Noen som har erfaring med "smarte" barn på skole? (ble litt langt )

[Anonym bruker]

Har en jente i 1.klasse som siden hun begynte på skolen har vist en del atferdsendring her hjemme. Hun har blitt mer innesluttet, vanskelig å nå og virker litt lei seg rett og slett:( Temperamentet hennes er et kapittel for seg selv..

Vi har tenkt at det er en trassperiode (prepupertet) som ville gå over, men jenta lukker seg jo mer og mer inne..

Fikk snakket litt med henne for noen dager siden og det viser seg at hun ikke trives på skolen (eller sfo)

Hun har rett og slett litt problemer med å komme inn sosialt, noe hun aldri hadde i barnehagen. Hun har eldre søsken og er egentlig en utadvendt sjarmerende jente.

 

Desverre har tiden fra hun begynte på skolen ikke vært noe god.

Vi har hele tiden fått beskjed fra helsesøsteren om at hun er tidlig ute, noe vi også har sett, men ikke lagt så mye i.

Hun løste lesekoden selv da hun var 4 år og elsker å tegne og gjøre oppgaver med matte og skriving.

Siden vi har skolebarn fra før så visste vi jo at det ikke skjer sååå mye i 1.klasse så vi har prøvd å holde litt tilbake og ikke gjort noe ut av at hun er flink.

På 5-års kontroll møtte vi en ny helsesøster (som hører til skolen) og hun også påpekte at hun var tidlig ute og anbefalte et møte med lærerne, henne og oss før hun skulle begyne på skolen slik at hun skulle få utfordringer fra dag 1.

Jeg sa da at jeg selv kunne snakke med læreren, noe jeg også gjorde.

 

Læreren var veldig imøtekommende og hun har fått ekstra leselekse hele veien.

Men nå snakket jeg med helsesøsteren på skolen ang. atferdsendringen her hjemme og hun mente på at hun trenger mer utfordringer på skolen (ikke bare ekstra lekser)

Jeg tror også at det kan være noe i det, siden hun alt kan lese og skrive, hun regner pluss, minus og gange og er en oppegående jente.

Problemet er jo at hun ikke ser det selv. Hun er ekstremt selvkritisk og er ikke fornøyd med noe hun gjør hvis det ikke er helt perfekt.

 

Når hun gjør lekser ser jeg at hun "slurver". Jeg har jo da blitt irritert på henne, men jeg skjønner jo nå at det kanskje er fordi hun ikke helt skjønner hvorfor hun skal gjøre dette... Er jo lettere enn oppgaver hun fikk i barnehagen.

 

Nå skal jeg ha et møte med læreren og etter hs anbefaling be om tilrettelagt undervisning med et ordentlig opplegg som blir fulgt opp.

Jeg syns ikke det er det mest naturlige jeg gjør- føler jo at jeg "skryter" litt av vårt barn, men jeg begynner jo nå å se at hun sliter stakkars og at det rett og slett kan være fordi hun da føler seg litt anderledes samtidig som hun ikke skjønner helt hvorfor.

 

Ble langt det her, men jeg lurer på om det er noen som kan fortelle meg litt om deres erfaring, kanskje komme med noen tips hvordan vi skal forholde oss til dette?

[Anonym bruker]

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

[Anonym bruker]

Hva med å hoppe over resten av 1 klasse og rett inn i 2 klassa?

 

Mulig slikt:)

[Anonym bruker]

Men snart vil man ha behov for å hoppe til et høyere klassetrinn igjen, og da blir det enda vanskeligere å tilpasse seg sosialt.

[Anonym bruker]

Hi

 

Jeg begynte selv 1 år tidligere og har helt grei erfaring med det. Vi tenkte tanken med datteren vår også siden hun er født tidlig i januar også, men lot henne følge sitt kull.

Ser jo nå at det kanskje ikke var så lurt, men om vi skulle ha byttet klasse blir det jo enda mer utfordrende for henne i forhold til det sosiale?

[Anonym bruker]

Andre med erfaring med dette i dag tro?

[Anonym bruker]

Stakkars!!!

 

Jeg husker selv min skolegang. Da jeg begynte i første klasse var jeg ytterst bekymret fordi det var noen gangetabeller jeg ikke kunne: HVORDAN skulle det gå??? Skuffelsen var stor da jeg fikk se oppgavebøkene for første klasse, og enda større da jeg sniktittet i oppgaveheftet for andre.... Ingen utfordringer!!!

 

Lang historie kort: Jeg klarte meg fint på skolen, men hater fremdeles matte (det er kjedelig) og lærte meg også at det gikk helt fint å slurve, ta snarveier og blåse i leksene: Jeg kunne så likevel materialet.

 

Jeg kjedet meg vanvittig på skolen, og tror din datter gjør det samme.

