Dere som har hatt keisersnitt tidligere...

[lundie-Emilia+1 til-HØYGRAVID!]

Lurer på hvordan tiden etter keisersnittet er...?

 

Har en snuppe i seteleie og er så i tvil om hva jeg skal gjøre i forhold til fødsel. Tror jeg heller mer på vanlig fødsel, men samtidig er jeg livredd for det også.. Og i og med at jeg har en datter på 2år og 4 mnd så bekymrer jeg meg for tiden etter keisersnittet isåfall. For det er vel sånn at man ikke skal løfte no på noen uker? Aaaaner jo ikke hvordan hun kommer til å reagere på den nye verdensborgeren..

 

Driver og veier for og imot på både fødsel og keisersnitt her nå. Skal på kontroll på ullevål på torsdag for å snakke med dem, og måle snuppa.. De mener at det ikke kommer til å bli no problem for meg å føde vanlig, ettersom jeg har født et stort barn (4394g) for ikke så lenge siden.. Problemet mitt er at forrige fødsel endte opp med drypp pga svake rier, som igjen endte opp med sugekopp fordi hodet bare stanget.. Er så redd for at det vil skje igjen, og at noe skal skje med snuppa i magen!

 

Noen som vil komme med noen ord?

 

 

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Jeg er nok egentlig ikke den rette til å svare her, siden jeg har en svært dårlig opplevelse av keisersnitt, og aldri har prøvd meg på en vanlig fødsel, men deler likevel min erfaring

 

Jeg måtte ha keisersnitt i full fart, da det på en overtidskontroll ble oppdaget at lillegutt var veldig, veldig stresset. Var ikke i fødsel når dette skjedde. Gikk halvannen time fra det ble bestemt at det ble keisersnitt til lillegutt var ute.

 

Jeg hadde fryktelig mye smerter etter keisersnitt. Var igrunnen bare på oppvåkninga at jeg ikke hadde smerter, resten av barseloppholdet og dagene og ukene etterpå var svært smertefulle. Det var veldig fullt når jeg lå på barsel, og måtte derfor klare meg mye selv. Det gikk også lang tid fra jeg gav beskjed om at jeg trengte ekstra smertestillende, til jeg faktisk fikk det, ofte opp mot en time. Dette kan nok ha ført til at tiden etterpå ble spesielt smertefull.

 

De aller verste smertene hadde gitt seg når jeg reiste hjem fem dager etter snittet, men jeg var likevel plaget med dem i flere uker etterpå. Bare å løfte lillegutt, som for øvrig veide nesten 5 kg ved fødsel, var vondt. Jeg kunne ikke gjøre noe husarbeid, og følte meg ganske hjelpeløs. Følte også jeg nesten ble litt isolert hjemme de første seks ukene, da jeg ikke kunne løfte verken vogn eller bilsete. Jeg klarte ikke å sette meg rett opp i senga før det var gått 3-4 mnd. Det gikk nesten ett år før jeg kunne si at jeg ikke kjente noe til at jeg hadde hatt ks.

 

Denne ganga kommer jeg nok til å strekke meg ganske langt før jeg ber om ks. Har tenkt at jeg skal akseptere både setefødsel og stort barn bare for å unngå et nytt ks (selvfølgelig kun om det er trygt for babyen). Har også en gutt som kommer til å være 2 år og 4 mnd når neste blir født. Jeg vil jo på ingen måte ha mulighet til å løfte ham, man skal jo ikke løfte mere enn vekta til babyen de første 6 ukene. Her har mannen fått klar beskjed om å holde seg hjemme de første ukene om det skulle bli nytt ks, jeg har ikke sjangs til å klare meg hjemme om det blir som forrige gang. Så får vi se hvordan tingene ordnes sånn økonomisk om det blir aktuelt. Far kan jo overta mors permisjon om mor ikke er istand til å ta seg av babyen. Jeg var absolutt ikke istand til å klare meg selv forrige gang.

 

Min historie er nok ikke helt som gjennomsnittet, og det finnes mange positive historier og opplevelser av ks, heldigvis Men man vet aldri helt hvordan man blir, og det er ikke til å legge skjul på at de aller fleste kommer seg mye raskere etter en vanlig fødsel enn etter ks, selvfølgelig med unntak her også Bedre for babyen er det også i de aller fleste tilfeller.

[S+C - KS 27.05.11]

Jeg vet at mange har negative opplevelser av ks. Det var to på barselgruppa mi som sleit skikkelig, men ikke like mye som det som beskrives over her.

Jeg tok også ks, og jeg kom meg overraskende fort. Jeg sleit litt med å reise meg opp og snu meg i senga de første dagene, men det var det. Ikke gjorde det veldig vondt heller. Jeg klarte meg fint med paracet de første ukene, og det var det.

Nå skal det sies at jeg var veldig heldig. Men man kan jo like greit være det som å være uheldig.

