Enslig forsørger men delt foreldrerett?

[Gjest Rokita]

Lurte på om noen kan hjelpe meg litt.. Er i uke 24 nå, å har sånn smått begynt å tenke litt på dette. Jeg skjønner ingenting av hva som står på nav sine sider.

 

Jeg og barnefar er ikke sammen. Vi er venner og han blir å stille opp for barnet. Men det jeg lurer på er.. jeg blir vel regnet som alenemamma/enslig forsørger? Hvordan blir dette med foreldreretten da?

Om vi har delt foreldrerett, har jeg da krav på barnebidrag?

 

Og hvilken rettigheter har jeg når det gjelder det økonomiske? Prøver bare å finne ut av hvordan jeg skal klare meg. Jeg er i full jobb, så jeg vet jeg får foreldrepenger. Men lurer også på hvordan det blir med permisjon om vi har delt foreldrerett? Og vist jeg ender opp med full foreldrerett, har han da krav på permisjonsukene sine? Eller får jeg alle ukene for meg selv da?

 

Ææh, skjønner ikke alt dette :s Noen som vet hva som hadde lønnet seg for meg?

[Fødeklar_ja!]

Hvis dåkker ikke bor i lag så får du atomatisk hele foreldreretten, såfremst dåkker ikke skriv under på delt.. Men hadde æ vært dæ så hadde ikke æ gjort det. For det gjorde æ og faren til mi yngste, og no e han inne i en periode kor han kreve mer enn det æ vil gi og han nekte mæ både det ene og det andre når det gjeld både reise til utland og til og med fikk æ ikke døpe ho fordi han ikke hadde lyst til det..

 

Det skal sies at vi va sammen i ei god stund, og det viste sæ at han va en ordentlig psykisk langt-nede-mann. Men hadde æ kunne skrudd tilbake tida, så hadde æ aldri skrevet under på at vi sku hatt delt foreldrerett.

 

Så hadde æ vært dæ så hadde æ bare latt være å tenke på det der, og fortsette å skrive på papiran at du e enslig, så får du automatisk hele foreldreretten.

[Gjest Rokita]

Vi bor ikke i lag nei. (gidd ikke skrive på bokmål lengre )

Hm, åi. Men æ vil jo at at han skal føle sæ inkludert. Og æ merka på han i dag når æ sa til han at det beste hadde vært om æ hadde hadd full foreldrerett.

 

Han e også i mot å døpe, hele familien hannes e det. Så om han får velge, så får æ heller ikke lov å døpe.

 

Men æ snakka med ei, og ho sa at det beste hadde vært om vi hadde hatt delt foreldrerett, men at æ har den daglige omsorgen. Fordi da får æ di stønadan æ har krav på som enslig.

 

Om æ nekte han delt foreldrerett, så ser æ for mæ at det kan bli skikkelig baluba. Og det e æ veldig redd for at det skal bli.

 

Men om vi har delt rett, kor langt kan æ da fløtte uten at han har nåkka han kan si på det?

[LeJean]

Anbefaler på det sterkeste å ikke ha delt foreldrerett! Han kan fint blande seg inn dersom du ønsker å flytte mer enn 5km unna, og dessuten mister du barnebidraget selv om du tar deg av den daglige omsorgen. Delt foreldrerett betyr også at han kan kreve å ha barnet 50% av tiden og også om barnet skal døpes osv. (Dåp kan barnet forsåvidt få bestemme selv når det blir snakk om konfirmasjon)

Han kan også hente ut barnet fra både barnehage og skole.

Ved å ta delt foreldrerett lar du ham få et veldig stort innsyn i livet ditt, hvor han fint kan blande seg inn i de minste detaljer; dersom han feks ikke liker den kjæresten din, eller at det ikke passer ham hvor du skal på ferie.

[lykkelig79mod]

Som tidligere alenemor så tror jeg kanskje jeg kan hjelpe litt for å forklare litt om foreldreansvar.

 

Du vil være enslig forsørger, og dermed ha krav på barnebidrag, dobbel barnetrygd, overgangsstønad, og når den tid kommer refusjon av barnehageutgifter. Dette får du uavhengig om dere har delt foreldreansvar eller ikke.

 

Hvis dette er en "normalt" fungerene kar, som ønsker å være tilstede i barnet sitt liv så er det veldig dumt å prøve å nekte han delt foreldreansvar. I tilfelle han vil kreve det, og gå til sak på det, så skulle du hatt en rimelig tung sak og argumentasjon for at han ikke skulle fått det. Han hadde mest sannsynlig vunnet.

 

De fleste har delt foreldreansvar, og i en vanlig hverdag så har det ikke så mye å bety. Ikke annet enn at han har en enda større tilhørighet og muligens ansvarsfølelse for barnet.

