Trenger råd og konstruktive tilbakemeldinger!! :( :( *laaaaaang*

[Anonym bruker]

Ønsker å være anonym når jeg skriver dette, for vil ikke at det skal komme tilbake til noen jeg kjenner!

 

saken er den at jeg begynner å virkelig mislike mine "kjære" svigerforeldre.. (hvis jeg skal si det mildt)

 

min "elskede" svigerfar gjør ALT for å provosere meg.. og jeg biter som regel på hver bidige gang! i starten hadde vi et greit forhold, men når det begynte å bli seriøst med sambo, begynte ting å snu.. giftet oss i september, og et par mnd før bryllupet hadde vi en skikkelig krangel. det hele startet med småplukk. hvor han og svigermor hadde meninger om ditt og datt.. problemet var at de var ikke samstemte, så det var jo uuuumulig å forholde oss til de!

 

skal gi noen eksempler fra sist vi var på ferie der: eks 1; hun sa hun ville være barnevakt 1 kveld, svigerfar forteller oss at hun egentlig ikke vil og at vi som foreldre må da kunne passe på barnet vårt selv...(!!) må legge til at de aldri har vært barnevakt for ungen vår før..

eks 2: vi får beskjed/kjeft av svigerfar at vi ikke er ute nok med ungen, og at det er så synd på han.. så den ene dagen hvor det var skikkelig fint vær var vi ute HELE dagen og koset oss, og så sitter vi ute på gresset og leker, da kommer svigermor og sier at vi må inn med ungen for det blir kaldt for han.. da vi var uenig med henne om dette, og ignorerte påstanden hennes litt, river hun gutten ut av armene på oss og tar han med inn..!!! hallo det var sol og varmt i været, gutten var godt påkledd, og heller varm i stedet for kald!!

eks 3; svigerfar prøver å driiiite meg ut forann en haug med mennesker jeg aldri har møtt før.. direkte slenger drit om meg.. folk satt jo bare å måpte og kunne ikke skjønne hvordan min sambo holdt ut med fæle meg. Hadde lyst til å synke i jorden! selv om det ikke var noe sannhet i det han sa, så ja,han fikk meg til å føle meg som en dritt.!

eks 4: svigermor kjefter på oss fordi vi sitter for mye på dataen! Vil da legge til at når vi sitter på dataen så er det når gullet sover, og alt husarbeid er unnagjort! ( i det tilfelle hun kjeftet så satt jeg med bryllupsforberedelser, laget bordkort osv.)

 

hehe.. det er mange flere eksempler men kan jo ikke ta alt! men alt dette skjedde på bare noen få dager.. og jeg fikk til slutt nok! og jeg sa fra om at jeg synes det var umulig for oss å forholde oss til de..at det må kunne gå an å være litt mer hyggelig osv osv.. prøvde å forholde meg så rolig som mulig.. og da fikk vi til svar," jada.. det er så synd på dere så!!!" da kjente jeg det bare kokte i meg.. der prøvde jeg å forholde meg konstruktiv og så får jeg bare barnslig dritt tilbake.. mannen min prøvde å si fra om at vi var lei av alle de kommentarene om ditt og datt, og at han var lei av at de behandlet meg dårlig. Da fikk vi til svar at der i hus hadde vi ikke en dritt vi skulle sagt.. vi hadde ingen rett til å reagere!!! min mann var helt fra seg, og orket ikke annet enn å gå å legge seg! (kl 19 om kvelden! :/ )

 

Jeg ble sittende igjen, helt satt ut av det som hadde blitt sagt, og jeg var selvfølgelig lei meg. tårene triller, og jeg tenker jaja.. det var det.. no more visiting! Og så klarer da svigerfar å lire ut av kjeften sin at jeg måtte se til å bli voksen! det var som å få et slag midt i trynet.. jeg er nå 25 år, har hatt en helvettes oppvekst, har klart meg selv siden jeg var 14 år.. så å si noe sånt til meg, det er som å spytte meg rett i trynet. jeg ble så sint at jeg kokte.. og sa desverre at han var den styggeste idioten jeg noen gang har møtt! (noe jeg sa beklager for i etterkant)..

