Alle dere stemødre, jeg lurer på litt ;)

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

 

Noen spørsmål her fra en fersk stemor, ønsker litt svar...

 

Hvor mye kontakt har mannen deres med barnets mor?

Er det kun om barnet eller er det andre ting? (vennskap, småprat utenom barnet osv)

Hvordan er forholdet til stebarnet/barna etter en stund under samme tak?

Hvaslags forhold har dere til stebarnas mor?

 

Lurer litt bare

Supert om noen kan svare... og gjerne fortelle litt generelt om hvordan dere syns dette er... litt vanskelig syns jeg

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og har vært det i nærmere åtte år nå. Jeg vil ikke si at mannen min har vennskapelig kontakt med eksen, men de snakker sammen når det er naturlig å gjøre det. Det vil si ved henting og levering og på telefon hvis det er noe som ikke kan vente til barna skal leveres igjen. Utenom det, kan de fint være sammen på klassetilstelninger, idrettsarrangement osv og snakke sammen der det måtte være naturlig.

Det er fint lite småprat utenom det de har felles, da (barna), men jeg har også merket at det faller noen høflighetsfraser om nærmeste familie o.l. De var tross alt sammen i 15 år før jeg kom inn i bildet.

Selv har jeg vel også et slags høflighetsforhold til henne, vi har kjent hverandre siden skoletiden men har aldri vært nære venninner. Likevel tror jeg hun føler at hun kan snakke med meg om barna like gjerne som med faren deres.

Vi er vel alle enige om at vi ikke trenger å være noe mere innpå hverandre enn det. Det funker greit slik.

Forholdet til stebarna er ganske ok. De har hatt sine kriser, turbulent liv hos moren sin men rolig og forutsigbart her. Vi har masse tillit til hverandre og jeg tror de setter pris på å være her så mye som de er. (50/50)

Det har i grunn vokst seg sterkere, forholdet oss i mellom. Jeg tror jeg har hjulpet pappaen deres å være litt mere tilstede også etterhvert.

Det har ikke vært og er heller ikke en dans på roser, men man blir vant til å gi utrolig mye av seg selv og samtidig innfinne seg med at man ikke alltid ser at man får så mye tilbake. Som stemor er man den som skal sørge for at alle har det bra, og man får høre det hvis ting ikke er i orden. Samtidig skal man ikke tro at man er "noen" i stebarnas liv sånn utad, for da tråkker man lett tanter, bestemødre o.l på tærne...

Mitt beste råd er at man må være litt ydmyk... men gi av deg selv så mye du føler er riktig og over tid vil du se at det du har gitt blir satt pris på!

 

Lykke til:-)