Like glad i barn nr 2?

[Anonym bruker]

Jeg er redd jeg ikke skal bli like glad i barnet i magen...

Jeg har et barn fra et annet forhold, vært alene med omsorgen for dette barnet helt til meg møtte min nåværende samboer som jeg venter barn med.

 

Barnet mitt har vært mye syk og jeg har alltid følt at det er bare meg og h*n...

Min samboer er veldig flink med dette barnet, men likevel sliter jeg med valget biofar tok om å velge bort barnet sitt og ikke vist intr, føler det er vi som har gjort noe feil, og føler det er synd på barnet mitt som aldri vil få en "ordentlig" pappa...

 

Jeg er hysterisk redd for barnet mitt og liker ikke at h*n leker voldsomt eller aker i store bakker, redd for at h*n er kald, dårlig, redd, eller hva som helst, jeg liker ikke ha barnevakt, jeg er redd for å dø med tanke på at barnet mitt har ingen da.

 

Nå venter jeg et barn til, og er redd jeg skal favorisere mitt første barn, da jeg på en måte alltid har synes så synd på dette barnet...

 

Noen flere som har følt det sånn?

 

 

[Anonym bruker]

Siden du er så ops på at du ikke ønsker å favoritisere så tror jeg nok ikke du kommer til å gjøre det. Det er værre med de som gjør det uten å vite det / tenke over det. Dette går nok fint skal du se :-) Ikke bli stressa om følelsene for barnet ikke er så sterke med en gang - det tar litt tid å bli kjent med den nye også. Lykke til!

[Anonym bruker]

Obs **

[Anonym bruker]

Jeg er heller av og til redd for at jeg kanskje er mer glad i nr.2 som er en koseklump i forhold til nr.1 som er så mye jobb.

Men går stort sett greit.

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg var livredd for at jeg ikke ville få de samme følelsene for mitt andre barn i starten av svangerskapet.

Jeg fødte eldstegutten 4 dager før jeg fyllte 16 år, så vi har gått igjennom utrolig mye sammen (og faren som er min samboer)

Dette har jo såklart gjort at vi er ekstremt tett på hverandre, å det er en intens og stor kjærlighet som jeg aldri trodde jeg ville kunne få for noen andre siden det var en spesiell situasjon. MEN, sånn var det altså IKKE!

Utover i svangerskapet med minstemann som nå er 3 mnd, ble kjærligheten bare sterkere og sterkere, å skjønte at det ikke ble slik jeg fryktet.

Å det fikk jeg bekreftet 110% ganger sterkere når jeg fødte han:) Jeg elsker guttene mine like høyt, å det er helt utrolig at det går ann å ha en så står kjærlighet for flere. Det tror jeg er noe man ikke forstår før man opplever det. Jeg trodde hvertfal ikke på det;)

[Anonym bruker]

Interessant , Kristine Du skulle hatt en blogg der du fortalte om din historie.. Du virker som en veldig tøff jente utifra det lille jeg har lest om deg her inne.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke redd for dette, og elsket minstemann fra første stund. Men hadde i flere mnd en ulmende vond følelse om at jeg elsket den eldste enda mer. Får helt vondt bare av å skrive det. Men nå er den minste 16 mnd og jeg har i lang tid elsket han akkurat like mye som den eldste. Grunnen var nok at jeg var endel nedstemt den første tiden med han, så klarte ikke nyte babytiden like mye. Følte liksom ikke jeg hadde så mye å gi. Dessuten gir jo ikke babyer like mye kjærlighet igjen som en skravlende 2 åring som kommer løpende mot deg og slenger seg rundt halsen din:-)

 

Heldigvis har jeg ikke denne vonde følelsen lenger og det er jeg veldig glad for, føler meg ekstra beskyttende ovenfor den minste nå, han er veldig mammadalt og har også vært mye syk. Hadde aldri trodd jeg kunne elske noen så høyt som mine søte små, det er helt fantastisk.

 

Det er veldig vanlig å være redd for at man ikke skal elske nummer 2 like høyt, har hatt flere venninner som har tenkt disse tankene. Men de aller aller fleste får like stor kjærlighet for alle barna sine. Så klart er det mulig å identifisere seg mer med et av barna,kanskje et av barna trenger mer enn de andre, men uansett så er det et lite menneske som vokser frem som helt sikkert er like herlig og sjarmerende som den første:-) Morskjærligheten er enorm, og du har god plass til begge to!

[Anonym bruker]

 

Du blir enda mer glad i nummer 2, og i samme slengen øker det tilsvarende på nummer 1.

Det samme skjer når du får nummer 3, så jeg våger ikke få nummer 4 av redsel for at jeg skal sitte å grine konstant fordi jeg er så utrolig glad i dem, he he.

 

Men ang. siste del av innlegget ditt. Pass på så du ikke blir overbeskyttende, du er allerede på god vei.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Signerer deg der 15:29 - kjærligheten blir faktisk bare større og større for hvert barn=)