"En fødsel er det værste du noen gang vil oppleve, du kommer til og dø"

[Anonym bruker]

Stadig vekk hører jeg disse kommentarene man ikke vil høre, før man skal føde for første gang.

Liker vi å skremme andre, å er det derfor vi sier disse tingene?

Eller er det fordi vi er såpass stolt over at vi ga gjennomgått noe så stort og vanskelig som en fødsel, at vi bare MÅ fortelle verden om hvor jævlig det var?

 

Er det noen av dere som under og etter fødselen kunne si og tenke det at de trodde det var mye værre?

[Anonym bruker]

Det er slikt det føles for enkelte ja, og for andre er det lett som bare det.

Jeg fikk ingen slike komenterer og hadde ingen anelse om omfanget av riene faktisk. Fikk SJOKK over hvor intense de var, jeg skulle jo bare ligge i ro og puste meg gjennom dem.

 

Så mange ganger kan det vare det beste å høre hvor ille det kan være så en er forbredt på den delen også. Så kan det heller komme som en positiv overraskelse hvis det ikke føles så ille allikevel.

[Anonym bruker]

Rett etter sa jeg at dette skal jeg aldri mer prøve Og det var siste barnet, men ikke pga smerten, men fordi jeg var ferdig med å få barn da

 

Smertene var jo der, men ikke verre enn at jeg kunne gjort det igjen dersom jeg skulle ha flere barn. Så galt var det da ikke. Jeg hadde epidural, som nok hjalp en del på smertene i åpningsfasen, men det svei godt da ungen stod i åpningen, kan du si Ikke smerte, men svie som i skikkelig skrubbsår eller noe.

 

Jeg har også et hastesnitt bak meg, og DET vil jeg ikke prøve igjen. For det var så smertefullt etter at ungen var ute. Narkose og hele pakka.

[Anonym bruker]

Med førstemann syntes jeg det var greiere enn fryktet og jeg mener å huske at jeg mumlet noe om det mellom riene til jordmora (som likevel trøstet meg og kom med flere varme risposer).

 

Med minsta var fødselen langt mer intens og jeg husker jeg syntes det var mye værre enn den første fødselen. Men på den annen side var det hele overstått på under to timer og formen min var helt topp etter at barnet var ute, så det hele var glemt i løpet av en ukes tid.

 

Så alt i alt vil jeg si at fødsler var greiere for meg enn forventet.

 

Men på den annen side er det selvfølgelig vondt og det er greit å være mentalt forberedt. Ingen smerte er så vond som den som kommer overraskende og uventet.

[SuperGlad]

Ha ha ha jeg TRODDE faktisk med nr 1 at jeg skulle dø Smerten var helt forferdelig, å jeg hadde blitt advart på forhånd av min farmor som sa ordrett: Du tror du kommer til å dø

 

Men selv om jeg trodde jeg var døden nær, for smertene var så altoppslukende å intense, så ble jeg bare glad å overrasket etterpå, for jeg trodde også at det skulle være værre..... Logikken skjønner jeg ikke selv............

 

Jeg fødte nr 2 16,5 mnd etter nr 1..... Da var jeg mer avslappet, trodde da også at jeg skulle dø, men visste jo at det kom jeg jo ikke til å gjøre

[Anonym bruker]

En fødsel er utrolig intens, og ja smertefull. Men jeg var faktisk overrasket over hvor greit det gikk.

 

Men mange forteller ALTFOR mye. Svigermor har fortalt 1000 ganger om verdens verste fødsel (som i dag garantert hadde endt i KS). Enkelte detaljer trenger man virkelig ikke før man selv har født.

 

 

[Anonym bruker]

Fikk én sånn da jeg gikk med første. "Det er det verste jeg har opplevd, jeg trodde jeg skulle dø!", og det var med nr 2 som hun fikk for et år siden og var selv allerede gravid med nr 3. Så der satt jeg da, førstegangs med to mnd igjen. Jadda! Men hun tenkte ikke. Tror ikke hun tenker, kan finne på å si så mye rart at jeg tok det ikke så tungt.

 

Selv om jeg hadde en særdeles hard fødsel med vakuum og det hele, så kunne jeg aldri tenke meg å si noe sånt om ikke noen spør. Men jeg kommer aldri til å si at det var skikkelig jævlig, jeg tenkte positivt før fødsel og var snart der igjen etter fødsel, så tenker ikke på det som noen vond opplevelse (selv om det så klart var det).

