lik linje som mamma, men aldri overkjørt henne. Men som du ønsker, diskuterte de seg im ellom.

Det var bra for emg at stefaren min tok så stor del i oppdragelsen av meg, da forsto jeg han så på meg som egen datter.

 

Flott du tar så godt initiatvi her syntes jeg! Forstår det kan være veldig vanskelig å være stefar og egentlig ikke skal ha noe å si som mange mener... Har ikke noen konkrete råd desverre. Bare at komunikasjon er GULL!

[Anonym bruker]

Jenta har vel en far som har noe han skulle ha sagt også?

Jeg syns det er bioforeldre som i fellesskap skal bestemme hvordan ungen skal oppdras. Disse bør også prate om i hvilken stor grad og hvordan steforeldre skal inkluderes i oppdragelsen.

 

Jeg hadde i hvert fall blitt utrolig skuffet om det ble slutt mellom meg om mannen, og han avtalte kun med STEmor hvordan unga våre skulle oppdras.

[Anonym bruker]

jo så klart har jenta en biologisk far. vi prøver etter evne å la henne få ha kontakt med henne, men ikke lett siden han knapt viser innteresse!

 

han har gjennom hele barndommen hennes (så langt) knapt vert tilstede i hele tatt. tar skjelden innitiativ til å ha jenta, og vi/mor vil ikke levere barnet til en mann som knapt bryr seg.

faren har aldri tatt innitiativ til å snakke om felles regler, eller oppdragelse gennerelt. vet gennerelt lite og ingenting om jenta, som eks hva hun spiser til midag, hva vennene heter osv.

 

derimot er han veldig på å la meg ta ansvaret bådet sykisk og økonomisk for jenta, har gitt uttrykk for dette flere ganger i forb med levering henting, vi har gått sammen flere ganger.

 

vi snakker aldri negativt om han ovenfor jenta og lar henne få ha et positivt forhold til han. for all del han kan være snill og kjekk, men vi voksne mener han oppfører seg mer som en snill storebror/ onkel som skjelden kommer innom

[Anonym bruker]

Det med når du skal slutte å bade eller være sammen med jenta når hun er naken, så kan det være lurt å slutte når hun begyner å vise ubehag rundt det. Når hun prøver å skjule seg eller blir sinnt når du kommer inn på badet.

Det aller beste er om hun klarer å stelle seg selv, og at du bare finner fram klær, handduk osv til henne, og så banker på og skjekker hvordan det går. Gjerne høre med henne om det er greit du kommer inn, og om hun trenger hjelp til noe. Som f.eks hårvask. Da kan det være greit å ha skum i vannet slik at hun skjules litt mens du vasker håret hennes. Eller gi henne en vaskeklut eller liten håndduk hun kan ha over seg i vannet. Ikke gjør noe stor sak av det, men bare gi den til henne før hun går i vannet og si hun kan leke med den og da tar hun den over seg selv om hun føler for det mens du er der.

Dette er slikt du må se ann, noen barn er det helt greit for at man er sammen med dem naken til de er ganske gamle, mens andre synes det er ubehagelig tidlig.. Du kan også snakke med moren om dette, og høre hva hun synes.

Tror ikke det er så stor forskjell på om du er bio far eller ste far på det området.

 

Om det å få barn sammen med kjæresten din er noe dere må finne ut av selv.. Dere har nå vært sammen en god stund ser jeg, og jeg synes ikke det er rart om dere ønsker å få barn sammen nå.

Viktigste er å snakke med jenta om dette, at hun skal få bli storesøster, og fortelle henne masse positive ting om det å være storesøster. Da tror jeg jenta kommer til å glede seg og bli veldig glad for en lillesøster eller lillebror..

Ha henne med på stell og ting hun mestrer med babyen når den er kommet, og skryt masse av henne. Bruk også tid sammen med henne alene, både du og mor.. Slik at det ikke bare er babyen som får alenetid med deg og moren.

 

Du skal ikke tenke så mye på at du er stepappa, du har trossalt vært der for henne lenge nå og da er dere en familie.

Du burde ha de samme rollene som en bio pappa ville hatt, men dette er klart du må snakke med moren hennes om.. Hør hva hun mener og bli enige:)

 

Håper dette var noen gode råd.

 

 

[Anonym bruker]

takk for saklige råd og oppmuntring :-)

 

samboeren min har sagt det samme, at jeg skal se det ann på hvordan jenta selv reagerer. er helst mor som hjelper med hårvask og slikt, men noen ganger faller det på meg. synest det er mest vanskelig siden hun ikke er helt min, vil ikke trokke over noen grenser!

 

i starten av forholdet holdt jeg tilbake fordi jeg mente vi trengte bo sammen, bli bedre kjent før vi gikk så langt. det siste 1,5 året har vi egentlig ønsket prøve men har satt det på vent pga økonomien, vi har vert arbeidsledig begge to periodevis og slitt litt pga det. håper vi kan prøve på alvor nermere våren.

 

vi er ganske enige om hvilken rolle jeg skal ha ovenfor jenta, så blir ganske sjokert over enkeltes komentarer om at stepappa overhode ikke har noe han skulle sagt eller gjort uansett!

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som har sagt at stepappa overhode ikke har noe han skulle ha sagt eller gjort?

Men det er en kjensgjering at steforeldre har langt flere plikter enn rettigheter, sånn er det bare. Det ER mor og far som bestemmer over barnet, og sånn må det også være, det virker som du blir litt snurt over dette faktum. Du hadde vel heller ikke likt at fremmede skulle ha større innvirkning på DITT barn sin oppdragelse, enn deg selv?

I deres tilfelle så er ikke faren involvert i datterens liv i særlig stor grad virker det som, så da stiller jo ting seg litt annerledes.

Du virker veldig engasjert og interessert i å gjøre ting riktig, så dette kommer helt sikkert til å gå av seg selv til slutt.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt både stefar og stemor. I begge tilfeller syntes jeg det var naturlig om de hadde engasjert seg i oppdragelse, noe de gjorde. Klart du må ha noe du skulle ha sagt. Hvis du ikke har noen formeninger kommer snart drømmedama til å klage over at du ikke viser interesse nok for barnet hennes

 

Det jeg opplevde som sårt i barndommen var da far behandlet barna til den nye "drømmedama" mye bedre, i mine øyne, enn meg og søsteren min. Som voksen som tenker tilbake er det snakk om ting som voksne ser på som småtterier, men barn henger seg opp i sånt.

 

Rollemodell blir du nok uansett når dere bor under samme tak. Tenk over hvilke verdier du synes det er viktig at barnet "arver" av deg og stå for dem i stort og smått så godt det lar seg gjøre. Vær en tydelig person som barnet føler det kan stole på.

 

Når det gjelder antall barn så må du nesten diskutere det med samboeren din Hvem vet, kanskje hun kunne tenke seg fire totalt hun også? Eller kanskje dere skal ta et barn om gangen? Kanskje hun vil vente og se til at jenta hennes venner seg til å ha deg som "pappa" først før det blir flere barn å ta hensyn til. Sjalu blir hun nok uansett.

 

Mitt beste råd er at når dere får en liten en så tar du og ordner med babyen litt hver dag sånn at mor kan tilbringe litt tid alene med eldstemann