Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #1 Skrevet 30. november 2010 Jeg har en mann som er 33 år, jeg er 38. Vi har en datter på snart 4 år. Siste helga i oktober var mannen min på festetur til London ei helg, denne helga var han samme sted fra fredag til mandag, neste helg skal han på to fester, disse starter tidlig på ettermiddagen. Helga etter skal han på to fester, så lurte han på om det var greit om han fant på noe siste helga før jul også. Da jeg sa at jeg syns han fester for mye, og at jeg ikke ønsker å sitte hjemme hver kveld alene mens jenta vår sover, og at jeg syns han kan være hjemme sammen med henne ihvertfall til hun skal legge seg de fleste helgene så mente han at jeg begrenser han og at jeg stopper han i å gjøre hva han vil.. Jeg er så drittlei hele opplegget. Jeg vil bygge opp gode tradisjoner og opplevelser for jenta vår frem mot jul! Ikke at hun skal våkne hver helgedag med en fyllesyk far som kreker seg ut av senga,inn på badet for å spy for så å være fyllesyk så lenge det varer. Hva tenker dere jenter? Er jeg så urimelig som mannen min hevder? Jeg kjenner selv at det er like før jeg tar jenta vår og flytter ut! Trenger så sårt noen ord fra deg!
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #2 Skrevet 30. november 2010 Det skal sies at han fester mye gjennom hele året, men det har toppet seg de to siste månedene.. hi
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #3 Skrevet 30. november 2010 Er det ingen med noen tanker om dette? Trenger det så sårt-....
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #4 Skrevet 30. november 2010 Nei, det er ikke du som begrenser han. Det er han som forventer for mye av deg. F.eks at han fortsatt skal holde på som en tenåring med festing når han nå er voksen og familiemann. Har man valgt et familieliv, så er det i seg selv begrensende i forhold til festing og uteliv. Det skjønner enhver som er voksen i hodet sitt. Skulle han heller ønske at ha fortsatt var 16, så er den tiden dessverre forbi. Det nytter ikke lenger å "angripe mor" fordi han ikke får være ute så lenge/mye han vil. Mor er ikke der lenger, han er pappa og samboer/gift, og dermed forpliktelser i forhold til det.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #5 Skrevet 30. november 2010 Tja, tar du jenta og flytter får du hvertfall annenhver helg fri, noe som virker som om er mer enn du har nå....Og i tillegg virker mannen din egoistisk og barnslig. Jeg synes ikke du er urimelig. Hadde mannen min overlatt alt til meg og påstått at jeg begrenser friheten hans når jeg vil at han skal delta i familielivet og oppdragelsen av egne unger ville det klikka for meg.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #6 Skrevet 30. november 2010 Nei, du er overhode ikke urimelig. Det er ikke du som setter begrensinger for han, men når man blir en familie vil det/skal det begrense seg med slike festligheter. Da må man velge ut noe av det man blir invitert på. Min man er også glad i en fest, men han er ikke oftere enn en gang i mnd. iallefall. Og sjeldnere vil det bli når babyen blir gamlere og trenger en opplagt far på søndager. Jeg hadde aldri godtatt det du gjør med ett barn på 4 år. Når man velger å bli en familie, må man endre livet sitt til ett familieliv. Enkelt og greit! Sender deg en trøstende klem.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #7 Skrevet 30. november 2010 Kan garantere det at jeg aldri hadde funnet meg i det alltså! SI til han at den helga må han være hjemme med barnet for da skal DU ut! Om han begynner og skape seg så sier du til han " Jeg føler at du hindrer meg i og gjøre det jeg vil alltså". Du må sette ned forten for en blir behandlet slike en lar seg behandle. Og akkurat nå er du blitt en dørmatte. Men mulig du bør sette "skrekken" i han alltså si til han at du sterkt vuderer og forlate han om han ikke skjerper seg. Ler han av deg da eller bare fester videre så bør du flytte ut sånn at han skjønner at du faktisk ikke gidder og leke familie med en dust som ikke gidder og vokse opp. Sett deg i respekt kvinne;)
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #8 Skrevet 30. november 2010 Selv om jeg forstår deg godt, er det kanskje litt drastisk å flytte ut på grunn av noe som skjer en måned i året (hvis alt du vet er at han fester). Men jeg skjønner du føler deg tråkket på, og at dattera blir tråkket på.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #9 Skrevet 30. november 2010 Takk for svar! Når man lever sammen med en mann som gjentatte ganger forteller at man er urimelig, begrensende, sutrete, osv osv så blir ihvertfall jeg nesten parkert i eget liv.. Jeg er nesten blitt handlingslammet. har jo ingen sosialt liv selv, siden han til overmål trener minst to ganger i uka, og ofte er ute å ser fotball en gang i uka. Når jeg sier at andre reagerer på at han er mye ute, så mener han at de er noen kjærringer som jeg ikke burde prate med. Han har sagt at det å få barn har gjort han til gissel i hans eget liv. All min familie bor på en annen kant av landet, så min jobb blir å sitte mest alene hjemme å ha dårlig samvittighet dersom jeg sa noe om at jeg ikke ville at han skulle gå ut.. Det som skremmer meg mest er at dette erikke sånn jeg er. jeg er en dame som står opp for det jeg mener og tror på. Plutselig er jeg en som ikke gjør det lenger... hi 'takk for trøstende klem!!