 

jeg klarer etterhvert å roe meg, og tenker på at min mann ser veldig opp til foreldrene sine, han er veldig glad i de..og den eneste som kan prøve å fikse dette her er meg.. så der satt jeg og måtte svelge 50 kameler, og prøve å snakke med de.. de lirer selvfølgelig masse drit ut av kjeften som gikk inn det ene øret og ut det andre.. men vi kom til en enighet til slutt.. og etter å ha forklart min svigerfar hvorfor jeg ble så sint når han sa jeg ikke var voksen, så sa han at han skulle passe mer på hva han sier i framtiden. Noe jeg satte stor pris på! Men han ville ikke på noe vis beklage for det han hadde sagt. det var jo tross alt hans hjem... men som jeg sa, med 50 kameler i magen så kom vi til en enighet... (må legge til at jeg spurte han hvorfor han ikke anså meg som voksen, og grunnen var at det var ingen andre som hadde fortalt han at jeg var voksen!!! hmmm.... spesielt!)

 

bare 1 mnd etter bryllupet kommer han hjem til oss, uanmeldt, jeg har besøk av noen venninder, og presterer å si på en indirekte måte at jeg ikke er voksen.. at jeg måtte se til å vokse opp.. og det kom helt ut av det blå..ingen skjønte noe.. vennindene mine ble sittende å måpe.. hadde lyst å kaste han på huet og ræææva ut, men ønsket ikke å lage en scene.. han visste så inderlig godt at det bare er noe man ikke sier til meg! så der var kamel nr 51..

 

 

Og nå i det siste har det ikke vært noooe annet enn surmuling fra de for at vi ikke skal feire jul hos de.. vi har feiret 5 av 6 juleaftener hos de!!!! vi sa vi ønsket å være hjemme i år, noe vi sa fra om forrige jul, da det endte opp med 23 timer i bil.. men om de ønsket kunne de komme til oss, så var de hjertelig velkommen.. men DET ville de ikke.. søstra til sambo måtte jo ha et hjem å komme til.. så sier vi at hun er velkommen her.. bor i samme kommune som henne. men nei.. hun skulle ha et HJEM å kunne komme til......!!! så nå har det gått en fandenivoldsk i meg.. så jeg inviterte min kjære mor og hennes familie hit juleaften, og min kjære far og hans familie hit nyttårsaften.. så kan de bare ha det så godt!!!!

kjenner jeg bir så irritert at jeg trykker hardt på tastaturet når jeg skriver!! og grunnen til at jeg bryr meg så veldig om det her er fordi jeg faktisk virkelig ønsker å ha et godt forhold til de, for de kan være helt fantastiske og.. og jeg vet at dette her er min manns største mareritt at jeg ikke går overens med de,, han er jo så glad i de! :/ stakkars mannen som sitter mellom barken og veden..

 

 

jeg vet det her ble syyyyykt langt, og det beklager jeg! vanskelig å slutte å skrive når jeg først startet.. spørs om det var litt terapi bare det! hehe.. men OM du holdt ut så er jeg veldig mottagelig for konstruktive tilbakemeldinger!! overreagerer jeg?? er jeg helt på bærtur? evt. har dere noe tips til hvordan jeg skal få dette her til å fungere??

 

hilsen veeeeldig frustrert!!

[Anonym bruker]

Ja litt overdriver du, men det tror jeg de aller fleste gjør i en slik situasjon. Du er jo ærlig å skriver selv at du gikk over streken, men det er jammen ikke så rart, blir man presset på en slik måte er den streken veldig lett og hoppe over.

 

Har ingen anelser om hvordan dere skal finne en løsning på dette, virker som om de ikke er villig til å legge ned stritsøksen og da er det ikke så mye man får gjort selv, forutenom å svelge mange kameler.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Enkelte mennesker er ikke helt god! Tenker slik jeg, hadde de behandlet deg såpass respekløst dersom du hadde vært nærmere 40 år gammel?

Har selv hatt litt problemer med svigers. Etter er par år forsto jeg at jeg rett og slett måtte gro meg et par baller. Nå setter jeg kjapt ned foten. Enkelte som ikke kjenner til historien tenker nok at jeg er en super bitch med null toleranse for noe som helst. Men det er slik jeg har lært meg og overleve når jeg er i samme rom som dem.

Svigermor er av den klasiske "jeg vet best" typen, mens svigerfar "gidder ikke høre". Så her er det ingen rom for åpen dikusjon hverken angående det ene eller det andre.

 

Om dette kan løses på noen måte vet jeg ikke. Men jeg har noen ganger måttet skrive ord og tanker ned på papir dersom det har vært noe. Kanskje det hadde vært et forslag? For å rpøve og prate med de om dette høres ikke ut som vil komme til å bli det enkleste her i verden.

 

Lykke til!

