Østlendinger! Hva syns dere om Oslofolk?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Aggresive i trafikken, litt selvsentrerte og fullstendig blottet for humor og selvironi. Eller er de ok altså...

[Anonym bruker]

Er dette et seriøst spørsmål? Oslofolk, spesielt de som har dyp lommebok, er stressede, viktige, og har generelt en "jeg er bedre enn du"-væremåte. Dette er selvfølgelig foredommer, men dessverre har jeg møtt altfor mange slike at jeg faktisk tror at det er noe i det. Når jeg tenker på sommeren når de kommer med sine 50 fot-båter som altfor mange ikke kan håndtere... Oi oi oi...

[Anonym bruker]

Overfladiske og med stor tro på at deres meninger veier mer enn alle andres, i kombinasjon med et mindreverdighetskompleks i forhold til "Europeere". Bruker ofte for mye penger og er sterkere påvirket av dagens mote enn av selvstendig smak.

[Himmel og hav]

Må man synes noe spesielt om dem?

 

De årene jeg bodde i Oslo så traff jeg flere fra Ålesund og Bergen som bodde i Oslo enn "innfødte" Oslofolk, så hvem er det jeg skal mene noe om?

[Anonym bruker]

Oslofolk er umulig å sette i bås siden majoriteten av befolkningen er innflyttere fra forskjellige landsdeler.

[Anonym bruker]

Er selv fra Oslo, og må innrømme at mange Oslofolk (både innfødte og innflyttere) er ganske usmakelige og høye på seg selv. Ja jeg skjærer alle over en kam fordi det krever en viss mennesketype for å ønske å bo i den byen.

Ferie i Oslo, ja, men å bo der fast? Aldri mer.

Orket ikke verken falskheten eller stresset og maset, som andre tydeligvis mener er effektivitet, så jeg dro min vei. Og det har jeg aldri angret på (det har antakeligvis ikke Oslo heller angret på at jeg gjorde, vi kom ikke så godt overens).

Å bo som i en maurtue i en knøtteliten leilighet med folk over, under og på begge sider av seg som knapt hilser i gangen med mindre de har noe å klage på. Å stå klint oppi minst fem fremmede mennesker på banen som lukter alt fra overdose parfyme til fem dager gammel svette. Å sjelden være alene noe sted, og hvis man først er det har man sannsynligvis grunn til å være redd. Å bli redd eller irritert hver gang noen kommer bort til deg fordi man tenker a) han skal overfalle/voldta/rane meg, eller han er alkis/narkoman/tigger og vil ha penger eller c) han tilhører en veldedig organisasjon/selger noe og vil IKKE la meg være i fred før jeg sier ja til det han maser om. Tog som sjelden eller aldri går som de skal. Hva er poenget når man blir kjempestressa og sur fordi bussen er 2(!!!) minutter forsinket? Det er noe jeg virkelig ikke gidder å få magesår over.

 

Men for all del, det er sikkert mange hyggelige folk i Oslo og. De bare overskygges av resten.

[Anonym bruker]

Har inntrykk av at de er litt "høye på pæra", og skal sette alle andre som ikke kommer fra bykjerna i bås ved å kalle dem "bønder" osv. Hva er galt med å være bonde da?

 

Jeg har inntrykk av at de er mer urbane, mer impulsive (fordi de har mulighetene rett utenfor stuedøra, for oss andre kreves mer planlegging) osv.

[Anonym bruker]

Jeg signerer 22:46.

[Anonym bruker]

Elendige til å kjøre på vinterføre!!

 

Her jeg kommer fra er det mange Oslo-folk som har hytter, og de sneiler seg avgårde, bremser helt vilt osv når det er kaldt og stødig fint vinterføre. Vi ler godt av dem da!

[Lilith]

Eh, jeg er fra Hamar og har bodd i Oslo i 18 år nå. Det eneste negative jeg kan si er at folk er mer stressa og upersonlige (men MED unntak), men alt er i mye større skala her, og ting går i turbo. MEN, det er fullt mulig å få venner. Jeg har til og med naboer som bryr seg. Tenk det! Kjører ikke bil, så slipper rushet der. Elsker T-banen! Elsker å bo i Oslo. Her finnes ALT!

[Lilith]

Må legge til at jeg finner svært lite fordommer her i Oslo, men det finnes det mer enn nok av der jeg kommer fra. Befriende at ting og mennesker er så mye mer fri til å gjøre hva de vil uten at folk legger seg oppi det. Høye på pæra er de andre steder i landet også, jeg har ingen sånne i min omgangskrets her i Oslo.

[Anonym bruker]

Nå er jeg både Oslojente og østlending i eksil, er kjempeglad i Oslo, men kommer ikke til å flytte tilbake med det første. Det første som slår meg egentlig , hva Oslofolk angår sånn rent generelt, er rett og slett at de er så j.... navlebeskuende! De ser på Oslo og storbylivet som fasiten. Som om Oslo er Norges eneste by og alle andre er bønder(og de er jo opplest og vedtatt ute på dato iflg en del)

Det finnes faktisk sivilisasjon andre steder i landet, også... Det gode gamle ordspråket med at alt nord for Sinsenkrysset osv er det mye sannhet i.

Og man ser det veldig godt når man står på utsiden og kikker inn.

[Lilith]

Jeg bor nord for Sinsen, og har aldri opplevd å bli sett ned på for det. Faktisk vurderer flere og flere av de jeg kjenner å flytte på seg fra sentrumsgryta og til utkanten av Oslo.

[Anonym bruker]

22.57 DU FIKK SAGT DET!

 

Bedre enn jeg ville gjort det.

De ser ned på de som ikke følger trenden. Så er de i bunn og grunn en underlegen slave av keiserens klær selv.

De kan spy av Egon (greit nok det) for så å spise på steder de nødvendigvis ikke liker maten så jævla godt men de vet at "her spiser de trendy folkene" så da passer jeg inn.

Søtt.

[Anonym bruker]

Ekte Oslofolk er trivlige folk! En stor by gir plass til flere personligheter, så jeg tror det er lettere å være "seg selv" blant oslofolk, enn det kan være på mindre steder. Noe jeg har lagt merke til, er at innflyttere fra mindre steder ofte blir litt høye på pæra, og vil ønske å briljere om sin nye kulturelle og eksotiske oslotilværelse til sin sambygdinger, men det tror jeg faktisk ikke at i så stor grad gjelder "ekte" oslofolk. Sushi er finfin middagsmat, men ikke noe du trenger å skrive hjem om liksom... Jeg bor i et nabolag med mer eller mindre kun Oslofolk, og der er alle glad i byen sin, og gjør en innsats for at det skal være trivelig, ha en god tone med naboen, holde det pent etc. I områder der det bor mange innflyttere bryr ikke folk seg om byen på den samme måten, og det blir mer upersonlig og trist, og i sånne områder finner du de menneskene som tilsynelatende er høye på pære og ikke kunne brydd seg mindre om sine medmennesker.