[katrineev]

jeg hadde hastesnitt sist og jeg synes ikke det var så ille etterpå jeg.

hadde ikke grua meg til en evt neste gang.. eneste som var dritt var at jeg var forkjøla så jeg hosta så innmari, så ahdde hostepute jeg måtte holde for magen hver gang jeg hosta for ikke å få vondt.

ellers kan jeg ikke huske det var så ille.. men vi er forskjellige

[Trekkoppfuglen]

Jeg har to hasteks bak meg, og begge har gått greit. Jeg hadde ikke tatt ks hvis det ikke hadde vært siste utvei, for det er tida etterpå med et barn til som for meg var det verste. Smerte kan jeg leve med, men jeg syns det var vanskelig at jeg ikke kunne løfte, bære og gjøre som vanlig med gutten min på to år. Nå venter vi tvillinger, og jeg må ha ks igjen. Har allerede begynt å forberede guttene på at mamma ikke kan løfte og bære som de er vant med den første tida.

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg hadde ikke valgt ks av egen fri vilje. Selve forløsningen ved et ks er kjempe grei, men som sagt er det seks uker etterpå som ikke er så greie.

Lykke til!

[Live&Spire]

Jeg har hatt et såkalt katastrofesnitt. Alikevel gikk KS veldig bra og jeg hadde lite problemer etterpå - såret grodde fint og jeg hadde lite smerter. Nå skal jeg ha et planlagt KS og oddsen for at ting skal gå greit etterpå er mye bedre enn ved hastekeisersnitt.

 

Jeg vet det finnes mange som har dårlig erfaringer med KS og sikkert like mange som har dårlige erfaringer med VF. Jeg kan bare si hvordan det opplevdes for meg.

 

Når det gjelder løfting etter KS vs VF så tror jeg du uansett valg får beskjed om ikke å løfte noe på 6 uker, men med KS kan du heller ikke trenge på 8 uker.

 

Jeg tror du må snakke med jordmor og finne ut hva som er rett for deg. Jeg kan bare si at et planlagt KS ikke er noe stpørre risiko enn fødsel og for meg gikk alt fint. Lykke til!

 

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg hadde akutt ks med nr 1, og fødte vanlig med nr 2.

 

KS kom jeg meg kjemperaskt etterpå, litt smerter i opr.såret var det jo, men jeg følte meg alikevel i veldig fin form, en god opplevelse alt i alt, men jeg følte meg veldig snytt for opplevelsen av å føde babyen min og få henne på brystet rett etterpå. Måtte ligge på oppvåkning i 5 timer etterpå og fikk ikke ha babyen hos meg.

 

Da jeg fødte vanlig, var det en fantastisk opplevelse, fikk babyen min rett opp på magen og fikk amme med en gang. Men jeg revnet noe forferdelig, og måtte syes i over en time etterpå. Jeg kunne ikke stelle babyen min stående på 8 uker, jeg kunne ikke gå tur eller stå oppreist på like lang tid. Følte at mye av barseltiden ble ødelagt pga dette.

 

Så på mange måter var ks en bedre opplevelse for meg, mtp smerter etterpå, men opplevelsen man føler når din egen baby blir lagt rett på brystet ditt veier opp for alle smerter i grunn.

 

Så jeg vil føde vanlig denne gangen også, men om jeg av en eller annen grunn måtte trenge ks, så er jeg ikke redd for det..

[lundie-Emilia+1 til-HØYGRAVID!]

Hei jenter!

 

Tusen takk for svar alle sammen. Veldig greit å få høre både gode og dårlige erfaringer med keisersnitt. Er fortsatt veldig usikker på hva jeg vil, og jeg hååååååper snuppa har vett til å snu seg innen torsdag så jeg slipper å tenke på det, hehe.

 

Kan skrive her på torsdag etter at jeg har snakket med sykehuset jeg..

 

Takk igjen!

[Gjest Mentha♥Høygravid♥]

Hvilket sykehus skal du på?

Jeg har fulgt denne tråden med stor interesse, jeg sitter nemlig i samme situasjon som deg. Men jeg tviler på at lillegutt snur seg, han sitter visst veldig godt nedi bekkenet. Men men, ingen sorger på forskudd

 

Driver og leser masse forskningsrapporter og artikler på nett ang seteleie og ks vs vf, og stort sett alle er enige og entydige, bortsett fra norske leger. Men om det er de som er sta eller om de så mye flinkere som det de skal ha det til aner jeg ikke Er førstegangs selv, og er såklart redd for å velge "feil". Men som de faktisk presiserer flere steder, det finnes ikke noe 100% rett valg, og vi må bøye oss mot det vi føler er rett

[lundie-Emilia+1 til-HØYGRAVID!]

Hei!

Jeg skal føde på Ullevål. Googlet seteleie i går, og fant masse rapporter selv. Vet jo ikke helt hva jeg skal tro, hehe. Skal ikke være lett hvertfall! Forutenom å tenke på hva som kan gå galt under fødselen, KS eller VF, så er det snuppa på 2 år jeg i hovedsak tenker på.. Men nå skal det jo sies at jeg ikke var meg selv på noen uker etter forrige fødsel også, og det var vanlig fødsel. Og jeg har aldri blitt operert før, så jeg aner ikke hvordan kroppen min reagerer på et evt. keisersnitt..

