Dere med to tette ... fordeler og ulemper?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid! (hjelp... iiiikkk......weeeee.....sukk.....jippi.....)

Det var absolutt IKKE planlagt å få to såå tette - men er vel ikke så mye annet å gjøre ennå bite tenna sammen og tenke at diverse praktiske hindringer kan løses, og at min "panikk" bare må få gå over av seg selv, når dette har sunket skikkelig inn... (*Puh... Puste dypt!!*)

 

Hvilke fordeler er det med to tette for barna? For foreldrene?

Hvilke ulemper er det med to tette for barna? For foreldrene?

[Anonym bruker]

Hve er to tette da? Jeg har akkurat 2år mellom mine - og føler det er tett.

 

Fordeler:

Barna får en spesiell glede/kontakt av/med hverandre.

Det eldste barnet kan være mer hjemme da du er i permisjon med yngsten.

 

For foreldrene: Billigere. Nå har dere alt babyutstyr og klær.

 

Ulemper:

Ingen ulemper for barna. Flytt ned på gulvet - så kan du og barnet ha bayen sammen - og leke/amme/spise/sove sammen. Jeg bodde på et leketeppe de første 6mnd.

 

For foreldrene: Travelt og lite søvn, men samtidig så er det greit å være ferdig med babyperioden etterpå....når andre venner får baby er dere kanskje ferdig med babyperioden, og har mye tid til dere selv.

 

Dette går bra. Dere vil jo bli den perfekte familie:)

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn. De første er det 3 år mellom, så etter 7 år kommer nr 3 og 18 mnd etter nr 4. 3 år mellom er absolutt det letteste og beste for foreldrene. Den eldste er blitt litt selvstendig før nr 2 kommer og jeg kan nyte baby lenger. Det går ikke så mange år før de kan leke også og en er tydelig eldst så det er lettere å være rettferdig. 18 mnd mellom er ganske gøy for de små. Men kunne ikke nyte baby så mye. Måtte beskytte han mest når han var baby. Her er det en på 4 og en på 2 1/2 år. De leker masse nå og er sammen som erteris. De er helt avhengig av hverandre og har alltid en lekekamerat. Alle leker og interesser er felles. De er nesten å samme nivå, så alle aktiviteter kan gjøres sammen. De har felles venner. Men de krangler mer, det er ett veldig støy og bråkete hus. De jazzer hverandre opp, og eldste er ikke så tydelig eldst så de kan finne på mye hyss og skylle på hverandre. De 2 minste er som 4 barn i seg selv i forhold til jobben det medfører hos meg. Det var mer rolig og harmonisk med de 2 eldste. Men som sagt de 2 minste savner aldri en venn og har alltid en lekekamerat. Så jeg vil si for barna er 18 mnd best mellom for oss voksne er 3 år mye lettere. Alle er gutter. Ser det som en fordel at det er samme kjønn mht interesser.

[Anonym bruker]

Det går så fint! Vakkerungen og Broremann er 16 mnd mellom, de er nå 7 og 8 og virkelig verdens beste venner. De sover fremdeles på samme rom, de har det rett og slett både gøy og fint sammen.

Jeg kan ikke legge skjul på at det var tøffe tak i starten, men det gikk helt fint, egentlig(selv med en ryggoperasjon og bekkenløsning så jeg var delvis sengeliggende, ingen familie i nærheten og en mann med reisejobb.

Da de var 2 og 3 løsnet det helt, og siden er det bare positivt, for vår del, iallefall.

Vi har jente og gutt, men de har alltid vært hverandres beste venner, og det er jo helt supert. Både på søndagsmorgenene og på ferie, vi har jo alltid venn med!

Lykke til! Og gratulerer!

[mandel i grøten]

09:57 var meg.. Anonymknappen var litt kjapp;)

[Anonym bruker]

Jeg har psuedotvillinger, dvs det er 16 mnd mellom de.

Alt var helt fantastisk i begynnelsen, jeg ble alene med dem da minstn var 1/2 år og vi storkoste oss sammen vi 3.

Da minstn ble så stor at han gikk, snakket, hadde meninger og begynte å "bølle", DA ble det ikke så trivelig lengre.

Det er slitsomt, med to barn som egler hverandre opp, som krangler, dytter, roper, finner på ugagn på hver sin kant når de VET at det kun er en voksen som kan gi konsekvenser, å en av dem slipper unna med oppførselen sin der å da. De springer hver sin vei, de trasser. Det er utrolig tungt for en alenemor i hvertfall.....

 

Men, de elsker hverandre utrolig høyt, å har en spesiell kontakt de imellom. De viser omsorg og kjærlighet for hverandre, savn å bekymring når de er ifra hverandre.

 

Jeg tror det blir lettere når de blir i skolealder, jeg håper i hvertfall på det......

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

 

Det vil bli max 16-17 mnd mellom mine (avhengig av hvor langt jeg er på vei nå), så tett blir det jo! Men det er deilig å lese de positive tingene dét innebærer. Så får jeg trøste meg med at selv om det blir mer hektisk for oss voksne en periode enn dersom det hadde vært større aldersforskjell, så blir vel iallfall den hektiske perioden noe kortere...

 

Har en stoooor klump i magen her. Og en i halsen. Og samtidig et lite smil om munnen. Utrolig mange følelser som veltet over meg da jeg fant dette ut....