 

Hva du skal gjøre? Du skal KREVE av skolen at de lager et eget opplegg for henne. Det er faktisk lovpålagt å gi individuell undervisning. Hvordan de gjør det, er ikke så viktig, bare jenta får utfordringer. Du kan også velge å bytte skole på henne til en alternativ skole som Steiner eller Montessori.

 

En annen løsning er å hjemmeskolere henne, det har du full rett til. Problemet da er at hun mister den sosiale kontakten med jevnaldrende.

[Anonym bruker]

Be om å få med pp-rådgiver!

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Ja- jeg syns også synd på henne, og slik situasjonen er nå MÅ vi gjøre noe!

 

Jeg skal jo ha et møte med læreren i dag, så kjenner jeg er ganske spent!

Heldigvis så sa helsesøsteren at jeg kunne si at jeg hadde henne i ryggen og at hun ville ta det videre hvis det ikke ble bedre etter samtalen jeg skal ha i dag.

 

Det er jo veldig vanskelig å peke på konkrete ting som burde gjøres syn jeg, men jeg ser jo at jenta har det vondt.

Når det gjelder skolearbeid så slurver hun veldig. Jeg tenkte jeg skulle ta med noen tegninger og ting hun har gjort hjemme for å vise læreren hva hun egentlig kan...

Hun sliter med å konsentrere seg med oppgavene hun får i lekse for i hennes hode så er det ikke noen logisk grunn til at hun skal gjøre noe av det. Hun kan det jo, og får jo aldri noe å bryne seg på- som jeg tror hun trenger.

 

Jeg ser jo nå at vi burde ha oppmuntret henne til å utvikle seg i sitt tempo og ikke holdt igjen som vi faktisk har gjort:(

Men nå er det slutt på det!

Jeg vil være flinkere til å høre på henne når hun leser bøker hjemme, sitte å gjøre ting med henne og la henne utvikle seg:)

Så håper jeg skolen kan gjøre det samme!

 

Håpet er jo at læreren kn komme med noe konkret i dag, så jeg kan se om det blir noen endringer og følge opp hjemme.

Men hva de konkrete tingen skal være aner jo ikke jeg?

Annet enn at jenta må få lov å hevde seg litt, for hun er en perfeksjonist som egentlig elsker å vis hva hun kan. Det har bare ikke vært noe nytt å vise frem siden hun begynte på skolen desverre siden hun hadde oppgaver i barnehagen på et mye høyere nivå..

 

Jeg vil jo helst at hun faktisk går på skole siden hun trenger sosialiseringsbiten, men et alternativ er jo klart privat skole også.

[Anonym bruker]

Hi

 

Ja moren min (som er spes. ped. og førskolelærer) sa at jeg burde si at jeg ville ha ppt inn hvis ikke skolen klarte å ta tak nå..

[Anonym bruker]

Vi sleit veldig med skolestarten (opplevde noe av det samme som du beskriver), og jeg tok direkte kontakt med ppt og skolens pp-rådgiver. Hun tok grep, kalte inn til møte og styrte med jernhånd! På to uker snudde alt til det positive og etter det har alt vært helt supert!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hi

Hva er en pp-rådgiver tro?

 

Godt å se at dere fikk snudd det:)

 

Håper jo på det her også! Har jo så dårlig samvittighet for at vi ikke har gjort nok for henne, men nå skal hverfall vi stå på, så håper jeg også skolen kan gjøre det.

 

Læreren hennes er veldig imøtekommende og hyggelig, men litt usikker på om det er noe "tak" i henne egentlig.

Men satser på det:)

[Anonym bruker]

Dette er litt på sidelinjen av det du spør om, men vil bare gi deg min hsitorie i kortversjon. Jeg var også over snittet flink på skolen da jeg var liten. Lærte meg å lese på egenhånd da jeg var 5 til min mors store overraskelse.

 

Da jeg begynte på skolen fikk jeg ingen tilrettelegging. Jeg var veldig pliktoppfyllende og gjorde alt som jeg fikk beskjed om, men alt var jo egentlig veldig kjedelig. Jeg endte opp som en "støttelærer", dvs jeg brukt som regel min tid på å hjelpe de andre i klassen min med det vi jobbet med, mine egne ting var jeg jo som regel ferdig med.

 

Følte at alt var superlett, hadde ingenting å strekke meg etter. Siden det var sånn utviklet jeg selvfølgelig elendige studievaner. Og slik fortsatte det helt til jeg var ferdig med videregående. Var først da jeg begynte å studere på et veldig vanskelig studium at jeg virkelig fikk utfordringer. Men siden mine studievaner var så elendige og så godt innarbeidet, klarte jeg ikke legge om vanene. Føler dette har ødelagt veldig for meg.

