Blogging; vår tids blotting?

[Anonym bruker]

Jeg skal være den første til å innrømme det; jeg forstår ikke bloggere.

 

Jeg forstår ikke selvopptattheten i å publisere eget liv på nettet for folk å snuse i, uansett om du er fotballfrue, preste-enke eller husmor.

Jeg kan ikke forstå at folk virkelig tror deres liv er noe annet enn revnende likegyldig for allverden, bortsett fra kanskje venniner og nærmeste slekt.

 

Kan til nøds forstå folk som blogger om feks. sin kamp mot kreft, at det er en terapautisk måte å takle vanskelige sider av livet, men på ingen måte oppgulp om trening, lekser, mat eller andre fullstendig trivielle ting. Jeg forstår ikke folks behov for å utlevere egne barn eller privatliv for fremmede.

 

Er jeg den eneste?

[Anonym bruker]

Nope, du er ikke den eneste... Herregud, at folk er interessert i "dagens out-fit" og annet fjas... I tillegg til at de skriver om masse tull, så har de gjerne utrolig mange skrivefeil, og dårlig språk, og det fikser jeg ikke.

[Anonym bruker]

Enig, hvorfor skal noen på død og liv publisere sin egen dagbok på nettet?

[Anonym bruker]

Huff da og jeg som akkurat har startet en blogg. Den er anonym, utlever ikke meg selv eller familien.

Jeg blogger om det vi ikke snakker høyt om når det gjelder overvekt, har akkurat startet så er ikke så mye der inne enda.

Men det å være overvektig byr på en del problemer man ofte føler seg alene om. Så jeg ville vel kanskje vise noen der ute at de er ikke alene, jeg er her også og opplever mye av det samme som de.

Jeg skriver med litt selvironi, men er også ganske alvorlig i teksten. Og det å skrive om problemene og tro at kanskje sitter det noen der ute som kjenner seg igjen gir meg en god følelse, og er på mange måter en form for selvterapi

[Tante Blås Squaw]

Da jeg var fjortis, hadde jeg dagbok.

Nåtidens fjortiser har nettet.

 

Uansett hvor teit man måtte syns rosablogger er, så bidrar de til at bloggeren lærer mye nytt.

[Anonym bruker]

Jeg er den første som svarte, og det er ikke sånne blogger som din jeg tenker på, men "rosabloggerne". Kristine Mossings blogg er et eksempel på en jeg finner totalt uinteressant. Ikke nok med at hun må vise fram alt hun har på seg, men jeg synes hun har en forferdelig klessmak, så da rygger jeg fort ut av bloggen igjen... Bortsett fra det så skriver hun jo stort sett om festing og shopping...

 

Så lenge du har en anonym blogg, og tar for deg et seriøst tema synes jeg det er helt greit. Da slipper hvertfall ungene dine å skamme seg den dagen de kanskje googler navnet ditt, eller sitt eget...

[Anonym bruker]

Jeg skal begynne å blogge om kosthold og livsstilsendring.

jeg blir motivert av andre som blogger om det, og faktisk får det til. Hvis man skriver godt nok til at andre interesserer seg for det, så hvorfor ikke?

Jeg tror det vil gi meg ekstra motivasjon! Isåfall så vil det motivere meg selv om ikke annet.

 

Jeg har en blogg som jeg kun skriver for å oppdatere nær familie som bor langt unna. Jeg har aldri reklamert for den bloggen og prøver å dele adressen med minst mulig folk. Bare til de jeg kjenner godt.

Syns det er kjekt å kunne oppdatere nær familie som tanter, onkler, gudforeldre og besteforeldre om barnet mitt og det som ellers skjer i hverdagen vår. Bedre det, enn å skulle skrive og sende bilder til hver enkelt. På den måten syns jeg blogging er genialt.

 

"Dagens outfit blogger" og "se, jeg har bakt cupcakes"-blogger er ganske uinteressante. Det er så lite originalt. Alle gjør det jo, og det er egentlig til liten nytte. Syns det er en rar ting å hver dag skulle kle seg som om de skulle på pressekonferanse eller noe annet show, og tar fashionbilder av seg selv fra jenterommet eller fra mammas og pappas hageflekk.