[Anonym bruker]

Eg har vore overraska over kor greit det faktisk gjekk Venter no nr tre og er ikkje redd for fødselen

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri i livet forventet at det skulle være så jævlig vondt som det faktisk var. Kunne tenkt meg en advarsel ja.

[Anonym bruker]

Det er en uting å si at noen "kommer til å dø" under fødselen. Det var også en smule ubehagelig å bli fortalt historier om for tidlige fødsler og kuvøse da jeg var i uke 28. Endte med at svangerskapet gikk over termin. Må prøve og overse det som folk sier.

[Anonym bruker]

Altså, nå kunne jeg faktisk tenkt meg å dø når det stod på som verst under fødselen, men det er definitivt ikke noe jeg forteller en førstegangsfødende med kul på magen. På den annen side så lyttet jeg til de som sa det var greiere enn de hadde trodde og fikk fullstendig sjokk over hvor vondt det var. Det er likevel usikkert om det hadde hatt noen effekt å prøve å forberede seg, for man aner jo virkelig ikke før man er midt oppe i det uansett. Så galt blir det uansett.For jeg hadde lyst til å slå ihjel de som sa til meg at det var jo sååååå greit...

[Anonym bruker]

Selve fødselen var for meg ikke noe problem (ble hasteks) for min del var det å stadig holde på å stryke med av det ene etter det andre mer plagsomt.....

 

Jeg tror ikke du skal høre så mye på alle andres historier egentlig. Du vil få din opplevelse av din fødsel. Men jeg tenker det kan være greit å forberede seg på at du nå skal miste kontrollen over din egen kropp for en stund og heller da prøve å jobbe med den, enn mot den.

 

Etter at jeg hadde fått barn ble en venninne gravid. Hun kjente selvsagt min historie, samt en annen venninnes. Vi var begge veldig nøye med å si at dette var vår historie, du får din egen og det virker som om hun hadde en god opplevelse av det hele!

[Anonym bruker]

Jeg følte etterpå at å føde var mye greiere enn jeg hadde trodd, ikke at det ikke var vondt, men det var ikke SÅ sinnsykt ille som jeg hadde sett for meg.

[Anonym bruker]

Da jeg fødte første første gang var jeg faktisk helt rasende på alle som hadde prøvd å dysse ned hvor vondt det gjør å føde. Jeg følte at jeg burde ha vært advart fordi jeg ikke var forberedt på hvor vondt det faktisk var.

 

Men selv om jeg har vært gjennom tre raske, intense og smertefulle fødsler uten smertestillende, synes jeg overhodet ikke det er det verste jeg opplevd. Snarere tvert imot, jeg mener det er det mest fantastiske et menneske kan oppleve. Og jeg mener faktisk IKKE bare "resultatet", altså øyeblikket da du sitter med babyen i armene, men hele prosessen fra de første riene til de aller siste trykkene idet barnet svupper ut.

Det er en slitsom men utrolig spennende opplevelse som jeg selv ville ha gjort igjehn med glede.

MEN VONDT..det ER det!!!!

[Anonym bruker]

Jeg ble faktisk mer sint på alle som stadig sa. men du MÅ jo ha epidural!! Når jeg sa at jeg ikke ville ha det når jeg skulle føde. Tilogmed jordmor jeg gikk til under svangerskapet maste om at jeg ikke burde velge å føde uten epidural. Jeg fødte uten, det var vondt, men det gikk likevel kjempebra. Det som VAR leit, var den stakkars venninnen min jeg hadde med på fødselen, hun løp gråtende ut da jeg fikk styrtblødning. Når hun selv ble gravid for første gang hadde hun enorm fødselsangst på grunn av at hun var med når jeg fødte, det var leit :/

[Anonym bruker]

Jøss, hører du virkelig ofte at du kommer til å dø under fødselen?

 

Jeg var overhode ikke forberedt på hvor vondt det skulle være, men kanskje mine venner og bekjente er litt mer fintfølende og har tenkt litt mer over hva de har sagt for ikke å skremme meg.

 

Jeg syns det å føde var dritvondt, trodde faktisk da det sto på som verst at jeg kom til å dø. Men jeg ville jo aldri i verden ha sagt DET til en gravid førstegangsfødenede, et snev av sosial kompetanse har jeg da.