 

Synes jeg brukte hele skoletida på å hjelpe andre og nå sitter jeg her og føler jeg ikke fikk brukt evnene mine slik jeg skulle ønsket.

 

Fint at dere tar tak i det. Datteren din har rett på tilrettelagt undervisning.

[Anonym bruker]

Mannen min er lærer og som han sier er det like viktig at de flinke elevene får ekstra utfordringer som at de svake får ekstra støtte til å lære det viktigste. Det er ikke å skryte å si at datteren din er tidlig ute, det er å sørge for at hun får den oppfølgingen hun trenger.

 

Når det er sagt er min erfaring, som et barn som var tidlig ute og som lærte raskt, at det kan være hun ertes/mobbes fordi de andre barna er misunnelige. Eller at de fryser henne ute av samme grunn. Blant jenter kan det være vanskelig å oppdage. Hør litt med henne om det kan være tilfellet. Det kan også være ok å snakke med henne om dette med å "være annerledes". Jeg skulle ønske foreldrene mine hadde gjort det i stedet for å være redde for at det ville gjøre meg ufordragelig og høy på pæra. Kanskje datteren din uten å vite det tråkker de andre på tærene ved å påstå at alt er superlett?

[Anonym bruker]

PP-rådgiver = psykologisk-pedagogisk rådgiver = en av dem som jobber med å utarbeide sakkyndig vurdering hos ppt.

 

Det tar læreren ekstra tid å lage ekstra opplæringsopplegg for ekstra begavede barn og det kan være lurt å ta kontakt med pp-tjenesten hvis skolen ikke klarer å følge opp slik at datteren din får et vedtak. Da har skolen mulighet til å forsvare at det settes inn ekstra ressurser på datteren (for eksempel noen som kan lage ekstra opplegg for henne fra bøker for 2. og 3. klasse for eksempel).

[Anonym bruker]

Det er jo faktisk ikke din oppgave å foreslå et opplegg for henne, du er ikke pedagog!

 

Det er skolens oppgave å kartlegge henne og lage et opplegg ut fra hennes nivå, det må de gjøre med svake elever og det må de gjøre med sterke elever.

 

Du skal kreve at noe blir gjort du, så skal de ta tak i det på skolen.

 

Å begynne hoppe over klassetrinn osv er ikke noe de anbefaler lenger, det kan bety problemer senere i skolegangen nå de andre er på et annet nivå enn deg sosialt og fysisk (pubertet, fysisk fostring osv), men ungen skal likevel utfordres og utvikles når det kommer til intelligens og ferdigheter.

 

Ta den samtalen med læreren og forlang kartlegging, de har mange måter å teste og kartlegge barna på og i dagens skole skal dette brukes. Lærere til sønnen min er veldig flink til dette og de har helt siden første klasse (går i 4.klasse nå) fått oppgaver og utfordringer tilpasset sitt eget nivå. Akkurat nå har de fire forskjellige opplegg i klassen både på lesig, matte og engelsk. Sønnen min er ikke av "reserene" men er over gjennomsnittet så han har oppgaver utover bøkene som følger klassetrinnet. Dette er noe læreren burde ha morro av, ikke se på som et slit.

[Anonym bruker]

Signere hun over her!

 

Krev spesialoppfølging fra skolen på lik linje med de som sliter med lærevansker!

 

Dette er som å lese om meg selv. Mamma påstår at jeg var i trassalderen fra jeg var 4 til jeg var 18....

 

Alle lærebøkene på barneskolen/ungdomsskolen var utrolig kjedelige, og jeg hadde lest igjennom alle bøkene før de andre hadde begynt omtrent. Fikk forresten kjeft fra læreren fordi jeg regnet ferdig matteboka de første ukene - fikk ekstrabok som var ferdig like raskt. Etter det? En tegnebok!!!

Tegnet meg gjennom barneskolen.... Slet mye med tanker om at jeg var rar - og fikk ett utrolig dårlig selvbilde på det sosiale planet.

 

På ungdomsskolen fikk jeg en lærer som ga meg litt ekstra utfordringer, og ga meg ekstra "forsknings"prosjekt utenfor klasserommet mens de andre hadde vanlig undervisning. Surfet fremdeles igjennom med toppkarakterer uten å gjøre noe omtrent. Men da var vi kommet til ett stadium der gutta begynte å løpe etter jentene - og jeg var en pen fjortis, så det sosiale ble plutselig mye bedre fordi jeg begynte å henge med de "kule", "eldre" guttene. (Les: skrev stilene og reknet innleveringsoppgavene til de som gikk på vgs)

 

Da jeg begynte på vgs var jeg drittlei skole og ville bare slutte. Fremdeles bare 5'ere og en og annen 6'er første - uten å åpne en eneste bok hjemme. Lekser ante jeg ingenting om, hadde ikke skrivepult på rommet mitt engang. Ble stadig mer frustrert og skulket MYE (noe sånt som 25 enkelttimer fra første året, og ca 14 dager).

