Fosterhjem

[Anonym bruker]

Hei

Til dere der ute som vurderer å bli fosterforeldre, tenk dere godt om. Desverre.

Vi har vært fosterforeldre noen måneder nå. Fosterbarnet er et herlig barn, men barnet er krevende. Veldig krevende. I beredskapshjemmet fikk de masse avlastning, og vi ble lovet det samme.

Nå, en del måneder senere, sitter vi her helt alene. Vi har måtte krangle oss til alt. Lønnen fikk vi først 3 måneder etter at vi startet som fosterforeldre. Tøft å skulle klare seg så lenge uten lønn. Vi har kjøpt inn masse nødvendige ting til barnet av egen lomme. Dette er det barnevernet som skal dekke.

Vi ble lovet avlastning. Nå har de trukket tilbake lovnaden og mener av vi må klare oss selv.

Biologisk familie har laget et rent helvete for alle parter. Jeg forstår at de er sinte og frustrerte. Men vi har ikke gjort annet enn å ta vare på barnet deres. Barnevernet stiller seg helt på sidelinjen og lar oss ta støyten alene.

Vi har vært i utallige møter som ikke har ført frem til noe. Det er bare masse tomme lovnader og fine ord.

Vi har enda ikke fått en plan på samvær, og andre møter. Alt går fra dag til dag. Og alt skjer i siste liten. Det toppet seg da vi fikk tilfeldigvis vite at biologisk familie skal ha samvær om noen dager. Dette er noe barnevernet har glemt å fortelle oss. Planene ble lagt for nesten ett år siden.

Og slik fortsetter listen. Hadde jeg vist dette, hadde vi aldri meldt oss opp som fosterforeldre.

 

Men for all del.. det er ikke slik i alle saker. Jeg forventer ikke at ting skal gå på skinner, men jeg forventer at barnevernet holder det de lover.

 

Tenk dere iallefall godt gjennom før dere starter...