Adoptere for å ikke "ødelegge" kroppen??

[Anonym bruker]

En venninne har to friske fine unger men har alltid villet ha tre unger.

Nå skal hun ha plastisk operasjon for å rette opp puppene m.m etter svangerskap, og har derfor bestemt at å adoptere den tredje ungen er en fin ide!

 

Altså hun gidder ikke å gå gravid en gang til, så hun skal adoptere og ta opp en plass fra dem som virkelig ikke kan få barn!

 

Jeg blir sint og lei meg og tror ikke hun helt skjønner hva det å innebærer å adoptere, men synes det ikke er greit at hun tror hun skal få adoptere unge bare fordi hun vil, og ikke gidder gå gravid!

[Anonym bruker]

Er du seriøs? Med så utrolig mange barn ute i verden som har det vondt og kunne trenge å komme til en snill familie, så blir du sint på noen som åpner hjertet sitt for et barn som ikke er biologisk sitt eget og vil ta det til seg? Beklager, men det er du som er idiot her.

[Anonym bruker]

Helt enig. Er ikke alle som elsker å gå gravide, og det viser jo hvor sterkt hun ønsker et barn når hun vil adoptere også. Det er du som er egoistisk her.

[Anonym bruker]

Har det rabla for deg?

Nå er ikke jeg positiv til adopsjon uansett, men for all del, det du beskriver er da et helt greit grunnlag det som alt annet.

[Anonym bruker]

På det grunnlaget der vil de uansett komme langt bak i køen.

Det er for lite barn til antall mennesker som ønsker å adoptere, så jeg er helt enig i at de som faktisk ikke klarer å få barn av fysiske grunner bør komme først i køen. Ikke en person som fint klarer å bli gravid, men ikke ønsker å ødelegge kroppen sin.

[Anonym bruker]

Til informasjon er det aaalt for lite barn satt ut til adopsjon i forhold til antall adoptanter.

[Prinsessemamma x 2]

Mener du virkelig at hun tar opp en plass fra dem som virkelig ikke kan få barn?!

 

Om hun går gjennom hele adopsjonsprosessen, og får gjennomslag mener tydeligvis adopsjonsbyrået at de er kvalifiserte søkere, og dermed har hun ikke tatt et barn fra noen - hun har gitt et lite barn en fremtid og en familie!

[Anonym bruker]

Det største grunnlaget for å adoptere er faktisk ønske et barn. Mange har født selv og adoptert fordi det føltes rett for dem. Hovedargumentet er at man er skikket og klar for ooppgaven. Med denne grunngivingen, så vil jeg tro at de kanskje ikke godkjennes.

 

Det er ikke ønsket om å redde et barn eller gi et barn en god mulighet som er det sentrale. Det er nemlig et genuint ønske om et barn, om man får det på den ene eller den andre måten.

[Anonym bruker]

fy fan du e enspora i tankegangen,

syns d e fint at ho vil aopter, mange barn der ute som trenger nye foreldre

 

[Anonym bruker]

Hvor mange ganger skal man gjenta seg;-) Det er alt for lite barn som er satt ut for adopsjon i forhold til adoptanter.

 

Ta en kikk på nett så vil du se at det er ca 10 voksne søkere pr barn.

[Anonym bruker]

Ja, det er for få barn i forhold til antall adopsjonssøknader. MEN adopsjon er ikke til for at foreldre skal få et barn, men omvendt.

 

Barnas hensyn går foran alt, så om hennes familie vurders som mer skikket enn et par uten barn, så får barnet det mest sansynlig bedre hos henne.

Det er så langt og tung prosess, med mange intervjuer og vurderinger, for å være sikker på at barnas beste blir ivaretatt.

 

Det er heller ingen regel at foreldre med barn stiller bakerst i køen.

 

Jeg har selv ei lita jente i nær familie, som er adoptert. Hennes foreldre hadde 3 egenfødte barn fra før, men ønsket å gå gjennom en adopsjonsprosess.

Det tok over 4 år fra de søkte til de kunne reise å hente henne, så det er ingen lettvindt løsning.

 

Ingen går foran i køen "kun" fordi de er ufrivillig barnløse.