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #10 Skrevet 30. november 2010 Han forbeholder seg rette å feste så mye som han vil året rundt. Han kan godt være hjemme dersom jeg melder først at jeg skal gjøre noe.. Men jeg vil ikke at jenta mi skal oppleve at en av oss er ute på fest hver helg.. Det er jeg for gammel for, og barn skal slippe å ha det sånn mener jeg. Helgene skal man oftest bruke til å kose seg med familien sin, så kan det være en bonus at man kan gå ut av og til og ikke omvendt! At familien får en bonus med samvær innimellom..
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #11 Skrevet 30. november 2010 Ja, men nå er jo du mer gissel enn han er da, for å si det sånn. Så du kan si at det å få barn med en som ikke er villig til å dele på ansvaret, ihvertfall gjør deg til et gissel. Ikke han, for han gjør jo det han vil til tross for barnet, og til tross for at du sier ditt. Så han burde dele gisselrollen med deg. Og klart du bør si ditt om det. Typisk forsvarstale! Gissel, han liksom!
Sweet Amber Skrevet 30. november 2010 #12 Skrevet 30. november 2010 Nei, nå blir jeg sinna på dine vegne. Han gjør jo akkurat det han vil! Holder på som om han ikke hadde barn, mens det jo er DU som sitter som et gissel. Du får jo ikke gjort noe sosialt du da, når han er borte omtrent hver kveld. Han høres ikke ut som noen normal far, nei...
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #13 Skrevet 30. november 2010 Jeg sa at jeg ønsket å dra bort ei helg med jenta vår, slik at vi kunne gjøre noe hyggelig også. Det var han sterkt uenig i... Jeg tenkte at vi kunne ta inn på hotell ei natt, leke i snøen og kose oss uten han siden han bare er opptatt av å feste.. men den gang ei gitt... Jeg har en mamma som er ganske syk, som bor langt unna oss. Da jeg ønsket å flytte nærmere svarte han meg at man kan ikke flytte etter hvem som skal dø.. Så han er ikke en mann med mye empati kan man si... Hadde jeg bare ikke vært så redd for at det skal bli for mye for jenta mi, så hadde vi flytta igår...
Gutta er ute og puppene henger Skrevet 30. november 2010 #14 Skrevet 30. november 2010 Det du bør gjøre er og finne en kalender og der markerer du på ALLE dagene han var på fest,trening, så fotball, var med venner, turer osv.. Marker det med rødt og så markere du alle de dagene du var ute og fant på noe med blått. Og så viser du han dette og spør han hvordan han kan kalle seg for "gissel" i sitt eget hjem når det kommer så tydelig frem at det er du som er "gisselen??? Spør han hvordan han hadde følt det om det hadde vært omvent, om han hadde følt det om det var han som satt hjemme hver kveld og helg for du bare måååte ut med venner, reise på turer og feste for ellers så følte du deg som en gissel... Dette med kalenderen var det en venninne av meg som fant på, hun hadde nemmlig det samme problemet med sin mann. Han hevdet at han ikke fikk gjøre som han ville og at han derfor ble "kvelt" i forholdet. Denne manne var ute hver eneste kveld, reiste masse på gutteturer og levde som han var 19 år. Hun markerte alt på kalenderen og så sa hun at nå var det hans tur til og sitte hjemme for hun hadde så mye og ta igjen..he,he;)
Anonym bruker Skrevet 30. november 2010 #15 Skrevet 30. november 2010 Jeg lurer egentlig på hvorfor du vil være sammen med denne mannen???? Ikke si at det er pga av datteren deres for han velger jo henne glatt bort hvis det er snakk om en fotballkamp eller en fest..Denne mannen bryr seg kunn om en eneste ting og det er SEG SELV!!! Om han i tillegg er blitt 33 år så må jo denne fyren være utrolig barnslig og egoistisk. Jeg syns faktisk at du bør flytte fra han, ivertfall for en liten periode så kan han se hvordan det er og være HELT alene for det er det du er i dette forholdet... Stakkars deg og jenta deres!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå