hva bør jeg forvente av b.far- ang ny samværs avtale

[Anonym bruker]

barnet skal starte på skolen til høsten og derfor ikke så liten lenger. har hatt flere samværsavtaler med far tidligere, der han nermest konsekvent har brutt eller laget det vanskelig for meg.

ønsker meg egentlig en far som kan si med sikkerhet at han enten vil eller ikke vil ha kontakt med barnet sitt! har liten tro på at det skjer.

 

kan understreke med det samme at jeg ikke er det minste i tvil om at han er glad i barnet og ønsker h-n det beste. men er etter MIT syn umoden og uansvarlig. har aldri nektet han samvær med barnet, heller ikke hans familie, men vert mest mulig positiv til at barnet skal få ha kontakt med dem og kjenne dem skikkelig. føler selv jeg flere ganger strekker meg urimelig langt for å få dette til, og at dette blir tatt som en selvfølge. forventer ingen aplaus, men forventer at når de spør etter jenta er med og finner en rimlig løsning og forteller meg at de gleder seg til å se barnet.

 

må jevnlig siden det ble slutt purre på b.bidraget, har for det meste god tatt at han ikke kan/ vil ha en fast samværs avtale pga sykdom (som jeg ikke tror på) og fordi han velger jobbe mye overtid, og periodevis ute med båt.

fåreslo en gang å la det gå via b.vernet, men fikk da beskjed om at jeg ville få betydelig mye mindre enn jeg får nå 2000 i mnd, begynner da lure, jobber han svart??? han tjener da for det meste dobelt så mye som meg!!

 

når det kommer til samvær så forventer han at jeg skal synest det er greit han plutselig sender meld at han skal ha jenta da og da, stort sett snakk om 2-3 timer midt i uka. har og lagt merke til at dette skjer oftest etter at jeg har børstett han i å vært hjemme over en uke, uten jobb. ang ferier så har han hatt barnet to uker en sommer siden barnet ble født. og mener det er helt greit han ikke ser henne i det heletatt hele sommeren eller gir beskjed max en uke i forveien at han skal ha henne noen dager.

 

hadde det ikke vert for barnets rettigheter til å bli kjent med dem så vet jeg ikke om jeg hadde orket utsette meg for det lille samværet som er i det hele.

 

men har nå fått beskjed om at han ønsker mer samvær og mer stabilt forhold til barnet. tenker da gi han en sjanse til å bevise at han mener det. med tanke på at de fleste modner fra de er 21- 27 år gamle. vi skal da avtale en dato på nyåret der vi kan sette oss ned (offentlig) og lage en ny samværs avtale. men lurer da på hva skal jeg forvente/ kreve av han?

 

høres dette rimlig ut å ta opp:

-samvær annenhvær helg- da fra torsd ettermidag til mand måren. (vil tro dette vil være mer stabilt for barnet enn en ettermidag i uken. og far må ta ansvar for litt hværdag og ikke bare kosen)

- diskutere hva som er rimlig tid før ferier ol (hvor lang tid i forveien er det vanlig få beskjed?)

- bidraget, jeg er lei av å måtte mase! ingen fare å beholde dette slik det er pr i dag men kan jeg forvente han skal bidra til dyre innkjøp/ fritids aktiviteter (tenker da på vinter tøy, dress, sko- fritids aktivitet en gang i uka fra skole start) mener ikke far skal betale alt, men er det rimlig vi deler disse utgiftene på to utenom b.bidraget?

-andre ting jeg bør ta opp?

 

håper flere av dere kan hjelpe meg med råd! føler meg usikker og det beste for barnet mitt, det fortjener intet mindre!

[Anonym bruker]

vet det ble noe langt, men ingen som kan gi meg noen innspill?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det på samme måte som deg i noen år. Først de siste 2 åra far har begynt å holde avtaler sånn ca. Fortsatt mye tull men mye bedre enn det var.

 

Jeg syntes forslagene dine hørtes bra ut, men hvorfor tar du ikke bidraget gjennom nav? Høres ut som om dere har en privat avtale, og det fungerer IKKE når man ikke klarer å samarbeide, eller når den ene parten ikke holder avtalen. Jeg hadde heller tatt det gjennom nav hvis jeg var deg, så får han heller skylde staten penger, istedenfor deg.

