Hvordan få det inn i hodet hans!??!?!

[Anonym bruker]

Da hun ble 5-6 mnd begynte hun å sove urolig og våknet mye. Og pappaen klarer ikke høre på at hun er våken og tar henne opp. Dette har resultert i MANGE krangler. Hun gråter ikke, bare står i sengen. Også legger han seg med henne og hun sover hos oss hele natten.

Jeg sier det at nå er det F*** meg nok, hun kan våkne og det dummeste vi gjør er å ta henne opp. Nå er hun vant til å bli tatt opp og klarer ikke sovne igjen. Han sier at han er dritlei av å ikke bli hørt og hu sovner ikke i sengen sin igjen.

Men det er derfor hun ikke gjør det, fordi han tar hu opp og legger seg med henne. Uansett om klokken er 20.00 eller 22.22.

Også er det jeg som må være oppe med henne på natten fordi hun sover så urolig inne hos oss. Også er det jeg som må slite på dagtid fordi hun nå sovner dårlig i sengen sin.

Hvordan kan jeg få det inn i hodet hans at hun IKKE skal taes opp?

Dette sliter på forholdet!

Hun er forresten 9 mnd

 

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Man sender mannen tilbake til svigermor - iallefall for en langhelg.

Du sier at du ikke klarer å oppdra to barn - og tar avvenning av jenta mens han er borte. Samtidig ber du han oppdatere seg litt på barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Hadde det vært så lett. Han er finnmarking og KJEMPE sta! Og han blir sur på meg og jeg er da plutselig eiesyk og bestemmer alt! I tillegg så hører jeg som sagt ALDRI på han og han blir visst lei.

Idiot av en mann noen gangen.

Jeg vet at jeg har rett, men slipper ikke til for da stråkker jeg på han tydeligvis.

Men som sagt er det jeg som må ta meg av legging og nattevåk, mens han ligger å snorker.

Nå skal det sies at han er en helt fantastisk og engasjert far bortsett fra på dette området.

[Anonym bruker]

Hva med å ta han med på helsestasjonen og få helsesøster med på å forklare hva dere må gjøre? Kan være lettere for ham å høre det fra noen andre enn deg.

[Anonym bruker]

Dette er sikkert tidenes dummeste svar. Vi har samme problem som dere. Har en sønn på 9 mnd som våkner om natten (han gråter når han våkner). Da tar pappa han opp og vugger han til han sovnet igjen, evt. tar han med inn til oss.

 

Hvordan skal vi gjøre det isteden for åt a han opp ? (Det fungerer jo ikke, vi foreldre er alltid slitne og trøtte siden han våkner så ofte og han står alltid opp før kl. 7. som regel 5-6. Vi har prøvd å lagt han både 6,7, 8 og 9 på kvelden men likevel våkner han i 5-6 tiden om morningen.).

 

Beklager at jeg kuppet tråden din, HI.

[Anonym bruker]

Er enig med mannen din. Fatter ikke hva som er feil med å la babyen samsove. Fin mann du har fått deg, HI, om han blir lei av deg så send han gjerne hit.

[Anonym bruker]

Jeg også er enig med mannen din. Hva med å gi ungen trygghet og kos?

 

Hvorfor tror du at det bare er du som har det eneste rette svaret?

 

 

 

[Anonym bruker]

Det blir faktisk mindre med søvn om natta når man har baby i hus, og ja man blir gjerne trøtt dagen etterpå også. Det er faktisk vanlig.

Det var da veldige forventninger du hadde til sånn et lite barn, roe seg selv, og føle seg trygg i et annet rom, alene i sin seng før ungen er året? Virkeligheten kaller! Det er ikke uvanlig at babyer sover på puppen til de er godt voer året. Om de får flaske så la det nå skje tett inntil både mor og far.

 

Flott at denne pappaen har såpass med empati og omsorgsevne, når mora mangler. Når man er 5-9 mnd er man liten, og da skal man ikke ha så veldig store forventninger.

