barnefordelingssak!

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig heldig at jeg har en bonus sønn på 5 år. Han bor hos mor og er dessverre utrolig lite hos oss. Dette fordi det aldri passer mor og hennes nye familie at gutten skall hit. Dette synes vi selvfølgelig er utrolig trist å gjør alltid alt vi kan for å få til mest mulig samvær. Nå har mor nok en gang prøvd å skrenke inn enda mer på samværet så fra 3,5 døgn vil hun at det nå skal være 3 døgn pr mnd. Dette kan vi rett å slett ikke godta og skal derfor til advokat i dag! Nå får det rett å slett være nok. Barnet snakkker også mye om at han synes han er for litehar for få dager hos far.

 

Flere her som er bonus mammaer og i lignende situasjon?

Trnger noen å utveksle erfaringer med............... og rett å slett et stort lykke til! (gjør det ikke lettere at vi har under 4 uker igjen til terminen til vårt felles barn)

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor praktiserer dere ikke annenhver helg? Det blir 4 døgn i mnd og det er det som er vanlig for små barn. Det er jo en enkel avtale å forholde seg til. Synes det er rart at ikke mor vil ha faste avtaler på dette. Det gagner jo alle.

[Anonym bruker]

Syns det er altfor dramatisk og konfliktfremmende å gå til advokat, i hvert fall hvis dere ikke har prøvd samtaler ved Familievernkontoret først.

Dere må uansett belage dere på å forholde dere til barnets mor i mange år fremover, så da hadde jeg valgt å gjøre det så skånsomt som mulig.

Dette svaret forutsetter at dere ikke har prøvd Familievernkontoret først uten at det gikk igjennom.

[Anonym bruker]

Grunnen til at det ikke er "normalt" samvær er pga lang reise vei. Han har vært hos oss i mange dager, opptil 14, i strekk tidligere. Men når mor stiftet ny familie ble samværet drastisk skrenket inn litt for litt. De har vært på MANGE meklingsmøter og alle ender likt. Får ikke mor sin vilje 100% blir det ikke til noen avtale. og hver avtale vil hun at kun skal vare i max 6 mnd. Så da etter 6 mnd er det helvete løs igjenn, og hun skal skrenke inn mer av samværet og snakker kun om hva hun og hennes nye familie skal. Ikke engang når far prøver å si noe om at deres felles barn har uttrykt ønske om å være lenger hos far ,og at de kanskje kan utvide med 1 dag hører hun på hva barnet vil.

 

FRUSTRERT JAAAAAAAAAAAAAAAA!

[Anonym bruker]

Far som har flyttet bort fra barnet eller motsatt?

 

uansett; om barnet er bare 5 år og det e rlang reisevei vil jeg tro 3 dager i mnd tilsvarer en helg i mnd. Jeg syns ikke man kan forlange at et så lite barn skal reise over store avstander oftere.

Barnet er nå 5 år og begynner på skole neste år. Da kan dere heller ikke forvente at han skal være der på skoledager, og det er for ofte for han å reise annenhver helg.

 

At hun ønsker at hver avtale varer kun 6 mnd er helt forståelig. han er enda liten og en er nødt ta hensyn til hvordan barnet reagerer. Hva 5-åringen sier han ønsker være der mer er det han sier til dere. Han kan si noe helt annet til moren!

[Anonym bruker]

Bare jeg som ikke ser innlegg skrevet 16:12?

[Anonym bruker]

Mor som har flyttet.

 

barnet forteller at han ønsker å være mer hos far både når han er hos mor og far. Dette har mor selv fortalt pr tlf.

 

Gutten blir også veldig stresset av så kort samvær fordi det er så mye han skal rekke over. Vi prøver virkelig å hjelpe han med at det ikke blir for mye for han og sette grenser, men alikevell virker det ikke som han finner roen slik han gjorde når han hadde lenger samvær.

 

 

[Anonym bruker]

vi ser det også slik at gutten bør fortsette å være her så mye som mulig før skolestart, da selvfølgelig det vil gjøre samværet helt anderledes. Da vil han jo kun kunne ha ferier og lang helger (ved plankleggingsdager) som han er hos oss. Og gode og så lange samvær som mulig før dette vil gjøre det så trygt som mulig mener vi.

