For en dritt-pappa. Hva er det med slike menn og kvinner????????????

[Anonym bruker]

Nå har jeg fått nok!!! Er det noen flere der ute med lignende erfaringer eller råd?

 

Min datters far var skilt da vi traff hverandre og jeg ble gravid. Så gikk han fra meg og tilbake til sin eks-kone. Fra dag en har det vært et helvete og jeg har godtatt alt. De har invadert meg, hun har forlangt å være med på alt samvær fordi hun har krav på det, og hun har sendt meg nedverdigende meldinger hvor alt blir vridd på. Og han har allerede skjelt meg ut etter noter, etter at han presset meg til å avlevere vår 3 mnd gammel datter så han kunne ha samvær borte fra meg.

 

Og jeg har godtatt. Inntil for 3 mnd siden. Da sa jeg at alt må heretter skje på vår datters premisser (hun er 6 mnd nå). Og at vi følger derfor anbefalinger fra helsestasjon og familievernkontor. Dette innebærer at samværet blir uten hans eks den første tiden, slik at far kan knytte bånd med sin datter alene.

 

Dermed kuttet han all kontakt. Jeg har prøvd å kontakte ham nesten hver uke men han svarer ikke på noenting. Det siste jeg hørte var at dette var min skyld.

 

Jeg fatter ingenting! Hvorfor vil han ikke ha kontakt med henne? Hva galt har jeg gjort? Ofrer han virkelig sin datter for å berge et skakkjørt ekteskap?????

 

Hva mener dere om slike menn og kvinner????

[Anonym bruker]

Nei, jeg skjønner meg ikke på kvinner som deg som lar seg presse til å avlevere et barn på 3mnd., og som lar seg selv bli en dørmatte for en ubrukelig fyr.

Hva skjedde med selvrespekten? Tok han den med seg da han dro??

[Anonym bruker]

Ja han offrer sin datter for å redde forholdet. Ufattelig trist men det er en del mannfolk og forsovidt kvinnfolk som gjør slikt.

 

I din sitvasjon skal du ikke godta at hun sender nevergende meldinger eller at han skjeller deg ut, gi beskjed. Si klart fra at dette finner jeg meg ikke i. Ta vare på meldinger sånn at du kan bevise at det har skjedd senere om nødvendig.

 

Jeg ville nok muligens ha godtatt at samvær ikke skal skje i ditt hjem men på nøytral grunn, at konen hans kan være med men jeg ville også hatt med en person som jeg kunne støtte meg til.

 

Ikke gi etter for press i det store og hele er det han som taper på at han ikke har kontakt med barent, hun er så liten at hun vil ikke huske eller savne han stort. Ikke kontakt han igjen, la det være opp til han. Dkriv ned allt a vkontakt som skjer, hvem som tar kontakt, hva som blir sagt.

Du vet ikke om du senere kan komme til å trenge det.

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg lot meg presse fordi jeg ville beholde ham i livet hennes. Og visste at han var truendes til å stikke av dersom jeg ikke føyde meg. Men at han skulle utnytte det så til de grader, ante jeg ikke. Men ja, jeg lot meg bruke som dørmatte litt for lenge. Ironisk nok for hennes skyld. Nå ser jeg at det var det liten vits i, han stakk jo med en gang jeg satte en grense

[Anonym bruker]

For det første, kona hans har ikke krav på å få være tilstede ved samvær.

 

Og hvorfor i all verden gikk du med på å avlevere en 3 måneder gammel jentunge alene???

 

Hvis han prioriterer denne gale dama (og han høres like ille ut selv) hadde jeg ikke ville hatt han i livet til datteren min, og bare vært glad til for at han kuttet all kontakt.

[Anonym bruker]

Du som gir slike usaklige svar burde finne deg en hobby eller noe. Tviler på hun trenger mer dritt når hun står i en sånn situasjon. Skaff deg et liv.

 

Til HI: tydelig at han der dusteeksen din lar seg totalt styre av dama. At han må ofre forholdet til datra si for å redde forholdet til dama/kona. Det er hans valg og jeg garanterer deg at han kommer til å angre på det! Er ganske sikker på at han kryper tilbake når datra er gammel nok til å omgås kjæresten hans også. Om han ikke gjør det så er det hans tap. Ungen din trenger vel ikke en sånn svak mannlig rollemodell da.. Ikke bruk energi på det nå mens hun er så liten. Nå er jo du viktigst uansett

[Anonym bruker]

Skjønner ikke problemet?

Du må jo ha forstått på et veldig tidlig tidspunkt av barnefar er fullstendig idiot. Og når han til og med presser deg til å gi fra deg en 3. mnd gammel baby på samvær, så kan han jo ikke være en god far heller (hvordan i alle dager kunne du finne deg i det???)

Og nå har du fått en gudegave fra himmelen: Han forsvinner ut av livet ditt og du slipper (forhåpentlig) å forholde deg til ham ever again.

Det er jo bare å sprette sjampisen!!!

[Anonym bruker]

HI igjen

 

Jeg forklarte over, hvorfor jeg lot meg brukes som dørmatte. Og for meg er dette helt ok, men ikke for vår datter. Etter noen år kommer hun til å spørre hvorfor ikke pappan hennes vil se henne og kanskje hun vil tro at det er hennes skyld. Og tro meg, den følelsen unner jeg ingen barn!!!! Jeg ønsker at han skal være endel av livet hennes og har strukket meg (altfor) langt for å få dette til, nettop fordi det kommer til å være viktig for henne senere

[Anonym bruker]

Ok, men det er jo grenser for hvor stor del av dette ansvaret du skal påta deg da.

Hvis far er en idiot, som ikke vil ta seg av ungen sin selv om du tilrettelegger for det, så er det faktisk ikke så mye du kan gjøre med det.

 

Jeg er helt sikker på at dattera di kommer til å forstå når hun blir eldre. Ikke din skyld at ikke du kan trylle frem en god far for henne.

[midgard]

Jeg forstår deg så godt, har gjort det samme selv... og fortsetter å ha døra oppe - ikke fordi jeg ønsker han i livet mitt (for det ønsker jeg ikke!),men fordi det handler om barnet vårt... Jeg klarer egentlig ikke være sinna heller, fordi han har vært med på å lage det beste som har skjedd i livet mitt:) Men ja, det kommer en dag da spørsmålene kommer - og her vil det antagelig være i duren "mamma, han har jo halvbroderen min annenhver helg, hvorfor ikke meg?" Den skal bli lei å svare på... Men det kan jo hende han snur da... hvem veit...