Skal på utredning til Distriktspsykiatrisk senter (DPS)

[Anonym bruker]

Noen som vet hvordan dette foregår? Er det bare en samtale, eller masse undersøkelser med psykopatitester og personlighetstester og sånt?

[Tante Blås Squaw]

Spørs sikkert hva du skal utredes for )

Jeg var innom der i forbindelse med angst/posttraumatisk stress, snakket med en hyggelig behandler og fylte ut det obligatoriske skjemaet med alt fra "føler du deg nedstemt" til "liker du å plage dyr" ;o)

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg vil si her hva jeg skal utredes for, men det er kanskje litt av det samme opplegget for alle? Gikk det over flere dager liksom?

[Anonym bruker]

Det er ikke så enkelt å svare på dette,uten å vite ha du skal utredes for..

[Anonym bruker]

Det for div.uønskede følelser og tanker, angst, depresjon og kanskje en eller annen personlighetsforstyrrelse, men det siste vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

Pluss vanskeligheter med å rett og slett like sex og gjennomføre samleie...

[Anonym bruker]

Hvis du har barn eller har tenkt å få barn i løpet av de nærmeste årene, ville jeg holdt meg langt unna DPS. De mener ofte de er pliktige til å sende bekymringsmelding til Barnevernet.

[Anonym bruker]

Det merket ikke jeg netil da jeg gikk der og snart skal jeg dit igjen forhåpentligvis (pga utredning). Er virkelig ikke redd for at de skal sende noen bekymringsmelding.

[Anonym bruker]

ikke hør på henne over her.... barnevernet blir ikke kontaktet hvis man kan redgjøre for hvor barna er under oppholdet. jeg jobber på en avdeling før pasienter blir sendt til DPS, ikke engang her blir b.vernet kontaktet, med mindre det kommer opplysninger i samtalen som setter sp.tegn v barnets vel og ve..... dette blir sjekket opp i samarbeid med mor/far..

[Anonym bruker]

Det burde stå i innkallingen om det er poliklinisk eller observasjonspost

 

Under utredning snakker du med feks psykiater, psykolog, og evt hvis du skal være der noen dager kan du også ikomme kontakt med miljøterapauter, sosionomer, vernepleiere og psykiatriske sykepleiere.

 

polikliniske utredninger (time på dagen) foregår med samtale, + avkryssning skjemaer. en slik utredning, kan ofte være mer omfattende enn en enkelt time.

 

Håper du får hjelpen du trenger:)

 

[Anonym bruker]

Takk for info, kjenner jeg er kjempenervøs. På en måte er jeg redd for å fremstå så syk at jeg blir tvangsinnlagt,hehe, eller at jeg fremstår så "perfekt" at de ikke vil tilby meg noe.

 

Det står poliklinisk, men vet ikke helt hva det betyr.

 

Har hørt om ulike tester, kan jeg regne med at de tar SCID-1 og HCR-20 og sånt?

[Anonym bruker]

Mannen min har en diagnose og har gått til psykiater her i et par år. Han må søke om å få psykiater en gang i året. Først meldte hun oss til Barnevernet en gang, og nå som han ikke vil søke om psykiater mer, mener treskeverket at hun er pliktig til å melde fra til Barnevernet om at han skal slutte hos henne! Det vil si at de nesten sikkert kommer til å starte en ny undersøkelse på oss. Det er surt.

[Anonym bruker]

Jeg er under utreding for PTSD og personlighetsforstyrrelse. Han spurte om vi ville kontakte barnevernet frivllig eller om han skulle gjøre det. Han synes det var viktig å utelukke at dette gikk utover barnet vårt.

 

Jeg var ganske hardt rammet.

 

Heldigvis er jeg gidt gift med pappan til barnet og han er mer en god omsorgsperson. Barnevernet så ingen grunn til bekymring i og med at vi klarer å skjerme barnet fra å se mor i "anfall"

Og at barnet har en oppegående far, psykisk og sosialt.

Tror de hadde 2 hjemmebesøk for å se på samspillet mellom barnet og oss. Også mellom barnet og meg.

Deretter hadde vi 2 møter hvor vi diskuterte hvor vidt barnet trenger avlastningshjem.

De fant ingen behov for avlastning og mente at barnet hadde det bra hjemme.

 

Så om du skulle bli annmeldt til barnevernet, ikke vær redd. De vil bare hjelpe.

 

Jeg følte meg overhodet ikke tråkket på eller at hjemmet mitt ble innvadert.