 

Finnes det nen der ute som selv sliter med samvær og samværsordning?

[Anonym bruker]

Jeg tror helt ærlig at dere enten må søke om å overta omsorgen om dere skal få se barnet mer. Ingen vil pålegge et barn å reise så veldig mye mer enn det det allerede gjør. Beklager men der er jeg ganske sikker.

 

Uansett hvem det er som har flyttet er det barnet som må stå for reisingen. Barnet er bare 5 år så det er enda de voksne som bestemmer. Hadde han vært mer hos far kunne han savnet mor osv, de forandrer meninger veldig raskt.

Det kan hende mor ser ting dere ikke ser. Uro ved lengre samvær osv. Her har jeg mulighet til å ha ene gutten f.eks mye hjemme fra bhg i perioder, men måtte slutte med det da han begynte mistrives der. Kom frem at han gikk glipp av masse. I 5årsalderen er venner ganske viktige og det er spesielt viktig siden han om kort tid begynner skole.

[Anonym bruker]

Som mor med barn med en annen enn min mann, og som har vært igjennom 3 rettsmøter, og ymse meklingsmøter vil jeg bare si en ting; Trå varsomt. Dersom mor er vanskelig å forholde seg til gjør det ikke saken noe enklere at du "styrer hele skuta".

Jeg svelger mange kameler, og finner meg igrunn i alt for mye, men når jeg ønsket å endre samværet pga skolestart og andre ting, ringte stemor til meg og sa "vi ønsker ikke å ha det sånn". Da kjente jeg at det var nok.

Og jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre, barnefar vil bare ikke ha noe med meg å gjøre i det hele tatt..

Sånn, det var et innledene tips (om dette skal foregå uten krangler)

 

Hvor langt unna er det snakk om? Dere kan ikke, som flere har sagt, forvente at et så lite barn skal reise langt så ofte. Dersom dere mener at dere kan gi barnet en bedre oppvekst enn det mor kan, så kan dere søke om hovedomsorgen. Men det skal endel til å få gjennom...

 

Har far forsøkt å snakke med mor? Høre om hun har noen gode forslag til hvordan dere kan løse dette til det beste for sønnen dems?

[Anonym bruker]

Først må jeg få sagt at jeg føler at jeg absolutt ikke "styrer" noen skute. jeg er veldig klar på at dette er min samboers valg og at jeg faktisk må støtte han uansett hvilke valg han gjør. Og den støtten skal han få! Jeg har absolutt ingen kontakt med mor og tror heller ikke det er noe lurt, er redd det bare vil forverre situasjonen.

 

Det er ikke snakk om at gutten skal få mer reise, men at han kanskje kan få en dag eller to lengre samvær. Han har barnehageplass her også, så det med venner er vell strengt talt like viktig her som hos mor.

 

Videre er saken den at det virker som om mor aldri gjør ting pga gutten men pg seg selv og hennes familie. F.eks; siden hennes man skal ut å reise på nyåret må samvær enten utsettes eller far må reise til mor for å få se sønnen sin.

 

 

[Gjest ->>-]

Ungen har samvær tre og et halvt døgn i måneden og barnehageplass der dere bor? Det er skikkelig, skikkelig sært.

 

Utover det; advokat må dere jo gjerne kontakte, men om dere vil ta rettslige skritt tar det så lang tid at dere neppe får noen dom før skolestart. Rettsmøter kan selvfølgelig brukes til noe, men det kan man egentlig like gjerne gjøre på familievernkontoret. Snakk med moren, kall inn til megling og forsøk å bli enige om en samværsavtale alle parter kan leve med - ikke minst femåringen.

 

Om konfliktnivået er høyt, er det sannsynlig at du som ikke er part i saken bør holde en veldig lav profil.