[Anonym bruker]

Vi har 2 gutter på 2 og 4 år som sover ganske mye i senga vår.(de sovner i egen seng, men kommer iløpet av natta) Mye fordi pappaen har overskudd og synes det er kos og deilig. Han på 2 sover like godt i senga si på dagtid, fordi han er vant til det. Jeg har i tillegg 3 store barn og vet at dette går seg til av seg selv med tid og stunder:) Nå kommer det ern baby til, så nå har jeg kjøpt ekstra bred dyne slik at vi kan kose oss under samme dyna alle sammen...hehe Tror som mange over her sier at det er flere sannheter om emnet, og at det kanskje er godt for mange av de små å få litt ekstra kroppskontakt med foreldrene om natta.

[Anonym bruker]

Det jeg ikke sa i innlegget er at vi har samsovet fram til hun var 7 mnd, og tok hun da over på eget rom. Det gikk helt fantastisk og hun sov hele natten. Har alltid vært flink til å sovne om dagen i sengen sin. Jeg sover ikke bra med henne inne på rommet, det gjør ikke hun heller. Hun pleide å sove hele natten uten å våkne på rommet sitt (som er rett ved siden av vårt).

Hun er en trygg baby og hun gråter aldri. Tok hun ALLTID inn til oss når hun våknet om natten de første ukene hun sov alene og har ALDRI latt hun ligge å gråte. Men når hun våkner om kvelden og ligger å prater i sengen sin så ser jeg ikke grunnen til å måtte ta hun opp når jeg vet hun sovner av seg selv etterhvert. Men det er ikke pappen enig i og blir sint på meg når jeg sier at hun klarer å sovne av seg selv. Også blir han sur. Nå har det vært sånn så lenge at hun venter på å bli tatt opp og begynner å gråte når vi legger hun ned igjen. Hvis vi ikke tar hun opp begynner hun IKKE å gråte, men som sagt da blir han sur.

HI

[Anonym bruker]

Jeg er for å la ungene få være for seg selv i senga så lenge de ikke gråter. Hun sover nok mye bedre da, og da vil hun også få bedre livskvalitet.

 

Han trenger nok bare mer kos med barnet deres. Si til ham at de får være sammen og kose før leggetid heller. Skjønner han forøvrig godt, jeg har så ofte lyst til å ta opp den sovende babyen min for å kose litt ekstra...

[Anonym bruker]

Jeg har gjort alt jeg kan for at hun skal føle seg så trygg som mulig og føler jeg har gjort en god jobb der. Hun er kjempeblid hele dagen, sutrer litt når hun er trøtt og er en snill liten jente. Så det er det at hun er vant til at han kommer å tar hun opp. Nå forventer hun det, og han vil ikke høre.

Så klart tar jeg hun opp hvis hun gråter, men det er sjeldent hun våkner og gråter. Men han har som sagt ikke samvittighet til å la hun ligge å småpludre litt for seg selv eller stå i senga å prate. Og jeg er plutselig da sjefen og eiesyk når jeg sier at hun kan bare ligge.

Også får jeg den "hva var det jeg sa" når hun ikke klarer å sovne i senga si igjen når hun har blitt lagt inn til oss dag etter dag.

HI

(takk for svar forresten)

[Anonym bruker]

Ha en madrass på barneromet. Hvis ungen ligger i din seng legger du deg der. Da får du sove og mannen må ta barnet om natten. Det løser dit problem og mannen vil muligens innse at hans metode ikke fungerer på sikt.

[Anonym bruker]

Det er også litt av greia. Mannen våkner ikke av noenting på natten. Jeg må sparke i han skikkelig for at han skal våkne, og med en baby som skal krabbe overalt er ikke det en bra kombinasjon. Plutselig krabber hun utfor. Så jeg må ta nettene og legging. Han tar hun bare med på rommet og sovner mens jeg må ha hun innerst. Ikke det at jeg klager på det, elsker å ligge å kose med henne. Men vil ikke at det skal bli noe vane (eller det har det jo blitt) siden hun var så flink

HI

[Anonym bruker]

Selvsagt skal ungen lære seg å sove i sin egen seng nå som hun har blitt så stor, det er best for alle parter.

Hvis faren insisterer på at hun skal sove i senga deres, så får du begynne å sove på jentas rom da, så får pappaen slite med henne om natta! Er jo ikke riktig at du skal ta konsekvensene av pappaens dustete valg.

 

Syns absolutt du skal bestille time på helsestasjonen ang problemet og ta med pappaen. Kanskje han trenger å høre noen andre si at praksisen hans er fullstendig udugelig.