Noen her som har blitt litt "eiesyke" med barnet sitt?

[Anonym bruker]

Ser det ordet ble brukt i en annet tråd, og passer desverre veldig godt til meg.

Vi har fått vårt første barn sammen som nå er 6 mnd, ingen av oss har barn fra før. Han er en god og kjærlig far, men vi er veldig forskjellige når det gjelder rutiner. Rutinene jeg prøver å innføre i hverdagen faller bort i helgene fordi han mener "det motsatte"

Gutten vår trenger rutiner for å få hverdagen bedre og når mannen er hjemme er det umulig å følge. Da er jeg plutselig "nazi" og jeg må bare bøye meg. Gutten vår roer seg ikke ned så fort hos han så jeg pleier å ta han fra pappen når han gråter. JA, det er helt sant. Klarer ikke høre på at han gråter når han kan slutte å gråte momentant hos meg. Jeg er nesten aldri borte fordi jeg vil at ting skal gjøres på min måte og følge rutinene.

Ikke klarer jeg tanken på at de skal gjøre noe uten meg f.eks dra på besøk. Men det har mer med meg å gjøre tror jeg.

Huff, jeg burde gå til psykolog eller noe for når jeg sier dette høyt høres det ikke bra ut. Kom igjen. Give it to me.

[Anonym bruker]

Enig med deg i at det ikke høres bra ut!

 

Med mindre du fullammer og har en syk baby,bør du komme deg ut av huset et par dager slik at gutten og pappaen får være litt i fred!

[Anonym bruker]

pappaen må o finne sin greie som funker for babyen:) du bør sikkert ta deg en tur ut i helga når han har fri og prøve å gjøre noe helt for deg selv og la pappaen styre showet:) de har sine instinkter de også vettu, viktig at de får prøvd seg litt.

 

men skjønner at det er vanskelig, båndet mellom mor og barn er spessiellt særlig hvis en ammer. det er innebygd i oss, men viktig å prøve å bli litt mer avslappet:)

 

lykketil