Psykisk helse og jobb

[Anonym bruker]

Sitter her og grubler og tenker over hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er arbeidsledig og jobbsøker. Har søkt på jobber, og til og med vært på et par intervju. Problemet er at jeg er livredd for å få jobb! Sliter mye med angst og tunge tanker, og tror ikke jeg klarer en vanlig jobb nå. Har lyst å gjøre noe nytte for meg, vil ikke bare gå hjemme med mine egne tanker, det gjør bare vondt verre. Har hatt jobber før der jeg har måttet slutte fordi det har blitt for tøft, og vil helst ikke at det skal skje igjen. Har samboer og 2 barn, så økonomisk har vi det tøft nå, med kun 1 inntekt. Andre som er/har vært i samme situasjon? Noen forslag til løsninger? Vet Nav har diverse tiltak ved psykiske problemer, men har litt problemer med å fortelle hvordan jeg har det. Hva skal jeg si? Er redd de skal tro jeg er lat, og ikke gidder å jobbe..Har hatt problemer så lenge jeg kan huske, men liker å tro at andre syns jeg er "normal", og er derfor blitt veldig flink til å bagatellisere problemene i samtale med andre.

[Anonym bruker]

Noen?

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt en jobb hvor en går en del alene. Som renholder eller noe. Da kan en unngå andre de verste tidene.

 

Jeg har selv valgt dette grunnet psyken, men jeg har startet for meg selv da. Orker rett og slett ikke å forholde meg til mennesker hele dagen lang, selv om jeg fint kan være sosial når det faller seg slik Jeg orker bare ikke å ha det konstant.

 

Har du vært til legen? Det kan være lurt. NAV ville jeg ikke satt min lit til, for de sender deg bare i jobbtrening. Og da kan du vel havne hvor som helst, og da er du på en måte like langt.

 

En trenger ikke å presse seg til å være sosial om en ikke føler for det, selv om mange sier en skal møte "fienden" når en sliter. Har liksom aldri helt forstått akkurat det der, for i en jobb så må du møte til faste tider hver eneste dag. Og hva da om du har mange dårlige dager? Da er det sykemelding, om en ikke klarer. Da er det bedre med en jobb hvor en kan bestemme den sosiale biten og kontakten med andre selv, tenker jeg. For da kan en klare å jobbe selv på en litt dårlig dag.

[Anonym bruker]

Jeg fikk sykepenger, rehab-penger og nå aap men skal ut i jobb neste år, jeg er lei av å være hjemme.

Men hva med å jobbe 50% og få 50% stønad av NAV? Hvis du har en diagnose da.

[Anonym bruker]

Det er en veldig god ide å velge en jobb der man går mye alene. Som renholder feks. Jeg klarer ikke å ha mange kolleger rundt meg hele tiden, og elsker å være renholder. Det er bare å virre rundt selv liksom. Være nøyaktg så sosial man gidder eller orker den dagen.

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg, arbeidsledig men egentlig syk. Jeg velger å ikke si noe til Nav, de forstår ikke slike sykdommer allikevel. For vi ser jo så friske ut. -:Jeg vil også jobbe men kan ikke ta alle jobber, har nylig måtte slutte for jeg fikk panikkangst og fikk helt panikk på tanken om at jeg måtte tilbake til denne jobben (vikar) så jeg sluttet.

 

Det er ubehagelig å ha en sykdom du ikke skal ha og folk ikke vet noe om. Det tar på å skjule det. Jeg har slitt i 5-6 år nå, men jeg har faktisk blitt litt bedre av å være hjemme. Da slipper jeg å presse meg inn i situasjoner jeg vet jeg blir dårligere av. Det er så energikrevende å "måtte" gjøre ting, hvis du skjønner. Jeg skjønner meg heller ikke på at du skal oppsøke situ. som gir angst, jeg har ikke blitt bedre av det..

 

Men det hjelper å endre tankesettet og tenke kun positivt og ikke la en eneste negativ tanke slippe til. Men jeg er ikke frisk og lurer på om jeg noensinne blir frisk. Legen har vel egentlig gitt meg opp, hun har ikke mer å tilby, cipralex, psykolog osv..

 

Jeg skjønner hvordan du har det og det er en veldig ensom sykdom. Hilsen meg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Litt godt å vite at det er flere som sliter med det samme.

 

Føles veldig ensomt til tider ja, og fryktelig slitsomt å holde alt inne slik at folk rundt tror du har det helt fint. Har jo gode perioder innimellom der jeg føler meg så og si "normal", og hver gang tror jeg at NÅ er jeg endelig blitt "frisk" jeg også. Også kommer smellen, og det er rett ned i kjelleren igjen.. Må vel bare innse at det er slik jeg er og kommer til å bli. Men er ikke lett!

 

Ang. jobb er sjansen stor for at jeg får den siste jeg var på intervju for. Men vet ikke om jeg takler det, håper egentlig jeg får avslag. Søkte vel mest pga press utenifra.

Men må vel bare prøve om det skulle skje, og håpe på at jeg tør å møte opp og bli der..

 

HI

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen.

Har hatt panikkangst og vil heller ikke ha "sosial arb.plass"

Men det er ikke så lett.

Gruer meg også til å jobbe igjen, men tror og håper vi har økonomi til at jeg kan vente en stund.

Prøver å pønske ut noe lurt i mellomtiden.

Jeg ville snakket med legen først og fremst ja.

[Anonym bruker]

Kommentar; Man skulle tro at en kontorjobb var ensom, men det er forventet at man konstant skal være sosial både i arbeidstida og i lunsjpausen. Da jeg jobbet på kontor orket jeg ofte ikke å gå i kantina, men tok meg heller en tur i frisk luft. Følte det var mye press forbundet med det å gå i kantina og snakke med noen i 25 min, når jeg allerede var sliten. Høres kanskje sykt ut, men...