 

 

[Elefanten Skrukkeskinn]

Er det så ille som du beskriver, og har de så liten respekt for deg som det høres ut som, da tror jeg sannelig ikke jeg hadde spandert mer av min tid på dem, hvis jeg var deg.. De får da komme hjem til dere evnt, og forholde seg til dine regler!

Fytti!!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det høres litt ut som mine foreldre. Utrolig slitsomt å forholde seg til. Det eneste som har hjulpet litt her er å redusere kontakten. Ikke være sammen så lenge av gangen. Og forholde seg rolig og saklig. Når de skjønner at de ikke klarer å lage fighter gir de litt opp. Ikke lett, men for alt i verden må du ikke la de hisse deg opp. Da vinner de og fortsetter der. Ikk vis flere svakheter heller, slik du gjorde til din svigerfar. Han bruker de tydligvis bare mot deg senere.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Mine svigers er nok ikke på langt nær så vriene som dine, men de har heller ikke vært enkle å forholde seg til. Det som har hjulpet best er rett og slett å sørge for at det meste av kontakten foregår i vårt hjem. Vi reiser ikke og bor hos demmer enn kanskje en natt, men de er velkommen til å være hos oss en tid om de vil. I vårt hus er de gjester, og det er våre regler og rutiner som gjelder for familie.

 

Det har hjulpet her, i og med at vi også har gjort det klart at vi ikke er interessert i å ha gjester på besøk som ikke kan oppføre seg skikkelig.

 

det eneste jeg reagererlitt på i innlegget ditt...sitter dere med hver deres pc når dere er på bbesøk hos dem? Det hadde jeg synes var merkelig oppførsel også. Når man er på besøk hos noen så gjør man jo ikke det?!

[Anonym bruker]

tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger.. ja, til deg som spør om det faktisk er så ille, ja, om det ikke er verre og! men så er det tider hvor de er super å ha med å gjøre.. og jeg synes egentlig det hadde vært bedre om de var konstant idioter! for da hadde jeg visst hva jeg skulle forholdt meg til..! har vært sammen med mannen i 6 år nå, og enda har jeg ikke funnet ut hvor jeg har de hen.. det er opp og ned som en berg og dalbane..

 

Og ja, det kan godt være jeg overreagerer,, har vel tenkt det samme, sikkert derfor jeg spør.. men når jeg kjenner på det så har det gått så lang tid med sånn småååågnææææging (om jeg kan kalle det det), og nå har rett og slett begeret flyti over., jeg tar meg nær av alt som blir sagt, og tolker det de sier opp og ned, hit og dit, bort og hjem, ja dere skjønner vel tegninga!

 

Det er seriøst INGENTING som skal til for at jeg blir irritert.. og så kommer jeg med enda et eksempel.. haha.. svigerfar vet at jeg er streng på dette med rutiner og godterispising.. jeg er av den hellige overbevisning om at så lenge vi holder rutinene våre på legging, så er det ikke noe problem å få lagt han.. gutten er 18 mnd.. og han har ALDRI vært vanskelig å legge om kvelden! Når jeg er der får jeg "kjeft" fordi jeg er så streng, han kan da vel være oppe lengre når han er på besøk, samtidig som han roser gutten opp i skyene fordi han er så flink til å legge seg! akkurat det samme med godteri.. Han mener han skal få gi han alt av godteri, is, kaker osv.. jeg sier Nei!!! han er såååå flink til å spise mat, og vil ikke forkludre det med å gi han masse søtsaker! han vet jo ikke hva det er engang..,Jeg får da kjeft fordi jeg er så streng, mens gutten får ros for at han er så flink til å spise maten sin! de hadde besøk sist vi var der, av slektninger, og da sereverte de jo godteri osv.. og svigerfar tar da sjokoalde og vifter den forann ansiktet til gutten og later som han skal gi den til han.. så ser han på meg, jeg sier ikke et kvekk fordi han vet akkurat hva jeg mener om det, så stapper han det inn i sin egen kjeft.. da ville han bare få fram reaksjon fra meg, så jeg liksom skulle "drite" meg ut forann besøket.. men da han ikke klarte det så lirer han ut av seg "dere skjønner det folkens, lille gullet her får ikke smake på godterier han.. moren hans er så A4 og streng"!!

 

jeg sa ingenting, men ble meget irritert, og mistet bare enda mer respekt for fyren.. og igjen, kan være jeg overreagerer, men så var det det der med det begeret da.. det har vært fullt en stund...!