Blææh! Får håpe jeg får snakke med en fornuftig lege som ikke prøver å presse meg til det ene eller det andre. Kan lege ny tråd her på torsdag jeg når jeg har fått snakket med dem

 

Masse lykke til til deg!

[Gjest Mentha♥Høygravid♥]

Såvidt jeg har skjønt er Ullevål ganske liberale, altså at du får velge mye selv. Men generelt i Norge så prøver de å pushe i retning VF (etter hva jeg har lest og hørt av andres erfaringer).

Skjønner at det blir litt mer enn seg selv og babyen å tenke på når du har en liten til hjemme! Men her sa mannen det at han kunne ta ut ekstra ferie, evt ta over permisjonen hvis, HVIS, jeg skulle bli så dårlig at jeg ikke fungerte etter VF/KS. Det er visst helt iorden at pappa tar over permisjon for mamma hvis mamma må sykemeldes etter fødsel. Så da har vi halmstrået uansett, selv om jeg selvsagt håper og krysser fingrene for at vi slipper å benytte oss av det!

 

Jeg la ut endel linker som jeg synes var bra på seteleiedebatten. NHI publiserte en serie artikler om seteleie og KS vs VF, vet ikke om du har lest de? Der har de for og imot begge metoder, både iforhold til norske leger og utenlandske, sett i sammenheng med undersøkelser og forskning de har gjort. Jeg synes de var veldig opplysende og informative, ikke minst for å sette seg inn i tankegangen til legene her hjemme

 

Masse lykke til på torsdag! Gleder meg til å høre oppdaterig, og håper du finner ut hva som er rett for deg

[..snøklokke..]

Syns det er synd det er så mye skremsel ifht ks. Planlagte snitt et fint alternativ til en usikker vaginal setefødsel. Det er en grunn til at barnelege er tilstede, til at du får epidural på rutine osv ved en setefødsel. Den innebærer en høyere komplikasjonsrisiko, særlig for barnet.

 

Jeg hadde akutt snitt sist fordi babyen ikke kom ned i bekkenet. Etter to dager var jeg hjemme igjen, en skal ikke løfte mer enn noen kg, men babyen og en handlepose går fint. Barnet ditt fra før overlever at du må holde deg i ro i en periode, det er hun jo nødt til.. Jeg hadde en 2 åring i hus ved forrige fødsel, og det gikk helt fint. Han lærte seg bla fort hvordan komme inn selv i bilen med bare et lite buks i rompen fra meg.

 

Ja, det er viss risiko for infeksjon i såret etter ks, og ja, du kan ha luftsmerter i en dag elle rto etterå. Likeledes kan det være ubehagelig å amme hvis du ikke finner en god stilling der barnet ikke tynger på såret. Og ja, det gjør vondt å hoste/nye i starten. Men, ved en vaginal fødsel kan du like gjerne få infeksjon i sting hvis du syr, du er sår og øm nedentil altetter hvor hard medfart du har fått. Det er vondt å sitte, og du er sliten. Poenget mitt er at det er en risiko med begge deler, men å velge setefødsel fordi du er redd barnet du allerede har skal være sjalu el lignende er ikke argument nok, spør du meg.

 

For øvrig kan jeg anbefale akupunktur for å prøve å snu babyen. Det gjorde vi med hell med vår første. Han snudde seg da rett før termin.

[Nagilimia]

Dette kommer til å gå supert

 

Tror ikke det at et blir ks er noe problem for søsken, det kan det jo bli uansett...

 

Jeg har ikke noe valg, her blir det ks, og har en som vil være 2 år 4 mnd. Det ble ks sist gang også, men da var det ikke planlagt.

 

Komplikasjoner kan det jo oppstå uansett, så i forhold til søsken anbefaler jeg deg og være åpen for alle utfall, slik at du ikke føler at du svikter henne. Den eneste du kan svikte her, er babyen i magen, ved å la utenforstående faktorer påvirke ditt valg. Slik jeg ser det er det legene som er de oppegående på dette, og bare vær åpen om din frykt, men ikke la ks skremme deg i forhold til storesøs.

 

Fokuser på at det kommer til å gå bra, det som skjer det skjer, og det vil dere takle alle sammen. Legene velger det som er best!

[Suss@ med 3 gutter]

Nå kan jeg ikke svare for ks, men jeg har født i sete og det var helt supert.

Du sier du er redd for att bebien skal sitte fast å stange, men husk att stompen ikke er like stort som hode, g de er klare med saks for å lage ett lite snitt når hode skal ut..

Jeg trengte ikke dette, og kom unna aten en skramme eller rift. Hadde ett helt fantastisk team av leger og jm rundt meg. har aldri følt meg så ivaretatt og trygg som under den fødselen..

(og de stod hele tiden klare til å ta meg til ks om det skulle være nødvendig)

 

Jeg hadde og født ett stort barn før, så de viste jeg hadde godt nok bekken.og når jeg nå blir gravid igjen, så må gjerne den lille komme med rompa førs:)

Uansett lykke til:)