Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #1 Skrevet 28. november 2010 Men det er jeg altså... 4 hjemmetester, en test hos lege og en blodprøve som bekrefter det. Men jeg har jo INGEN symptomer i det hele tatt. Ikke litt kvalm en gang. Vi har endelig fått det til i pp 6, etter at jeg faktisk hadde gitt opp. Misforstå meg rett, jeg er UFATTELIG glad for at det har skjedd, men jeg klarer bare ikke tro på det... :S Noen ganger tar jeg meg selv i å snakke med magen, stryke over den o.l, for så i neste sekund å tenke at jeg bare drømmer, og at når jeg våkner så er jeg ikke gravid likevel. Samtidig sier mannen min at jeg har begynt å stønne i søvne, hva nå det måtte bety (sånn stønning som kommer når jeg har sex). Og katten vår har begynt å oppføre seg veldig merkelig rundt meg. Ho skal passe på meg virker det som, for ho fotfølger meg hele dagen. Stopper jeg opp, stopper ho og ser opp på meg, setter jeg meg ned, legger ho seg umiddelbart på magen min, i forhold til før da ho alltid lå på fanget mitt. Jeg er bare 4 + 4, så det er jo ikke noen synlige forandringer, ikke har jeg noen symptomer heller, annet enn at mensen er forsvunnet. Litt oppblåst er jeg jo, men det er jeg flere ganger i mnd, så jeg klarer ikke se på det som noe tegn heller. Er det normalt å føle det sånn? Jeg føler liksom at det er noe galt med meg som ikke klarer å ta inn over meg at jeg faktisk er gravid, til tross for at det er noe jeg har ønsket i lang tid...
Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #2 Skrevet 28. november 2010 Den følelsen kommer nok når magen kommer og du kjenner liv, har vert på ul osv Du har mye å se frem til ! GLED DEG
Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #3 Skrevet 28. november 2010 Jeg vet at jeg har enorm masse å se frem til, og samtidig med at jeg faktisk klarer å glede meg, klarer jeg ikke å tro at jeg er gravid :S Men jeg får ta ditt ord på at det kommer etterhvert HI
Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #4 Skrevet 28. november 2010 GRATTIS!! Tror ikke jeg hadde mange symptomer så tidlig selv, bortsett fra litt kvalme om kveldene (ikke om morgenen altså!).... Veldig rart med katter og graviditet altså, selv kunne jeg nesten ikke fordra katten vår når jeg gikk gravid, og den som var "babyen" min før jeg ble gravid. Nå som jeg har født, er det litt bedre da he he :-)
Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #5 Skrevet 28. november 2010 Tusen takk Ja, katta her er også "babyen" min, men håper ho kommer til å fortsette å være det jeg da ) Jeg får finne noe annet jeg ikke kan fordra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå