Lillegutt er plutselig blitt en liten bølle!

[ungmortil3]

Sønnen min på 21 mnd har den siste tiden blitt litt hardhendt med andre barn. Før var han alltid veldig rolig og dyttet ikke engang tilbake dersom et annet barn dyttet han. Men nå i det siste kan han fint finne på og dytte først. Regner med at det sikkert er veldig typisk for alderen, men lov er det jo ikke uansett. Noen andre som har opplevd at barnet plustelig er gått fra engel til bølle? Å hvordan tar dere tak i det?

[Trollmor til 2]

Jepp... Her har det gått i bølger egentlig. Snill og god som en liten engelpike i lang tid, for så å oppføre seg som en skikkelig rakkarunge i en (heldigvis!) kortere periode.

Jeg har ei datter på 2 år og 5 mnd. Stort sett snill, omtenksom og kjærlig. Men så kommer det perioder hvor det kan virke som at fanden selv tar bolig i henne altså. Hjemme kan hun rive ned alt hun får tak i, hun banner og sverter, gjør alt hun vet hun ikke får lov til. Og hun finner plutselig ut at det er forbaska morsomt å lugge/slå/klore mamma og pappa. I tillegg hender det at hun er litt hardhendt med pusekattene våre. Fra barnehagen får vi stort sett høre at hun er snill og omtenksom, at alle ønsker å leke med henne. Men... Nå har hun og bestevennen hennes (også kalt kjæresten) funnet ut at de skal fryse ut ei anna jente som er omtrentlig like gammel. Hun får ikke være med å leke, hun får ikke klemmer og hun blir dyttet unna med klar beskjed: "NEI, *navnet*!" Heldigvis er denne jenta ei tøff jente som ikke er redd for å ta igjen, så det har blitt noen slosskamper mellom min datter og denne jenta. Da får jeg høre, av en real sladrehank, at *navnet* har fått kjeft og skjenn. Men min lille "engel" klarer alltid å sno seg unna med list og sjarm virker det som.

 

Hjemme bruker vi rampekrok for alt det det er verdt. Vi vil ikke kalle det skammekrok, for hun har ingenting å skamme seg over selv om hun har vært uskikkelig. Og time-out føltes heller ikke riktig å bruke for oss. Men er hun rampete, må hun stå i rampekroken til hun kan si unnskyld, gi klem og ikke minst oppføre seg ordentlig. Vi gir max 2 advarsler før hun må i rampekroken. Når vi plasserer henne der, setter vi oss ned så vi kommer i øyehøyde med henne og forklarer kort og konsist hvorfor hun må stå der og at hun må stå der til klokka ringer og mamma/pappa kommer og henter. Vi bruker for øvrig en sånn "egg-koker-klokke" til å ta tiden i rampekroken. Siden hun er 2 år, må hun stå i ca to min. Om hun går ut igjen, starter tiden på nytt. Og hver gang klokka ringer, går den som har satt henne i rampekroken bort og forklarer hvorfor hun står der og ber henne be om unnskyldning. Om hun har vært slem mot et annet menneske eller en av kattene, må hun også be om unnskyldning til den hun har vært slem mot. Også deles det ut klemmer og eventuelle nuss. Så er det glemt og vi lar rampen være igjen i rampekroken. Hvordan de tar dette i barnehagen er jeg litt usikker på, men jeg har ihvertfall fortalt dem at vi bruker rampekrok hjemme. Det viktigste er jo ikke metoden, men at det blir tatt tak i.

 

Nå er det jo ikke unormalt at barn blir bøllete med javne og ujavne mellomrom, men det er (etter min mening) veldig viktig å ta tak i det når barna først bøller. Man skal lære at det ikke er lov å dytte, mobbe osv. At hvis man er snill og omtenksom mot andre, vil andre være snille tilbake. Men barna må også få lov til å uttrykke det de lærer, uten at de skal føle skam ift det. De hermer jo bare etter det de ser at andre barn/voksne gjør. Hvis man da får kontraspørsmål om hvorfor den og den får lov til ditt og datt, må man forsøke å forklare det på en enkel og grei måte som barnet forstår.

 

Ingenting annet enn rampekrok har fungert hos oss. Vi har forsøkt å sende henne på rommet, ta fra henne leker, overse og alt som alle andre foreldre har prøvd. Men en konsekvent bruk av rampekrok har fungert akkurat som det skal gjøre. Etter hvert vil vi kanskje sette i verk noe form for belønningssystem, men det får vi ta som det kommer.

 

Time-out/rampekrok fungerer! Og lykke til med bølla di =)