bf vil begynne ha ungen........

[Anonym bruker]

Nå er h*n 1år, bf har vert her veldi lite..Han kommer når det passer han, hjelper meg ikke hvis jeg spør han om hjelp. Noen ganger går det 2mnd før han er og besøker ungen andre ganger 3 uker. Slik har det vert hele år, ungen kryper i fanget mitt hele tiden hvis jeg er nær og bf er på besøk.

 

Nå vil han begynne ha han litt, kjenner eg er så irritert og sur. At han kommer NÅ! Han hadde faktisk en unge for 1år siden også, det er vel pga det er mer gøy nå kan jeg tenke meg.

 

Men joda, det er jo bra også, men synest han kunne tatt seg sammen før, han har tross alt visst at han skulle bli far hele graviditeten også..

[Anonym bruker]

Det er vel det at han ikke gidder å bruke tid sammen med deg. La han ha med barnet på trilletur eller andre ting og la de bli kjent bare de to. Eller dra ut en tur så kan barnefar være hos deg.

[SuperGlad]

Så flott at pappan kanskje enda har skjønt det at han må ta ansvar å bli kjent med barnet sitt Toppers

La han få samvær, med deg først så utvide til vanlig samvær etter en god stund. Så lenge pappan er rusfri, ikke voldelig og har sunne grenser og verdier seg jeg ikke problemet med at barnet deres får ha kontakt å bli kjent med pappan sin.

[Anonym bruker]

Skjønner gdt bitterheten din HI.

 

Men på den andre siden så er det jo bedre om han får et godt forhold til barnet sitt allerede nå enn at han plutselig vil leke pappa når ungen er 7-8 ?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

09.39, bf er ikke sammen med meg, de har samværstid hos meg pga det er her ungen er kjent. Jeg går ut litt etter når bf er kommet, shopper eller bare går en tur til en venninne.. Så spar deg den frekke tonen takk.

 

Jeg er nok litt bitter ja, synst det er veldi tøft hele greia!

Takk for svar, er godt når noen forstår.

[Anonym bruker]

Frekke tonen? Kan ikke skjønne hvordan du klarer å tolke det. Er jo ikke så vanskelig å forstå at far vil ha litt mer frihet.

[Anonym bruker]

Jeg skriver ikke noe om hva som skjer når bf er på besøk til ungen, så hvor blanner du meg inn her?

 

Og jeg har gitt beskjed til bf hva som må til for at han får h*n med seg, og han følger ikke opp og kan dermed ikke forvente å få ungen med seg.

Ville du sendt ungen din på 6 mnd til en mann som ikke hadde sett h*n mer en 2-3 ganger på 9 uker?? Pappa eller ikke, å være pappa har ikke noe med at en deler samme blod.

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Ikke bry deg om anonym over her..Det er klart samværet må innføres skånsomt og gradvis.

-og så kan du bruke litt tid venne deg til det, samt at du får se at barnefaren virkelig er instiilt på å ha kontakt med barnet sitt over tid før du utvider samværet.

 

Det er ikke bra fro små barn med voksenpersoner som kommer ut og inn av livene deres i tide og utide.

 

Håper dere finner en samværsordning som ligger til rette for at far kan komme mer på banen og føle seg trygg i farsrollen, og som samtidig gjør at du føler deg trygg på barnet!

[Anonym bruker]

Barnefar her hadde en jobb som gjorde at han faktisk så barnet en gang i mnd i en periode da hun var baby. Og ja jeg sendte henne med han på trilletur og besøk til familien hans, selv om det var en stund siden han hadde sett henne.

 

Hun overlevde fint et par timer med han, uten å ta skade av det. Jeg kunne jo selvfølgelig vært vrang å krevd at han skulle sitte hjemme hos meg fram til hun var 1 år, men det gjorde jeg ikke.

Idag er hun 6 år og har en fantastisk forhold til far, og er på ingen måte traumatisert fordi det gikk noen uker mellom hver gang hun så faren sin mens hun var baby, og jeg tillot at far tok henne med seg et par timer.

[Anonym bruker]

hmmm... (til 09:39) jeg er i en tilsvarende situasjon som hi - bortsett fra at han ikke har kommet på banen ennå, han har sett barnet 6 ganger (tror jeg) siden fødselen... sier vel egentlig nok, men mener du seriøst at jeg skal legge til rette for samvær i mitt hjem? jo lenger tid det går - jo vanskeligere blir det, barnet mitt er 15 mnd og jeg kan love deg at jeg ikke sender h*n avgårde med en h*n ikke kjenner - det grenser til overgrep.

 

jeg har snakket med helsestasjon, familiekontoret og legen min om dette, og (faktisk, uten unntak) forteller alle instanser at jeg har gjort det jeg kan - døra er fremdeles åpen - men dog ikke inn i mitt hjem. kjenner jeg blir litt matt av slike uttalelser.

 

livet mitt ble ikke som jeg trodde - jeg ble alene om ansvaret, men jeg klager ikke - det er slitsomt til tider (som for alle småbarnsforeldre) men herregud for en glede:)

[alenemed1. ♥]

Ta kontakt med familievernkontoret, om det ikke er gjort alt da.

Be BF om og bli med. Noen ganger kan det være lettere for BF og forstå hvordan ting med små barn fungerer om det er noen andre enn mor som forklarer. Samvær må bygges opp gradvis og DU skal føle deg trygg på at barnet har det bra før BF kan ha det alene.