Ble veldig skuffet og lei meg....hva synes dere?

[Anonym bruker]

Kona til pappa flyttet fra han for 1år siden nå. De har to gutter sammen på 15 og 19år. Jeg er fra pappas 1. ekteskap og er 27år.

Nå har pappa fått ny dame (offesiellt for 2-3mnd siden). Den nye dama bor på andre siden av landet og har ei jente på snart 8år. De besøker hverandre nesten hver helg. Ok, det var bakgrunnshistoria

 

Nå har det seg slik at besteforeldra mine (pappas foreldre) skal feire gullbryllup i helga, og dette gleder vi oss masse til. Pappa og nyedama var innom her i 5min på lørdag, på veg til et julebord. Jeg spurte da om vi skulle kjøpe en gave til gullbryllupsfeiringa... Da fikk jeg til svar at de kom fra kjøpesenteret nå og hadde orda det. Ok tenkte jeg... i forgårs begynte jeg å tenke om hva de egentlig mente.. hadde de kjøpt fra "vår familie" eller bare fra dem? Jeg sende en sms til pappa og spurte... Han ringte meg og fortalte at gaven kun var fra dem.. og med dem mente han da pappa, mine brødre, nyedama og datteren hennes... og ikke meg og mine. Må innrømme at jeg ble litt lei meg... hvorfor kan ikke jeg og mine også få vere med på noe slikt da?

Nå har jeg alltid blitt ekskludert fra familien til pappa, siden han har hatt sin egen lille kjernefamilie med eks kona og guttene, men jeg trodde faktisk at ting skulle bli litt annerledes nå som de er skilt....

 

BLÆ.... janei jeg måtte bare få det ned på papiret..

Har forresten vert å kjøpt en veldig fin gave til besteforeldrene mine

 

Hva syns dere om dette? er det greit liksom? er det hormonene mine som er litt teite? Jeg synes det hadde vert ok å blitt spurt om vi ville vere med på gaven i allefall.....

 

 

[Anonym bruker]

då hadde eg blitt lei meg ja....

[Anonym bruker]

Forstår at det føltes litt sårt for deg og du har lov til å være skuffet.

 

Men jeg tror nok ikke det var vondt ment fra din far og hans nye kjæreste. De tenker nok at du ordner det selv siden du har egen familie, og siden din far aldri har behøvd å ordne slikt for deg så er det nok ikke naturlig for han å streife tanken engang. Tror jeg. Men jeg synes dete er litt ubetenksomt av ham, og om jeg var deg så ville jeg tatt en rolig prat med ham om det.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er skuffa, men det er vel mer tankeløshet fra faren din enn ekskludering.

 

Gutter flest på dine brødres alder pleier ikke akkurat være de store gaveshopperne, og du regnes jo som godt voksen, så han har sikkert ikke tenkt over at du kanskje ville være med på gaven.

 

Men jeg kjenner igjen følelsen. Pappa sluttet å sette navnet mitt på gavene til farmor og farfar da jeg var rundt 12. Farmor ble så fornærmet over å ikke få noe fra meg at hun sluttet å kjøpe bursdagspresang til meg (jeg har bursdag rett over jul). Tok noen år før jeg skjønte sammenhengen. Jeg trodde jo at jeg var med på pappa og stemors gave som vanlig.

 

Kan du ikke si det til han at du gjerne ville blitt spurt om å være med på gaven? Med årene har jeg lært at det er bedre å renske luften med en gang enn å ha ting liggende der som kommer frem hver gang det skjer en vond ting. Til slutt eksploderer det som regel og alt kommer frem alikevel.

[Anonym bruker]

Synes ikke det var så rart. For de andre er barn ennå.

Men du en voksen dame med egen familie.

Å henge seg på gaver er noe umyndig ved som er greit for unge og eldre.

Så i min familie hadde det der vært helt normalt.

Svigerinna mi hang seg på gaven til sine foreldre når vi giftet oss. Da var hun 17.

Hadde stusset veldig om hun ikke hadde hatt et eget bidrag i dag når hun er 27.

 

Om du hadde tenkt å være med på summen så stiller det seg litt annerledes.

[Anonym bruker]

Du har flyttet ut startet egen familie og kan ikke da ta det som een selvfølge at du automtisk er med på alt som skjer "hjemme".

Dessutten er det da grenser for hvor mange som skal spleise på en gave.

 

[Anonym bruker]

Takk for ærlige svar! Jeg hadde selfølgelig tenkt å betale min del av presangen!

Ja, de to andre regnes som barn, men eldste på 19år jobber jo fulltid, og sitter jo garantert igjen med mer en meg pr mnd etter alle utgifter... MEN dette handlet absolutt ikke om penger.

 

Det hele handler vel egentlig om at siden jeg aldri har vert en del av familien til pappa så lenge han har vert gift... men etter skilsmissen så lovet han meg bot og bedring... ikke minst pga mine barn... at de skal få en bestefar som tar seg tid til dem (han fikk ikke lov av ekskona).

 

Pappa vet jeg har mye å "stri" med nå, med jobb, 2små barn, en mann som jobber mye kveld og helg, gravid med 2mnd igjen til termin, bekkenløsning, kynnere, juleforberedelser osv osv... Pga summen av alt så håpte jeg at de... janei, vet ikke jeg altså...

 

 

Tror jeg skal nevne det for han, når jeg får han på tomannshånd en gang... for jeg tror han er enig med meg, bare han får tenkt seg om..

 

HI

[Anonym bruker]

Nei vet du hva, la det ligge.

Ring han heller og hør om han har noen tips om hva du kan kjøpe og om han kan hjelpe deg med shoppingen siden du er så sliten. Så kan dere kanskje spise en lunsj sammen og høste inn litt tapte tråder.

 

Du må se muligheten!!

[Anonym bruker]

Jeg og pappa har aldri shoppet sammen, eller tatt lunsj sammen... slikt har han ikke tid til, desverre

 

HI

[Anonym bruker]

Noen ting må man bare innfinne seg med og leve med. Vil du ha forandringer må DU gjøre dem, man kan sjelden forandre andre...

 

Du er voksen med egen familie, og i utgangspunktet mener jeg det er unaturlig at faren din skal ordne gave for deg!! Det mener jeg er kun din jobb...

De gutta vil gå som barn inntil de får egen familie. Sånn er det da i de fleste familier.

 

Synes du er utrolig hårsår og litt barnslig nå.

[Anonym bruker]

Jeg må vel si meg enig med de andre her. Du er på en måte voksen nok til å gi presang fra din egen familie på egenhånd. Jeg har også litt i mot at folk spør om å få være med på gaver som allerede er kjøpt. Blir liksom mindre og mindre fra hver person da. Reagerer i alle fall når svogerfamilien alltid spør om å få betale halvparten på en gave vi allerede har kjøpt, blir litt gnient.