[Anonym bruker]

takk for svar.. hehe,, ja, akkurat da gjorde vi det.. Guttungen sov på dagen ( typ 2 timer eller noe sånn).. men skal legge til at da hadde vi alt vært der i 3-4 dager, jeg satt med bryllupsforberedelser, bordkort, som hun i forkant hadde fortalt meg at hun ønsket å se hvordan de skulle være.. mannen satt å førte opp gjestelista på data! Vi hadde akkurat mistet noen dokumenter pga dataen min streiket og måtte på rep. ellers pleier vi i ikke gjøre det! selv om svigerfar sitter med sin data på fanget som regel!

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Høres ut som en lei situasjon du har havnet i med dine svigerforeldre. Mine svigerforeldre er heldigvis ikke på langt nær så vanskelige, men jeg har gått noen runder med meg selv, særlig i forhold til svigermor, etter at vi ble foreldre. Før det var forholdet vårt helt greit, men etter at mini kom til verden vil hun/de gjerne ha et ord med i laget på absolutt alt. Jeg og min mann er enige om hvordan oppdragelse og rutiner skal være, vi har en blid gutt som legger seg fint, ikke får godteri annet enn på lørdag, må spise det han får servert osv. Men svigermor skal hele tiden gjøre om på våre rutiner når vi er med dem... Ganske håpløst, og jeg har vært så irritert mange ganger. Hun har noe å plukke på stort sett alt vi gjør, særlig med mini.

 

Min mann tok til slutt en rolig prat med dem og forklarte at vi føler oss totalt overkjørt. Da ble hun så lei seg da, og ville ha sympati fordi det var JEG som overdrev. Dette var noe jeg og min mann var enige om så det bet ikke på ham heldigvis. Nå har vi kommet frem til en "løsning" (jeg og mannen min). Vi besøker dem ikke så ofte lenger, de får heller komme hit. Når vi besøker dem overnatter vi ikke. (problemene mellom oss oppstod oftest når vi hadde vært der noen dager). Og når de bryter våre rutiner/oppdragelse sammen med sønnen vår så går vi ut av rommet, for å vise at vi er uenig, og for at mini skal forstå at dette er bestemors "regler", slik fungerer det ikke hjemme med mamma og pappa. Jeg har også blitt mer bevisst på min væremåte overfor svigermor, de gangene vi møtes så jatter jeg med på det hun sier, og lar være å komme med mine meninger (fordi det alltid ender i diskusjon). Jeg klarer å være overbærende de få timene vi er der eller de er her.

 

Det er måten vi har løst det på. Kanskje kan du plukke opp noen tips som kan prøves ut. Mitt forhold til svigermor har blitt mye bedre de siste månedene etter at jeg byttet til denne "strategien". Det er viktig å huske på at svigerforeldrene er din manns foreldre og ditt barns besteforeldre. Man bør (etter min mening) derfor forsøke å strekke seg langt for å opprettholde et ok forhold til dem, ikke minst for mannen og barnets del.

[Elefanten Skrukkeskinn]

Dette høres ut som en god strategi, 10.54.

Jeg ville ikke overnattet mer hos dem, og kun møtt dem toppen en dag av gangen, helst kun noen timer.

Den svigerfaren din er jo virkelig frekk!

Jeg hadde nok eksplodert, tenk å holde på slik - vifte med en sjokolade og prøve å friste gutten, samt irritere deg! Som et lite barn, jo!

Han må da ha andre problemer? Arbeider han og fungerer normalt ellers...?

Her må dere sette ned foten og markere deres grenser.

[Anonym bruker]

igjen takk for svar! skal prøve ut strategien din 10.54! eller det tiltaket er vel allrede satt igang! hehe.. blir bare sjeldnere og sjeldnere vi er der.. Mannen sier han ikke orker.. han forteller at han stadig er redd for at det skal oppstå noen diskusjoner, eller at de er frekke mot meg,.men når vi reiser dit så er man på en måte nødt til å overnatte.. tar 4 timer og kjøre dit! ¨¨

 

Elefanten Skrukkeskinn: for å være ærlig så aner jeg virkelig ikke hva slags problemer han har! har prøvd å analysere hele fyren.. mange har fortalt meg i forkant at han har en tendens til å snakke nedverdigende til folk, men jeg ante ikke at det kunne bli så ille.. han arbeider og fungerer som normalt ellers.. vil jo egentlig si (tross alt) at han er en meget oppegående fyr! :/

ja, vi får prøve å sette ned foten! og det er vel det jeg har begynt å gjøre..det får bare bli som det blir.. men inni der så håper jeg det ordner seg, for mannen min sin skyld!