 

Jeg synes ikke du bør forvente at far skal betale for vinterdresser, fritidsaktiviteter o.l. Det er den med hovedomsorgen som skal betale. Du får helt sikkert noen stønader som far ikke får, og disse bør være med på å dekke dette. Men det skader jo ikke å spørre far om han kan bidra med å hjelpe til med dette. Men jeg ville ikke forventet det eller lagd en sak dersom han sier nei.

 

 

[Anonym bruker]

litt trøst i å vite det er flere med samme problemene!

 

det har bare blitt slik, er og redd at han om jeg ordner meg via nav trekker ned på hvitt arbeid og setter igang med svart arbeid. han har tidligere gitt uttrykk for at han er redd jeg bruker pengene på meg selv og ikke på barnet, hvilket jeg ikke har mulighet til! tenker da eventuelt la han velge bet bhg/ sfo regningen isteden for å gi pengene til meg direkte..

 

nei, jeg forventer egentelig ikke at han kommer til å bidra med noe serlig mer økonomisk. men ser flere her inne har nevnt at dette er ganske normalt, og siden han den gangen ville jeg skulle beholde barnet hadde jeg et lite håp!

 

har ikke fått flere stønader enn dobbel b.trygd siden etter barnet ble 3. har perioder slitt med arb. ledighet, og dårlig betalt jobb (velger dårlig betalt jobb foran dagpenger) er på bedringens vei nå! trodde ikke man hadde krav på mer jeg da??

[Anonym bruker]

Oki men jeg hadde samme greia. Far jobbet svart men jeg valgte å ta det gjennom nav uansett. Jeg fikk da bidragsforskudd. Men etter en stund begynte far å jobbe hvitt(men jeg vet at han også jobbet svart i tillegg) og da ble bidraget satt opp til 3000 kr. Det hjelper mye for meg. Men han betaler jo aldri til tiden til innkrevningssentralen, så jeg får ofte barnebidraget forsinket. Men uansett det er bedre å ta det gjennom nav, da får du hvertfall pengene før eller siden. Jeg ville hvertfall gjort det vis jeg var deg.

 

Jeg vet også om mange som har ekser som betaler for ting utenom, og jeg skulle så ønske at jeg hadde det på samme måte. Barnefar her tjener 700 000 i året men bidrar ikke noe utover barnebidraget. Men det er jo opp til enhver, vi som mødre kan ikke kreve dette. Selv er jeg student og lever på kun støtte fra lånekassa og dobbel barnetrygd, så det er i grunn en trang hverdag. Så jeg skulle selv ønske jeg fikk litt mer hjelp av barnefar. Men jeg må bare prioritere bort ting til meg selv for at barnet skal få det hun trenger.

 

Så jeg skjønner godt hva du mener. Så jeg ville absolutt spurt bf hvis jeg var deg, men sier han nei, så for din egen skyld så burde du ikke tenke noe mer på det, ellers blir det bare enda et irritasjonsmoment for deg.

 

Du har rett på OS i 3 år ja, max 5 år dersom du er under utdannelse. Du kan søke bostøtte, stønad til barnetilsyn osv. Men det kommer ann på hvor mye du tjener. Du skal tjene ganske lite for å få bostøtte.

[Anonym bruker]

skal ha det litt i mente, har tenkt så langt at han skal få denne siste sjansen til å vise seg tilitsverdig. om ikke går jeg til familieverns kontoret og tar alt gjennom dem og nav! er kanskje for snill, men vet jeg hadde blitt glad for å fått denne muligheten selv om saken var snudd.

han har alltid betalt, men er særs ofte jeg må spørre etter pengene. forventer vell egentlig å skulle kunne slippe følge med på dette!

 

kommer ikke til å legge det frem som et krav, men som et øsnke. vise til barnets beste og hans samvittighet ovenfor barnet. han vet jeg sliter men velger lukke øynene.