[Anonym bruker]

sært eler ikke sært. Om du hadde lest litt lenger opp hadde du sett at mor har skrenket inn samværet sakte men sikkert fra 10-14 dager samvær i mnd til nå 3,5 døgn. Så vi er faktisk så heldige at han får komme en tur i barnehagen nå også. Kall det gjerne sært. vi ser på det som en kjeme mulighet til at han får muligheten til å ha kontakt med de barna han "mistet" når mor plutselig hentet gutten fra samvær, og nektet å levere før samværet ble drastisk forkortet........

 

Meglingsmøter har det vært uttallige av og de fungerer kjempe fint sålenge mor kan få styre skuta å hun slipper å ta hensyn til fars ønsker eller guttens ønsker formidlet gjennom far. (dette er ønsker han har snakket med begge foreldre, bonus foreldre og besteforeldre om)

Men meglingsmøtene er "uten konflikt" så lenge far holder kjeft og mor kan bestemme alt.

[Anonym bruker]

barnehageplass hos dere?

 

Venner hos dere er IKKE like viktige som der barnet har bostedsadresse. Om dere skal ha barnet bare 4 dager i mnd f.eks skal han vel ikke i bhg da?

 

Jeg hadde aldri godtatt at mine barn skulle hatt 2 bhg å forholdt seg til, så jeg skjønner godt moren. Siden dere har bhgplass der regner jeg med dere ikke har mulighet å ta fri når barnet først er der, og da skjønner jeg ikke at dere klager på lite samvær.

[Gjest ->>-]

Men når du sier at "mor har innskrenket" samværene, betyr det at far har signert på en ny samværsavtale eller at mor bryter en gjeldende samværsavtale?

[Anonym bruker]

Godt spørsmål. It takes two to tango.

[Anonym bruker]

Ja dette er sært. Heldige at han får komme en tur i bhg?

 

Vet du hva? jeg skjønner denne moren veldig godt. Gå gjerne til advokat, men er ganske sikker på dere får problemer med å få noe gjennom. Noe mer samvær vil dere heller ikke få. Gutten er 5 år, såklart skal ikke hans ønsker tas til betraktning når det gjelder slikt. Han har ingen forutsetninger for å vite hva som er best for han.

[Anonym bruker]

Stakkars unge som måtte forholde seg til to barnehager og to hjem når han er så liten.

Konsekvensene av at mor og far bort langt fra hverandre er nettopp det at delt omsorg eller hyppig samvær ikke egner seg. Hvor mange timers reisevei er det egentlig snakk om her?

 

Jeg har selv vokst opp med foreldre som har bodd langt ifra hverandre. Min bror og jeg var hos pappa i ferier og en helg i ny og ne. Det var umulig å praktisere delt omsorg eller mer enn en helg i mnd.

 

Ja jeg savnet pappa, MEN jeg var glad foreldrene mine ikke sendte meg frem og tilbake hele tiden. Hjemmet mitt var hos mamma, og slik var det bare. Hadde vært grusomt for meg hvis jeg skulle måtte ta en slik avgjørelse selv. Jeg ville jo ikke skuffe noen av de. Så jeg synes de gjorde det riktige.

 

 

[Anonym bruker]

Hvofro sier så mange her at far ikke får mer samvær fordi barnet er så lite???

 

Vi har vært igjennom noe av det samme. Mor flyttet og innskrenket stadig samværet. Hun nektet å komme med gutten (avtalen signert på familiekontoert sier at en foreldrer bringer barnet og en forelder leverer), sto plutselig på døra for å hente han, forandret ferieavtaler osv)

Her gikk far til rettsak og vant;) Han fikk utvidet samværet til 10 dager pr måned. Dvs at gutten er her fra fredag til neste søndag en gang pr måned!!!!! Når han begynner på skolen neste år innskrenkes samværet naturlig. da skal han være her fra torsdag til søndag hver 4. uke. I tillegg har vi fått en ekstra sommerferieuke + utvidet juleferie:)

 

Her er det snakk om ca 35 mil reisevei.

[Anonym bruker]

Det er vel fordi det er belastende for et lite barn å måtte reise så ofte.

 

Så fint at retten kunne løse dette, bare synd det kun fungerer den veien, og ikke den andre.

 

Men skal ikke gutten på skolen disse fredagene han er hos dere?