 

Andre året droppet jeg ut av enkeltfag for å ta det som privatist. Orket ikke innrette meg etter idiotlærere som ble sure fordi jeg ikke engasjerte meg. Fikk mye problemer med skolen - de mente jeg var kommet inn i ett dårlig miljø, og engasjerte rådgivere og greier for oppfølging. (Helt latterlig, de dagene jeg skulket lå jeg hjemme i senga og sov - de trodde jeg røyket hasj! Hehe) Fikk likevell bare 5'ere også andre året.

 

Tredje året gikk alt til helvete. Jeg hadde aldri gjort lekser før, men nå var nivået kommet på ett nivå der det ikke lenger funket å bare surfe igjennom uten å ha lest igjennom. Så da fikk jeg vell litt panikk. Droppet flere fag for å ta de som privatist - det gikk greit med de fleste, men møtte ikke opp til eksamen for flere. Så fikk ikke vitnemål fra vgs før ett år senere da jeg tok meg i nakken og fikk fullført. Men følte meg veldig mislykket!

 

Hadde det ikke vært for den ENE læreren på ungdomsskolen som ga meg utfordringer er jeg sikker på at jeg hadde skeiet ut lenge før, og kanskje til og med hadde droppet ut uten å fullføre grunnskolen...

 

Nå har jeg studert i mange år - og gått på en del smeller. Jeg måtte jo aldri lese for å tilnærme meg kunnskap før, og på universitetsnivå får man ikke gode karakterer uten å ha åpnet boken eller gått på forelesningen.

 

Droppet ut av en 6-årig utdanning da jeg var kommer over halveis (lånekassa og jeg er ikke gode venner), men er er nå snart ferdig med en annen mastergrad. Fire av fem dager droppet jeg å stå opp å gå på skolen i mange år, og hadde nesten gitt opp mange ganger. Ikke fordi jeg ikke klarer eksamen, men fordi jeg ikke "orker" å gå på skolen. Har i tillegg alltid følt meg litt sosialt mislykket, selv om jeg har mange gode venner og en god samboer.

 

Nå som jeg har fått barn har det gått mye bedre....fordi jeg er nødt å være strukturert, og når vi skaffer barnevakt må jeg nesten gå på forelesning også

 

Altså dette ble VELDIG langt - unnskyld - men jeg bare føler veldig sterkt for at DU MÅ ta tak i skolesituasjonen med en gang!

 

Det har så mye å si for det videre livet til jenta di at hun får nok utfordringer i hverdagen, og det er så lett å falle utenfor! For min egen del tror jeg det bare er flaks som gjør at jeg snart har en god utdannelse, mann og barn. Jeg kunne liksågodt havna helt utenfor hele samfunnet.

 

[Anonym bruker]

Hi

Tusen takk for mange svar!

 

Ja snuppa detter litt utenfor sosialt- ikke fordi hun påstår at noe er lett, heller fordi hun trekker seg litt unna..

Hun er egentlig en trygg og hærlig jente, men hun har store problemer med å hevde seg. Hun vil ikke vise andreat hun er flink, og alt skal være helt perfekt før hun selv er fornøyd.

Derfor har hun en tendens til å trekke seg fra ting hun går på også (fritidsaktiviteter) når hun ikke er sikker på om hun er flink nok.

 

Jeg vet om flere jenter i klassen som hun veldig gjerne vil være sammen med og hun har hatt med noen hjem av og til, men hun føler seg nok litt "anderledes" uten å selv kunne sette ord på det, og da detter litt utenfor..

 

Jeg har jo opplyst læreren om hva jeg vil ta opp på møtet så da blir det spennende å se hva hun tenker.

Helsesøsteren sa også det at det var kjempeviktig at hun får ekstra opplegg som blir fulgt opp og at det blir satt mål.

Jeg får ta på "tøffemamma- masken" i dag og være litt kravstor da:)

[Anonym bruker]

kjenner flere med tilsvarende tidlige barn.

De har lagt vekt på at de skal være forståelsesfulle over for andre, hjelpe andre og har kjørt i gang med fritidsaktiviteter som gjør at de får bryne hjernen.

 

 

MEN snakk for all del med skolen, det er en stor utfordring dere står overfor og som dere antagelig får litt "pepper" for å ta opp i vennekrets osv. - Som du sier - det anses som skryt, men disse barna er minst like sårbare som de som har litt mindre bagasje enn gjennomsnittet.

 

Anbefaler deg å ta kontakt med foreningen "lykkelige barn". Det er for barn som har akkurat de utfordringene du beskriver.

 

Lykke til!