tårene bare renner å renner :(

[Anonym bruker]

Nå har BF mest sannsynlig fått seg dame:( skriver mest sannsynlig for han nekter for det til meg, men bare meg han ikke vil si det til... det å sårer:(

forelska eller ikke, når drømmen om familien blir borte for godt presser tårene på... har ingen å snakke med eller, for vennene jeg hadde var såkalte "festevenner" å de henger man ikke med om det ikke er alkohol i bildet:( dessverre.....

 

[ღMorgenSolღ]

Skriv gjerne en PM vis du vil prate..

Høres ut som vi mulig har noe til felles :/

[Anonym bruker]

:///// (( det er såååå smertefullle derre..æ føler me dæ og skal si dæ at du ikje er alene om dt.. sett nå her å er helt triiilll rund i øye full av tårer og er bare trisss for tia.. BF og æ er seperert men vi har styre ilag en gostund men nå virke som alt er helvete mellom oss igjen og æ er så lei av å har dt slik.. ont ikje bare i hjerte me i magen og overalllt..

 

så æ skjønna godt korsen du har dt....klæmmmm

[Anonym bruker]

(( ka skjer me verden liksom.. forælskelse er pyton til tider....

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

har vært igjennom det vi også. Familieidyllen sprakk. Han fant seg ei annen etter 8 år. Nå er det 2 år siden og alt har blitt lettere. Tid er det eneste ordet. Og det å få lov til å gråte. Funket ikke selv det første året. Send meg gjerne en personlig melding

[Anonym bruker]

Huff skjønner godt at du er lei deg. Hvis det er noe trøst så finnes det flere som han. Barnefar her gikk fra meg da babyen vår var 3 uker gammel. Et par uker etter bruddet hørte jeg rykter om at han hadde fått seg dame. Han nektet men etter 5 mnd flyttet hun inn hos han(hun var også en bekjent av meg, og det gjorde det ikke akkurat lettere) Da barnet vårt var 1 år ble hun gravid og de fikk et barn sammen.

 

Jeg følte meg ganske sviktet fordi han sa at grunnen til at det ble slutt mellom oss var fordi han ikke var klar for barn. Så går han hen og får et nytt barn rett etterpå. Men jeg fant jo ut i ettertid at han hadde vært utro mot meg mens jeg gikk gravid(da han traff denne jenta) og de hadde holdt på i noen uker før jeg fødte og ble sammen med en gang han flyttet ut fra meg.

 

Dette er nå 5 år siden og jeg har ny samboer, men alikevel så sitter dette sviket fortsatt i meg. Skjønte ikke hva vitsen var med at han måtte skaffe seg en ny familie og sørge for at vår datter ble splittet og ikke får bo med sin far også.

 

Jeg mistet også alle vennene mine når jeg ikke var tilgjengelig for fest hver helg. Delte heller aldri disse følelsene med noen. Latet som om jeg var glad for bruddet foran familie og "venner". Kanskje derfor jeg fortsatt har vondt?

 

Men her inne kan du snakke om det så mye du orker. Du er ikke alene, og det er mange i din situasjon. Såret vil gro, men hos meg er det blitt et arr.

 

Mange klemmer til deg.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Helt enig at det vil alltid være ett arr. Men heldigvis blir det litt bedre etterhvert. Prøver å se det positive i livet. Med barna og at enn kanskje opplever kjærligheten igjen. Selv lar den vente på seg. Det er nok ikke den enkleste tiden enn går i møtet, jula kan være tøff. Og det er synd at det skal bli sånn.

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd dette, det er grusomt vondt, har ikke ord. Men som jeg nå tenker er at ok, han har fått seg dame og virrer rundt som en 40 års gammel idiot mens jeg sitter faktisk hver dag med min drømmemann, nemlig min lille sønn på snart 2 år. Og de får svi en dag, bare vent )

 

Men la tårene renne, det er godt mange ganger.. sender over en stooor varm klem.

[mamman til Fillip]

i dag før han kom hit på pappatida si så fikk jeg meld om at de kom til å bli sammen... et steg nærmere sannheten ialf... første 5(!) timene var det total stillhet, han sa ikke hei når han kom engang! så plutselig begynte han å snakke... om helt vanlige ting da... dro på butikken å kjøpte middag til oss, kjøpte masse masse bleier (16 pakker!!!) barnemat å GRØNNE epler til meg for han vet jeg elsker de... skjønner ingenting! tror han at han må smiske seg innpå meg? at jeg er sur? er ikke sur, bare veldig såra... vi har aldri vært sammen da, det må vel sies.. men alikevel utrolig sårt ettersom jeg har følelser for han..

 

tuusen takk for alle klemmene! misforstå meg rett men det er godt å høre det ikke bare er meg som har det sånn..

varme klemmer tilbake til dere snille snille damer:)

 

HI (var egentlig ikke meninga å være anonym første ganga....)

[Anonym bruker]

Det er vondt, man har liksom en drøm med mor, far og barn en familie idyll men er ikke alltid det går sånn.. jeg har ventet i mange år på å få barn, og når vi endelig lykkes og skulle bli en familie, sviktet han.. så vondt så vondt. Føler liksom at jeg resten av livet blir alene, men som alle sier, en dag dukker drømmemannen opp når du minst aner det og jeg får jaggu håpe de har sant.. så lenge koser jeg meg hver dag men min lille drømmemann ) kleeeeem