 

Jeg vet at det er de som sliter med ekstreme fedre som legger kjepper i hjulet for det ene og det andre, men sånn gjennomsnittlig så er det en fin ting å dele ansvaret med noen Lykke til!

[Gjest Rokita]

Takk for svar

 

Har jeg krav på overgangsstønad når jeg er i fast jobb? Har vel ca 90% stilling, om ikke 100%.

 

Barnefar er normal, og han ønsker meg ingenting vondt. Han gleder seg enormt til å bli pappa, og han kommer til å stille opp for både meg og guttungen. Så tror ikke at han blir å legger kjepper i hjulet for meg.

Men man vet jo aldri, jeg kan jo se for meg at om det skjærer seg en gang så kan han begynne å tulle litt.

 

Jeg vil at han skal føle at han har mye ansvar for barnet, og det tror jeg at han får ved å få delt foreldrerett med meg. Når barnet er gammelt nok til det, så ønsker jeg jo at barnet skal få være mye hos han også

 

Altså.. så om jeg har delt foreldrerett, så har jeg krav på bidrag osv, siden jeg har den daglige omsorgen? Men når barnet blir større, og han vi delre 50/50, så har vi delt daglig omsorg også?

[lykkelig79mod]

Hei igjen

 

Du må skille mellom delt foreldreansvar og delt omsorg. Det er ganske vesentlig

Om du har delt ansvar så har det ingenting med det økonomiske og gjøre.

Ved delt omsorg ( Eksempelvis 60/40 gir deg alle ordninger som aleneforsørger, har dere 50/50 så får ingen av dere noe ekstra)

 

Og det kan alltids skjære seg, men slik du forklarer pappen, så bør han så absolutt få delt foreldreansvar, du har nok alt å vinne på det.

 

Og overgangstønad kan du få om du er i jobb, det avhenger av inntekten. Den blir forkortet etter inntekt. Men om du vil gå lenger hjemme enn ett års permisjon så har du en gylden mulighet til å gjøre det og leve bra på de stønadene som er (overgangstønad, kontantstøtte, dobbel barnetrygd, barnebidra). Hvis du ikke trenger de ekstra kronene som overgangstønaden gir når du er i permisjon, så kan det være lurt å spare det til barnet er ett år. (Kan max få den stønaden i 3 år)

Så sant du ikke har veldig høy lønn til vanlig da, da kan overgangsstønaden bli litt knapp

 

[4.barnimagen]

Hei Rokita:)

 

Jeg syns det høres ut som en pappa som har lyst å ta del i livet til barnet sitt og da syns jeg så absolutt du bør gå med på delt foreldreansvar. Om du nekter han dette og han går til sak, tror jeg nok du ville tapt. Du har full omsorg for barnet og får alle stønader som finnes, i tillegg til at du får alle permisjonsukene. Han får ingen så lenge du har eneomsorg for barnet. Dette er jo en fordel når ungen er så liten og dere ikke bor sammen.

 

Så over til det som kom i tankene mine etter å ha lest innleggene her:

Tenk deg andre veien, om det var faren som bar frem barnet og du ikke ønsket et forhold til denne pappaen, men du ønsket å ta del i livet til deres felles barn. Det er ofte litt greit å snu det på hodet. Tenk deg så hjelpesløs du ville følt deg og hvor trist du sikkert ville være oppi denne situasjonen. Hører flere sier at mødre kan nektes å flytte langt unna osv hvis de har delt ansvar. Hva med å tenke på barna oppi dette? Jeg snakker av erfaring og er glad jeg og faren til mine 3 første barn har et godt forhold der vi samarbeider og er tilstede i livet til barna våre.

Jeg tror at du har mye å tjene på å inkludere pappaen til barnet ditt, så lenge du vet at han ønsker å være en viktig del av livet til dette barnet og at han ikke har oppført seg på en slik måte at du skulle være usikker på hans intensjoner og omsorgsevner.

Og kanskje en dag når livet ditt kanskje endrer seg og barnet blir større, så ser du at barnet har godt av å få være mer sammen med pappaen sin og kanskje dere ender opp med ganske lik fordeling. Hva om barnet ditt en dag kommer og sier: mamma, jeg har lyst å flytte til pappa? Det kan være mange situasjoner som venter langt der framme og jeg tror det er viktig å sette barna i fokus og tenke på deres beste.

 

Heldigvis er mange av oss damer selvstendig og tjener greit, så vi er ikke avhengig av å måtte tenke økonomi når det gjelder barna våre, men at vi kan kun tenke på hva som er barnas beste.