 

da jeg var arbeids ledig hadde jeg i underkant av 4000 i mnd utbetalt, måtte krangle en del med nav for å få den hjelpen jeg har krav på. var da og søkte om bostøtte men fikk avslag siden jeg delte bolig for å få ned husleia.. da kunne dem betale for meg!!

fikk heldigvis hjelp av familie den gangen, vet ikke hva vi skulle gjort ellers.

 

har siden jeg fikk barnet, kunnet telle alle gangene jeg har vert ute på byen. kjøpt meg selv nye klær, på en hånd. har periode vis ikke hatt penger så jeg kunne spise meg mett, prioritert at barnet fikk mest mat. når barnet har fått de det trenger av klær og sko (på tross av at vi er heldige og arver) har jeg ikke penger til meg selv så har frosset mye de siste årene. kunne fortsatt med mye, men skal legge til at alt ikke har vert like ille lenge om gangen.

b.far vet men vil ikke bry seg, mener ikke på noe vis at han skal underholde meg økonomisk. men hadde forventet at han kunne hjulpet meg litt mer med barnet innimellom, så jeg fikk en litt bedre mulighet til å komme meg ovenpå!

[Anonym bruker]

Huff sånn sett er det mye lettere å være far gitt. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Det å aldri kunne unne seg selv noen ting. Frisør, nye klær ,vintersko og det å kunne spise seg mett hver dag osv var ukjente ord de første årene. Mange ser jo på dette som en selvfølge.

 

På den andre siden satt barnefar med flere hundretusen i inntekt, stort hus, to biler og kjøpte alt han ville ha. Selv jobbet jeg fulltid for at ting skulle gå rundt. Men når man kun kan jobbe 8-16 så begrenser det seg hvor høy inntekt man har. Hadde ikke råd til å gå på skole heller. Men nå har jeg endelig råd, men det er kun fordi min mormor døde og etterlot seg en sum til meg som skulle sikre meg utdannelse. Pga henne får jeg tatt en utdannelse uten å leve på fattiggrensa.

 

Jeg kjøpte meg vintersko i år, for første gang på mange år slike ting har blitt bonus for meg. Å jammen meg skal jeg unne meg en tur til frisør før jul også. Kan ikke huske sist jeg var der. Det positive med dette er at man tar ingenting for gitt lenger,man lærer å sette pris på ting andre ser på som en selvfølge.

 

Noen ganger undrer jeg meg over alle som misunner alenemødre for alle pengene de får. Økomisk sett hadde det vært bedre for meg å være hjemme de årene jeg fikk OS, men jeg valgte å jobbe. Det er fordi jeg ønsket ikke et stort hull i cven. I tillegg hadde jeg det bedre med meg selv når jeg var ute i samfunnet å gjorde nytte for meg. Men uansett er dette noe jeg kommer til å ta videre med meg, og kommer aldri til å glemme disse årene.

 

Jeg håper det ordner seg for deg og at du ser lys i tunnelen. Bare tenk at alt dette gjør deg sterkere.

 

 

[Anonym bruker]

så flink og sterk du er :-)

 

joda, lyset det ser jeg. har bare noen dager der jeg blir oppgitt over ikke klare gripe fatt i dette lyset!

 

valgte selv studere mens jeg fikk overgangs stønaden, og kjempe glad for det i dag. mangler desverre et fag, men håper å kunne ta det opp igjen til høsten! :-) har etterhvert konkrete og skikkelige planer om hvordan komme meg videre i livet og få en tryggere grunn under beina.

 

men nok er nok i forhold til barnefar, han skal få sin sjanse til å vise seg pliktoppfyllende ovenfor barnet sitt. og skal fortsette strekke meg så hun får beholdt sine rettigheter, men ikke uten å kreve mer fra hans side ;-)

 

håper du får de studiene du ønsker og står med glans, og at en god jobb venter deg når du er ferdig. du fortjener det beste etter alt slitet :-)

både skoene og frisørtimen unner jeg deg av hele mitt hjerte!

[Anonym bruker]

Det høres ut som en god plan:) Det ordner seg for snille piker vettu

Har første eksamen om 2 uker så vi får se om jeg klarer å bestå den med glans...hehe...jeg er ikke verdensmester i pugging(har anatomi og fysiologieksamen) så vi får se hvordan det går.

 

Lykke til videre