 

Og forresten: Det er all grunn til å være STOLT over å ha gjennomført en fødsel, uansett om den har vært vanskelig eller enkel.

[Anonym bruker]

Nei, jeg hører jo ikke ofte akkurat den setningen: "du kommer til og dø".

Men hører ofte av damer hvor fælt det er og føde.

Litt pussig, flere her nå har skrevet at de ville aldri ha sagt til en førstegangsfødende at de trodde de skulle dø under fødsel. Men skrevet det her, det har de gjort. er nok noen førstegangs som leser dette. Men jeg tror også som nevnt tidligere het, at man får sin egen opplevelse av det hele. Og ingen fødsel er lik. Så man kan ikke sammenlikne.

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, ja det slo meg også, "det føltes faktisk som om jeg skulle dø, men det ville jeg ikke sagt til en førstegangs".... :oP

 

Jeg hadde en skummel og vanskelig fødsel, har tatt meg minst et par år å svelge den, men nå er jeg gravid igjen, har fått plass på ABC og gruer meg ikke i det hele tatt.

 

Du kommer ikke til å dø,men det er bare bra å være forberedt på at det blir intense smerter, tenker jeg da. Også har du jo alltids epidural:)

[Anonym bruker]

Hi, det blir nok litt annerledes på et debattforum enn om man skulle sagt det face to face. Man er liksom ikke fult så nøye på hva man skriver når man ikke må forholde seg til personen direkte:)

 

At det ikke går an å sammenlikne fødsler har du helt rett i. Derfor syns jeg det blir så teit når folk sier "det er dritvondt å føde" eller "det er ikke vondt å føde", for det er feil å si uansett. Og det er ikke bare OPPLEVELSEN av fødsel som er forskjellig, fødsler forløper helt forskjellig og kroppene våre takler en fødsel forskjellig. Derfor er det ingen andre enn DEG som kan si noe om akkurat din fødsel.

 

De aller fleste kommer seg helt ok gjennom en fødsel, så dette kommer til å gå så bra så Selv om jeg tidvis (ikke hele tiden altså) trodde jeg kom til å stryke med under fødselen, så var det ikke verre enn at jeg sitter med en ny en i magen nå

[Anonym bruker]

Hi, det blir nok litt annerledes på et debattforum enn om man skulle sagt det face to face. Man er liksom ikke fult så nøye på hva man skriver når man ikke må forholde seg til personen direkte:)

 

At det ikke går an å sammenlikne fødsler har du helt rett i. Derfor syns jeg det blir så teit når folk sier "det er dritvondt å føde" eller "det er ikke vondt å føde", for det er feil å si uansett. Og det er ikke bare OPPLEVELSEN av fødsel som er forskjellig, fødsler forløper helt forskjellig og kroppene våre takler en fødsel forskjellig. Derfor er det ingen andre enn DEG som kan si noe om akkurat din fødsel.

 

De aller fleste kommer seg helt ok gjennom en fødsel, så dette kommer til å gå så bra så Selv om jeg tidvis (ikke hele tiden altså) trodde jeg kom til å stryke med under fødselen, så var det ikke verre enn at jeg sitter med en ny en i magen nå

[Anonym bruker]

Håpe på det beste, men forvente det verste. Det er rette måten å møte en fødsel på. Da oppleves det ikke så grusomt mens det står på

[Anonym bruker]

hos meg var det motsatt. Jeg trodde det skulle gå helt fint, var ikke redd og gledet meg faktisk! Men det ble en grusom opplevelse, og det synes jeg er veldig leit. For når jeg skal ha nestemann kommer jeg til å grue meg hver eneste dag i 9 mnd

[Anonym bruker]

Jeg trodde det var myyyyyyyyyye verre, for det hadde jeg hørt! Men kom bare til 6-7 cm før de måtte ta keisersnitt og da slapp jeg jo all den andre vondten som ventet..

 

Mens jeg hadde rier sa jeg til jordmor at "dette MÅ jo være drømmefødsel!" syns ikke riene var så ille jeg.. Åpningsriene kjente jeg nesten ikke.. Tok meg en gåtur også når jeg hadde rundt 4 cm for jeg kjedet meg sånn..

 

Det er nok kjempevondt å føde, men så absolutt verdt det!