 

 

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg kan fullstendig forstå deg

 

Dette kan bli en måte for deg å holde deg motivert, og få litt feedback fra anonyme mennesker på at du gjør noe riktig ifb. vektnedgang, og er som jeg skriver i innlegget, en form for terapi.

 

Men hadde du startet opp bloggen din med å henge ut andre mennesker, reklamere for et produkt du muligens ikke har noen reell erfaring med, snakket om hva barna dine hadde til lunsj eller i bleia, hadde jeg ikke hatt samme forståelsen.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, jeg er helt enig!

 

[Eleutheria]

Hvis blogging = blotting, da lurer jeg jammen på hva reality-TV er ...

 

Mennesker syns generelt det er innmari artig å få et innblikk i andre menneskers liv, tanker og følelser. Hvorfor tror dere ellers de mest spennende øyeblikkene i f.eks. game-shows, reality-TV eller talentkonkurranser er de øyeblikkene hvor man får se ekte, menneskelige følelser? Andres tårer, glede, sinne og frustrasjon fenger - enten det er på TV, på radio, i aviser eller på nett. Hvorfor folk velger å dele sine tanker på nett er et annet spørsmål, og det fins nok like mange svar på det som det fins bloggere.

 

Det er også greit å huske på at det fins forskjellige typer blogger. Personlige blogger ("meg og mitt liv"), temablogger ("jeg kan mye om mote, og har en blogg hvor jeg usensurert kan poste min mening om alt som rører seg i moteverdenen"), organisasjonsblogger ("vi er Haba na Haba, en organisasjon som jobber for å bedre levevilkårene for ungdom i slummen i Kenya, og her poster vi oppdateringer i tekst og bilder fra alt vi driver med") osv. At temablogger er uinteressante og meningsløse hvis man ikke er interessert i temaet bloggen dreier seg om sier seg selv, ergo vil neppe moteblogger skrevet av tenåringer ha noen stor lesergruppe utenfor ungdomsskoler og vgs ... Mange ungdomsblogger, mammablogger etc. opererer i overgangen mellom personlige blogger og temablogger, da bloggeren ofte skriver om personlige erfaringer så vel som et tema som interesserer mange. Selv har jeg aldri vært noen stor fan av å lese blogger, men jeg har ingen problemer med å skjønne at mange tenåringer/mødre syns det er kjempeinteressant å lese hva andre på deres egen alder/som er i samme situasjon som dem selv tenker, mener og gjør! Blogger er en ny arena for det som tidligere var forbeholdt kommentarsidene i aviser, dagbøker og "de blå sidene" i kvinneblader, og er en arena for dialog mellom leser og forfatter i langt større grad enn noe annet medium. Elsk det eller styr unna

[Anonym bruker]

Bra innlegg, Eleutheria, sånne svar smelter mitt debatant-hjerte

 

HI

[Himmel og hav]

Jeg har gått en stund og tenkt på det samme som HI. Temablogger kan jeg til en viss grad forstå, organisasjoner som blogger - helt greit, men alle disse 1000vis av menneskene som skriver blogg uten at de har noe de vil formidle verden kan jeg ikke fatte.

 

Jeg har lurt på om det er et utslag av den selvforherligende barneoppdragelsen som har herjet landet i en periode. Barn og unge har fått tutet ørene fulle av hvor fantastiske, viktige og enestående de er, uten at noen har satt det i perspektiv for dem. Bevares, jeg sier også til mine barn at de er fantastiske og flotte, men jeg presiserer at det er for oss, og at verden forøvrig ikke trenger å mene det samme.

 

Men ihvertfall så er det en gruppe mennesker som antar at det at de har sett et kult skjerf, skal mate fuglene eller har tatt et stygt bilde av katta er interessant for resten av verden. Noen bretter også ut sider av seg selv og andre som ikke nødvendigvis er smart. Og her sitter jeg og tenker bare: Hvorfor?

[Eleutheria]

Personlig tror jeg mange av de som legger ut den typen blogger som du beskriver, er mennesker som glemmer å stille spørsmålet "hvorfor skulle dette være interessant for andre enn meg?" Eksponeringsbehov? Tja, mer at de kanskje ikke har lært hva som er verdt å dele med hele verden, eller rett og slett ikke bryr seg.