[Anonym bruker]

Vi hadde en nyfødt baby, og de var frekke og innpåslitne. De kom på lassevis av uventede besøk, og prøvde å stille meg vanskelige spørsmål, og sykeliggjøre meg og babyen. Faren brydde de seg mindre om. Så jeg er ganske sint på dem. De bryr seg ikke om at de tok feil når det gjaldt babyen, men kommer med dårlige prognoser for framtida. Men hvorfor skulle jeg ha tillit til dem?

[Tante Blås Squaw]

21:44 - ja, takk og pris kan DPS kontakte barnevernet dersom de mener at barnet/barna ikke har det bra.

 

DPS er der for å hjelpe folk. Jeg var alenemor da jeg søkte dem om hjelp, hadde ei lita ei på 5 år. Kontakte fastlegen som sendte meg til DPS for angst, depresjon og diverse ettervirkninger av en oppvekst preget av seksuelt misbruk og grov vold.

 

Ikke et øyeblikk ble det stilt spørsmål ved om jeg var istand til å ta meg av datteren min på forsvarlig måte, istedet ga behandlerne meg ros for å ha innsett at jeg hadde et problem og at dette problemet kunne jobbes med.

 

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort idag om ikke jeg hadde fått hjelp gjennom DPS den gangen for 7 år siden. Jeg fikk et halvt år i gruppeterapi, et intenst opplegg med tre behandlingsdager i uka, der vi brukte kognitiv terapi og kunst som terapi, for å nevne noe.

 

Dette hjalp meg til å redde meg selv fra å bli et vrak - og om jeg ikke hadde tatt imot hjelp den gangen, ville det absolutt vært aktuelt å ringe barnevernet før eller seinere.

 

Jeg er så takknemlig for hjelpen jeg fikk. Det er hardt arbeid, men verdt det.

 

Hvis du skal styre unna alle som kan melde fra til det O Skumle Barnevernet, får du styre unna naboene, barnehagen, skolen, ungdomsklubben, rideskolen, fotballtreninga, foreldrene til ditt barns venner, ditt barns tannlege og alle andre voksne som har med deg og din familie å gjøre.

 

Og det blir en jævlig paranoid måte å leve på. Good luck.

[Anonym bruker]

det er lurest å sammarbeide med beste evne om du allerede er innblandet i barnevernet. Du kommer ikke langt ved å sette deg på bakbeina. Om de er kritiske til visse ting må du prøve å forklare uten å hisse deg opp.

Spør de om de kan hjelpe deg istedet for å sky dem som pesten.

dessuten, om de ser grunn til bekymring, er det kanskje det.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg jobber på DPS - ta det helt m ro. De første gangene vil din behandler stille deg spm bla om din oppvekst, forhold m familie, skolegang, sosialt, jobb, forholt til rusmidler, om det er pssykiskelidelser i familien, hva du plages meg og ønsker hjelp med osv osv.

Skjemaer brukes feks v depresjon, angst, ADHD, personlighetsforstyrrelser, bipolar osv osv. Så det kommer jo helt an på hva du sliter med.

Etter kartlegging/vurderingssamtaler m deg vil den behandleren vite hvordan behadling du har best tjent med. I noen tilfeller vil du ev få en annen behandler etter hva for kompetanse og erfaring behandler har m din problemstilling.

 

 

Når det gjelder barnevernet kontaktes ikke disse uten at det er grunn til det og da vil du få vite om det også. Blir samarbeid mellom deg, DPS og barnevern. Det er i veldig få tilfeller barnevern kontaktes - da er det en meget god grunn til det også. Som oftest er det barnevern som kontakter/henviser foreldre til DPS. Der jeg jobber har vi egne behandlere som er bbarnekontakter, dvs at de kan ta samtaler m barna for å høre hvordan de har det og ev forklare om mamma el pappas sykdom. Dersom de føler at barna trenger terapi, vil de kontakte BUP.

Ønsker deg masse lykke til og riktig god bedring:-D

[Anonym bruker]

Syns du det er grunn til å kontakte BV om en far slutter hos en psykiater, hvis du antar at disse opplysningene er riktige? Han er uføretrygdet pga en diagnose, men har aldri vært innlagt, og har aldri brukt narkotika og har et kontrollert alkoholforbruk. Aldri vært i kontakt med politiet. Psykiater har ikke møtt mora eller babyen.

 

Si ikke bare at du ikke kjenner saken og ikke kan svare, for jeg ber deg om å anta at disse opplysningene er riktige.