Nå er det slik at jeg og pappaen til mine barn har en ganske lik fordeling på papiret, men barna mine er mest hos meg for tiden. De ønsker det slik og det syns vi de kan få bestemme sjøl. Vi bor veldig nærme hverandre, slik du vet det. Jeg krever ikke å gjøre om på noen avtaler av den grunn, selv om jeg har dem så mye at jeg egentlig har krav på det, men vi hjelper hverandre heller og deler på det som barna våre trenger. Jeg tror nok han betaler mer av de største summene når det er noe, og det er hans måte å stille opp på istedetfor å skulle betale noe bidrag for eksempel.

 

Nå vet jeg at ikke alle greier å samarbeide like godt som jeg og min eks, men jeg følte bare jeg måtte skrive inn et innlegg her. Lytt til hjertet ditt og tenk på barnet ditt, så vil du nok finne dine egne svar. For det er kun du som virkelig kjenner til din situasjon:)

 

Lykke til uansett hva du måtte velge:)

[Mia2011]

støtter lykkelig79mod.

Jeg har også vært enslig forsørger tidligere, med to barn i mange år.

Vi hadde delt foreldrerett, men det daglige er det du som har den dagligeomsorgen som står for. Så i teorien kan ikke far nekte deg å døpe selvom han har aldri så gode argumenter..

 

Jeg mener også det er vitkig for deres videre samarbeid, dersom du slår deg vrang allerede nå kan du risikere å bli dratt for retten, for det er ingen lov som støtter deg hvis du skjønner.. da blir det en rettslig vurdering av hele situasjonen..

Men det er ikke så skummelt som noen skal ha det til, sørg bare for at dere så tidlig som mulig får laget en plan om hvordan dere har tenkt dere samvær, dette kan dere få bistand til hos det lokale familievernkontoret. Så kan dere møtes der jevnlig etterhvert som babyen vokser til og det blir naturlig med overnatting etterhvert..

 

Masse lykke til, og du skal være glad du skal ha barn med en som bryr seg, konflikter vil komme underveis uansett, sørg derfor for å ha en dialog med familievernkontoret så bistår de når du trenger det

[Fødeklar_ja!]

E det Tromsøfrøken her eller? Æ gidd ikke skrive bokmål, føle at det blir helt teit når æ jo ikke snakke sånn, hehe

 

Æ vet no at æ blir å prøve å få hele omsorgen for mi lillejente, for han faren sette så alt for mange kjeppa i veien. Hvis æ skal reise på ferie til utlandet for eksempel, så blir han garantert å nekte mæ å ordne pass til ho. For det e bare sånn han e, irriterende som fan!

 

Du har jo krav på alt av penga når du e enslig med hele ansvaret, og du bestemme over ungen din 100 prosent. Har han i det hele tatt tenkt på det der å skrive under og sånt? Ikke gjør nåkka du blir å angre på hvertfall..

[Mia2011]

far kan ikke uten videre nekte deg pass til henne, bare så det er sagt, da er det bare å ta kontakt med advokat .. ref. FriRettshjelp har du sikkert krav på, så jeg synes kanskje det var et litt dårlig argument..

[Gjest Rokita]

Ja, jeg vil gjerne at han skal være så mye som mulig i livet til barnet. Er ganske med på å dele foreldreretten. Men mens barnet er under 1 år, så vil jeg ha hele omsorgen. Jeg har ikke en så bra betalt jobb, så jeg må tenke litt på stønader jeg kan få.

 

Penger er selvfølgelig ikke det viktigste for meg. Men jeg prøver bare å finne ut hvordan vi skal klare oss. Så prøver bare å regne ut hva jeg kan gå ut i fra at vi kan leve på, er jo ung som sagt.. Og det økonomiske er ikke så kjempe bra hos meg som det kunne vært om jeg hadde vært eldre.

 

Altså.. så da er det beste å ha delt foreldrerett, og at jeg har full daglig omsorg? Forstår jeg det rett? Og da har jeg krav på de stønadene som man får som alenemamma?

 

Hehe, er så mye å sette seg inn i, blir helt skrullete i hodet. er jo greit å vite litt før jeg drar til nav, i tilfelle de unnlater å fortelle meg om noe jeg har krav på.

 

Jeg ringte dit for et par uker siden, å sa jeg trengte et møte for å snakke om alt dette. Men når jeg kom dit, så ble jeg jo bare sendt hjem med en hau med papirer. Og det kan jeg ikke påstå at hjalp noe særlig :s

[Gjest Rokita]

Ikke akkurat tromsøfrøken, men tromsfrøken kanskje xD bor 1 time unna byen ca

 

Æ skjønne.. han høres ut som det stikk motsatte av barnefarn til min lille. :/