 

HI

[Anonym bruker]

hei 10:00

Jeg har også mine 4 alene, det var jeg som skrev lenger oppe her. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. De kan finne på så utrolig mye rart og familien har blitt mer og mer høylytt. Ingen av oss ropte før. Nå roper vi helle tiden. jeg kjeftet aldri på de eldste, men nå roper og kjefter vi mye mer..på de små. men alikevel det er trivelig. Det er herlig å se 2 som er så tette og avhengig av hverandre

[mandel i grøten]

Tar vel litt tid å komme over sjokket! Selv var jeg faktisk 13 uker gravid når vi fant ut Broremann var underveis, og det var mannen min som oppdaget det.. Av alle ting! Jeg fullammet Vakkerungen, og fordi vi hadde brukt nesten 8 år på henne falt det meg ikke inn at jeg skulle bli gravid så fort. Men fikk et kort svangerskap he he, og det er jo greit, forsåvidt..

Det blir bra skal du se!

[Sunnybeach4gull :)]

Gratulere!!!

 

E 20 mnd mellom mine og bare fordela!

 

Gutten min ante jo ikke at han skulle bli storebror før søstra plutselig va dær, og vi har ikke hadd søskesjalusi fordi han har fådd være med på alt - bade ho, gi ho mat fra flaska/skje,skifte bleia osv

 

Nu e ho straks 5 mnd og han e akkurat fyllt 2 år og dm stortrives sammen, helt fantastisk og se søskekjærligheta og gleden dm har av hverandre allerede

 

Om lillesøster våkne i senga og skrike, ser du en gutt som sprette opp og sir "søster skrike,full fart" også e han der på et blunk og enten gir ho sutta,leke med ho eller bare vente på at mamma skal komme sammen med ho. Det første han gjør om mårran e å gi ho masse mussa og klemma, helt nydelig ilag e dm

 

Eneste e om man ska "klage" litt (nåt æ IKKE gjør) så e det at han enda e liten og nån gang må æ bare begge 2 - en på hver arm Vil tru det kan bli mer av det med en 16 mnd

 

Lykke til så mye og gled dæ!!

[3småtroll♥]

Hei!

Vi har 13 mnd mellom våre to første og det har gått kjempefint!

De er nå 8 og snart 7 år og er to nydelige jenter som leker og krangler om hverandre;)

 

Klart det hadde sine utfordringer den første tiden, men heldigvis så kunne eldste gå selv da neste kom. Det hjalp veldig på det praktiske med å dra i butikken osv..

Må si at det var det praktiske som var mest utfordrende for oss. Hvordan få med seg to barn inn og ut av bilen, inn og ut av butikken og slike ting.

 

Ellers så tok det noen mnd før vi fikk inn rutiner som kunne samkjøres slik at det ikke ble en som måtte vente hele tiden..

Første 2 mnd ble det mye Teletubbies på eldste mens minste fikk pupp sov, men hun led nok ingen nød av det;)

 

Jentene har som sagt et nært forhold nå- de passer på hverandre selv om de også er "vanlige" søsken som ikke alltid er like glad i hverandre.. Men jeg vet yngste nyter godt av å ha storesøster på skolen!

Husker da jeg fikk positivt på testen med nr2- fikk helt fnatt! Men etter å ha tenkt litt så gledet jeg meg veldig:)

 

Positivt med 2 tette er jo at eldste kommer til å glemme fort at han noengang har vært enebarn, og sjalusi har vi aldri sett noe til her i huset:)

 

Vi har jo tilogmed fått nr.3 etterpå så da sier jo det litt om at det ikke er så ille med to tette:)

Selv om vi ventet noen år med han da..

Sier bare gratulerer jeg:)

[Anonym bruker]

Igjen - tusen takk for svar og gratulasjoner! Og så mange positive tilbakemeldinger! Det er utrolig godt å lese (og høre, når jeg har fortalt det til venner/familie) at folk ser de positive fremfor de negative sidene ved to tette. Det gir meg litt mer ro midt oppi "panikken", og får meg til å tenke at jeg bare må gi dette tid til å få synke inn, og la panikken herje meg litt en stund, før jeg vil glede meg over dette.

 

Vi har forresten to barn fra før. Eldste går på skolen. (tok litt tid før nr 2 kom ja, stresset forsåvidt ikke med det, men det skjedde liksom bare aldri!) Eldstemann har vært til enormt stor hjelp med mini, så jeg håper at det kan bli positivt for henne med nok en baby, ikke bare negativt. Og at hun dermed fortsatt kan være til hjelp i de utfordringene det vil by på når tredjemann kommer... Men har samtidig bestemt oss for at dette IKKE skal bli noe som går mer ut over tid og energi til henne og hennes ting enn STRENGT nødvendig. Hun har jo vært enebarn lenge, og fortjener virkelig ikke å måtte føle seg tilsidesatt og "i veien" fordi om vi får to små på rappen og mister tid og overskudd på dem..

 

Gleder meg LITT mer bare av det dere skriver, kjenner jeg. Deilig!

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Eg har ei jente som blir 2 år no i jula, og ein gutt som er 8mnder. Dei første 5 mnd'ane, var eg heime med begge to, men då fekk eldste bhageplass og begynte i 80%, følte eg fikk litt meir tid med kun minste då slitsomt er det, men lykken og hærligheten over å sjå dei to små kosa seg ilag, den går over alt! det e skikkelig deilig med to tette, sjølom eg av og til har lyst å rive av meg håret hehe! lykke til, og gratulerer!!