Planlagt gravid, 11 uker på vei, men vurderer abort...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Kjæresten min vil ikke at jeg skal ta abort. Men er i en vanskelig situasjon. Jeg har en diagnose som gjør meg veldig ustabil følelsesmessig, og som gjør det kjempevanskelig med forhold. Selv om jeg elsker kjæresten min, er det mye krangling og opp og ned. Jeg reagerer for småting og alt er veldig slitsomt.

Også bor vi langt vekk fra all familie og har ett veldig lite nettverk. Har en sønn fra før, så vet hva det vil si å ha barn. Elsker han, men synes det er utrolg slitsomt å være mor. Derfor jeg faktisk har begynt å tenke på abort. Kanskje sånne som meg ikke burde ha barn? Jeg har ett, hvorfor få fler om jeg er usikker på at jeg klarer av det? Vil barn(a) lide pga min sykdom og ustabilitet?

Skal egentlig mye til for at jeg synes abort er et alternativ, og hadde aldri trodd jeg skulle vurdere det. Føler meg fantastisk dum for at dette barnet faktisk var planlagt, og at jeg nå sitter med disse tankene.

Fortvilet her...

[Anonym bruker]

Mulig du ikke burde hatt barn, men hvorfor i pokker planlegge å lage et barn for så å drepe det???? finnes ikke synd på deg hvert fall

[Anonym bruker]

b

[Anonym bruker]

Skjønner det kan være vanskelig,men kan du ikke kontakte rådgivningstjenesten for gravide Amathea? De vil hverken oppfordre deg til hverken det ene eller andre, men gi deg råd. Har selv vært hos dem og fikk masse støtte til og ta det rette valget. For meg ble det rett og beholde barnet!:-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Om du bestemmer deg for å ikke beholde det, så vil jeg bare minne om at adopsjon er et alternativ også. Bedre enn å ta livet til et barn du planla og egentlig ønsket deg. Jeg synes du skal ta kontakt med noen som kan hjelpe deg allerede i morgen. Dette må du ikke slite med alene. Lykke til.

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er. Jeg og kjæresten var uforsiktig med vilje. Og jeg ble gravid. Vi gledet oss, og var bestemt for å beholde. Men så snudde plutselig alt seg, alt gikk galt, og det skjedde plutselig altfor mye rundt meg. Tok abort når jeg egentlig ikke ville det.

 

Ente opp med å angre.. Og det tror jeg at du også kommer til å gjøre. Ta også bit tenna hardt sammen å kom deg over denne siste uken. Så skal du se at det blir bedre.

 

Jeg er gravid igjen nå, og det var planlagt. Fikk også slike tanker denne gangen, men jeg tok meg sammen og kom meg over disse 12 ukene. Hodet kan forvirre deg veldig når du er gravid. Jeg tror ikke jeg tåler å være gravid, fordi jeg får så mange domme følelser og blir så usikker på alt rundt meg. Men det går over, nå er jeg over halvveis, og jeg gleder meg kjempe mye.

 

Dette klarer du. Drit i de stygge kommentarene! Man må ha vært i den samme situasjon som deg for å kunne sette seg inn i hvordan dette er. Ingen kan forestille seg de tankene man sliter med rundt noe sånt som dette..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg og jeg skal ikke si hva du skal gjøre eller ikke gjøre for jeg kjenner deg ikke. Men det du bør gjøre er å snakke med legen din. det er første nøkkelen dersom du velger å beholde, legen kan evt henvise deg videre slik at du blir ivaretatt og fulgt opp hele svangerskapet. Det er viktig at dersom du har "dumme" tanker at de blir behandlet på riktig måte. Jeg gjennomgikk en medisinsk abort for ca 1,5 år siden grunnet et meget sykt barn i magen. Nå er jeg gravid på nytt, alt er bra, men har fått en helt uventet reaksjon som gjør at jeg ikke klarer å glede meg, vonde tanker kommer tilbake. jeg skal snakke med psyk. sykepleier ang dette. Vel, dette kan nok ikke sammenlignes, det jeg prøver å komme frem til er at du bør være helt sikker på hva du vil gjøre. Gensen for abort er vel 12 uker og du har ikke lange tiden å bestemme deg på. Snakk med legen din og ikke minst samboeren din. Så kan det hende at det klarner litt opp for deg. Lykke til med hva du nå bestemmer deg for.

[Anonym bruker]

Hva slags diagnose har du?

 

De aller fleste kan man jo få hjelp med.Riktig nok ikke under svangerskapet,men etterpå.

 

Har selv adhd og uten medisin er jeg ikke mye tess i,men når jeg går på de,er alt mye bedre:)

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problem med abort. Ulogisk å planlegge barn først og så ta abort, men ok.

 

Jeg syns i hvert fall det er bedre med en abort nå enn at du ikke takler barnet når det er født. Du virker ustabil, en slik mor ønsker jeg ingen barn.

[Anonym bruker]

Så mange takk for fine svar! Det varmer.

Jeg skulle vel kanskje tatt en telefon.

Kanskje jeg ikke tåler å være gravid som du sier? Kanskje det bare gjør meg helt gal? Men jeg bare tenker på framtiden. Sykdommen min har jeg og tror jeg ikke blir kvitt med det første.

Er nok på god vei inn i en av mine mange depressive perioder. Vet jo at ting ser ekstra svart ut da, men disse periodene kommer jo stadig vekk. Flere måneder i strekk hvor ting virker håpløst og jeg har tanker om at det hadde vært bedre for alle om jeg var død.

Uten avlastning i nærheten vet jeg ikke om dette går. Får heller ikke den behandlingen jeg egentlig trenger og vil ha. Psykologen mener vi ikke skal "sette i gang noe større" nå som jeg er gravid.

Takk igjen for svar. Får ta en tlf.

[Anonym bruker]

Ja jeg vet det er ulogisk. Og sikkert lite voksent.

Bare så mye som har skjedd siden vi planla dette, og depresjonen har bare eskalert. Vet det kommer gå bedre igjen om en stund. Men vet også at jeg stadig vekk vil dette ned igjen.

Og jeg kan skrive under på at det ikke er gøy å bli akutt innlagt når man har barn. Og det påvirker forholdet til en kjæreste veldig.

Er heller ikke lett å finne riktig medisin eller dra nytte av hjelpen man får.

Går til psykolog, og har gjort det i mange år, hos flere forskjellige.

Har en personlighetsforstyrelse.

[Anonym bruker]

Hvofor får man ikke sett alle svarene? Står at det er 13 svar?