dere som skilte dere.. angrer du/dere?!

[Anonym bruker]

jeg er i midt i en seperasjon. man kan si ting er bra i det praktiske, hverdagen går sin gang osv.

Men det er null kjærlighet fra min side. det har blitt borte med årene pga forskjellige grunner osv.

jeg er veldig usikker på om jeg gjør det riktige. han er et godt menneske, god far, kjærlig. rett og slett et godthjertet menneske. finnes ikke noe vondt i han. men jeg klarer ikke å gi han den kjærligheten og respekten han fortjener.

jeg har ingen følelser for han. jeg har også sagt til han at jeg hadde blitt glad om han hadde funnet seg en han hadde blitt glad i osv.

 

jeg lurer på om noen av dere har angret på at dere gikk fra en mann som elsket dere, men ikke dere elsket? hva ville du gjort annerledes om du kunne gå tilbake i tid?

Håper noen kan svare her, jeg trenger inspill og tanker rundt dette.

 

har ett barn på 3 år.

 

gift i 8 år

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke angret et sekund. For min del. Jeg hadde gjort det samme igjen.

[Anonym bruker]

Om mangel på kjærlighet fra din side er eneste grunnen til at dere går fra hverandre og du er usikker på om du gjør rett burde dere vel jobbe litt mer før du gir deg.

 

Jeg var helt sikker den dagen jeg gikk eller rettere sagt kastet han ut. Skillsmissen var endelig i mars i år og jeg har ikke angret i disse snart 2 årene siden vi gikk hver vår vei.

 

Men det var ikke bare mangel på kjærlighet som var grunnen her.

Jeg elsket han ikke lengre nei, men det var pga hans oppførsel og problemre han lagde samt liten vilje til å prøve å rydde opp. Så det var nok en helt annen sitvasjon en din

[Anonym bruker]

Dette er jeg også nysgjerrig på. Jeg merker at jeg glir lenger og lenger fra samboeren. Han er en kjempegod pappa, snill og kjærlig mann. På mange måter en drømmemann som rydder og ordner med barn og hjem. Men jeg føler ikke den samme sterke kjærligheten for han som han gjør for meg. Jeg irriterer meg mr og mer over han og ting han gjør, og orker knapt å kose han. Langt mindre ha sex. Jeg vet ikke om det er rett og nevne noe for han eller håpe at det går seg til igjen...