 

... Også tror jeg en hel del av de som ufiltrert bretter ut eget og andres liv på nett kunne hatt godt av en leksjon i personvern og nettvett.

 

 

PS: Skrekkeksempel på meningsløs blogg med aldeles ubeskrivelige mengder trafikk finner dere her: http://heidialexandraolsen.blogg.no/

... Som forøvrig er bloggen som har gitt meg uendelig mange latteranfall over hvor patetiske enkelte vestkantblondiner tydeligvis kan være. Aldri så galt at det ikke er godt for noe - selv om den jenta kanske burde beskyttes mot seg selv.

[Anonym bruker]

 

 

[Anonym bruker]

Wow.. jeg mener, WOW..

 

Har ikke sett denne bloggen før, men må si at det er akkurat slike blogger jeg vil kalle blotting. Hvem bryr seg egentlig om dama glemte å kjøpe adventskalender før facebook minnet henne på at det var desember?

Grøss..

 

Ja, jeg er veldig enig med deg i det at eksponeringsbehovet ofte overgår både nettvett og intelligens til tider, og at pga. dette legger folk mye unødvendig dritt ut på nettet. Kanskje noen av disse vestkantblondinene (hehehe, likte utrykket!) burde ta seg en tur ut i verden, jeg anbefaller plasser som Tanzania og Kongo, for å kurere navlebeskuelsen?

Men spørs om ikke det hadde blitt for mange fluer å klage over i lengden..

 

Beskyttes mot seg selv?

Alkolås i alle biler burde være obligatorisk på lik linje med innsikts- og intelligens sjekk for bloggere

 

HI

[Eleutheria]

Regnet med at det var slike blogger du snakket om da du sammenlignet blogging med blotting. I slike tilfeller er jeg tilbøyelig til å være enig. Sosialpornografi? Og ang at hun burde ta seg en tur ut i verden: Det er lov å håpe at det ville forandret noe. Men ... Vi snakker om jenta som ... Nei, jeg klarer ikke ordlegge meg. Bare se klippet:

[Anonym bruker]

Skrekk og gru, er det mulig??

 

En må ha IQ på 60 for å kunne åpne en dør, men er tydeligvis betraktelig lavere for å kunne poste videoer på youtube..

 

Ja, hun og en rekke andre rosabloggere burde virkelig skjermes for seg selv og eget internett bruk. En dag ser jeg for meg at akkurat slike dumheter og tankeløsheter vil oppsøke de igjen, en dag de er modne nok til å forstå. Men hvem vet, det blir jo sagt at ignorance is a blizz

 

HI

[Anonym bruker]

Enig med HI.

Jeg forstår ikke det desperate behovet for å bli sett.

Spyr også av alle talent og reslity programmene som ingen ende tar av håpfulle folk som håper på å bli oppdaget.

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Er enig når det kommer til siste mote, hva en siste på kafe osv. Når det gjelder kamp mot kreft, en bestemt hobby som kan engasjere flere (f.eks gi tips slik som Ville Perlesukker), så synes jeg det er både greit og fint. Da kan man lære noe, og/eller få innsikt i noe som kan være viktig.

 

Jeg har selv startet en blogg nå etter forespørsel fra familie. Vi skal bygge hus, og mange er veldig spent på hvordan det går, hva som skjer underveis osv, og jeg ble spurt om jeg ikke kunne skirve blogg om det. Synes iden var god, også for egen del, og kunne se tilbake på den senere og huske prosessen. Regner ikke med den er så spennende for andre enn familie og venner, men tenker likvel å hive inn litt generelle tips i tilfelle noen andre også vil lese den. Nå går det sikkert lett an å finne ut hvem jeg er om noen går inn for det, men jeg anonymiserer likevel bloggen min og bruker ingen navn og ingen konkrete priser. Verken på oss eller de vi har knyttet kontakter med. Synes selv de er ok slik vi (jeg) har løst det, men kan jo godt være andre fortstt synes det er helt tåpelig ;-)

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Eleutheria sier mye klokt.

 

Hvis vi skal tenke på hva alle andre tenker om det vi gjør hemmer vi oss selv og kommer ingen vei. Blogg ivei, du, Alva!