Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #1 Skrevet 1. desember 2010 Må bare få det ut, er så trist og lei, og mannen min vil ikke snakke med meg nå. Jeg har gått hjemme med barnet vårt i 5 måneder, koser meg nå, men kjenner også at jeg blir mer og mer usynlig. Han drar jo på jobb hver dag og får bekreftelser der, jeg får ikke bekreftelser på noe jeg gjør som mor eller i huset. Jeg skal egentlig ikke klage, for jeg har alt jeg trenger osv, men jeg føler meg ikke sett som MENNESKE, og det er det som gjør meg så trist. vi spiser middag forran tv og har lite å snakke om, han er virkelig ikke interessert i meg og mitt. Jeg spør om jobb, jeg pleier å gi komplimenter, rose han for ting han gjør osv., men jeg får ikke en DRITT tilbake! er så fryktelig lei av å gå her med alt husarbeide og ikke føle meg verdsatt. Savner ikke å jobbe, koser meg med barnet hver dag, men jeg savner å få tilbakemelding på at jeg gjør en god jobb. At jeg betyr noe. Er det noe jeg bør gjøre? Komme meg ut? jaha. Gjøre mer på egenhånd? jo, men sjelden mulighet, mannen min jobber mye. Har flere venninner å snakke med, men det blir så sjeldent når alle har barn, og akkurat nå måtte jeg bare lutfe tankene mine. Blir veldig takknemlig for svar.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #2 Skrevet 1. desember 2010 Hadde det likedan da jeg gikk hjemme. Føler med deg! Man trenger voksenkontakt, og det er vondt når den som da kommer hjem ikke virker å være interessert i å prate om annet enn seg selv - ikke gir noe tilbake i samtalene. Jeg synes absolutt du burde komme deg ut når han er hjemme. Han gir deg lite nå, så hvorfor ikke bare gi beskjed om at flott at du er hjemme, jeg stikker ut en tur for å få litt sosial stimuli - gå på kafe med en venninne, kino, et eller annet. Det er kjempeviktig å komme seg ut litt alene når man er med barn hele dagen. Man mister mye sosial trening ellers. Verden blir veldig liten når den består av det som er mellom husets fire vegger. Kom deg ut, kos deg - la ham kjenne litt på "ensomheten" selv
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #3 Skrevet 1. desember 2010 sender deg en klem, jeg hadde litt av den samme følelsen. Viktig å komme seg ut å se andre, jeg gikk en tur hver dag for i det hele tatt å føle at jeg hadde vært utenfor huset.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #5 Skrevet 2. desember 2010 Noen andre? hva gjorde dere evt for å komme ut av denne traurige tankegangen? HI
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #6 Skrevet 2. desember 2010 da dekker du bordet neste gang dere spiser, og sier akkurat det du har skrevet her: at du trenger bekreftelse, ros og å bli sett. At du ikke har voksenkontakt, og at du trenger å komme deg ut litt. Han har mest sannsynlig ikke peiling på at du føler det slik, så fortell han det med klare ord. Først når du har gjort det, og det ikke skjer noen ting har dere et problem..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå