Hvor mye bestemmer svigerforeldrene?

[husmus &2]

I min bok ingenting, men etter noen konflikter på hjemmebane hvor bestefar gjør som han selv mener vet best, har jeg diskutert dette med en del og forbausende mange mener at det må da være greit hvis svigers blander seg i barneoppdragelsen. Selv mener han jo også åpenbart det. For meg er det sjokkerende for å si det mildt. Jeg synes det er fullstendig uhørt at min far skal tro at han kan gjøre som han vil med mitt barn. I mitt hodet burde det være jeg som bestemmer og han får bare følge instrukser blindt uansett hvor dust han måtte synes det er. Vi snakker ikke om et lite kakestykke hos bestefar, men i dette tilfelle leking med stearinlys og fyrstikker og andre idiotiske ting. Guttene er 2 år, så det er jo begrenset hvor mye resonneringsevne de selv har.

 

Hva mener dere? Hvor mye skal svigers få lov til å blande seg inn?

 

[sillyfilly og Olivia]

Svigers og foreldre har lov å komme med velmenende råd men til syvende og sist er det jeg som bestemmer. Bom basta

[meg & to små vampyrer]

Er jo vi foreldrene som bestemmer. Ikke noe spørsmål om noe annet.

[Odine!]

Besteforeldrene bestemmer ingenting, og de prøver seg sjelden på denslags, heldigvis.

[lille sprelle]

Besteforeldrene må gjerne komme med råd. Når de passer dem (om det ikke er for ofte), kan de kjøre sine egne regler bare det ikke er farlig/helseskadelig. De skal følge foreldrenes instrukser bare de ikke er helt på tryne og veldig rigide.

(jeg tenker da ifht mat med mindre det er baby. leggetid med mindre det har vært et STORT problem osv.)

 

Jeg har ikke det beskrevne problem selv tror jeg..... spør dem om råd og de sier som regel "nå er det lenge siden dere barna var små, men da dere var det, mener jeg å huske.....

[solstråle69]

Her bestemmer verken foreldrene mine eller svigerforeldre - tanken har aldri slått meg.

 

Men når snuppa er hos dem, lar jeg dem få "styre" på sin måte - så lenge det ikke går ut over "liv og helse". Tror det er litt viktig - det husker jeg var veldig stas fra min egen barndom.

[Tante Blås Squaw]

Når ungene er på besøk hos dem, gjelder deres regler. En fin ordning for alle parter. Det SKAL være litt slækkere og litt mer snop og kos hos besteforeldrene enn hjemme, syns jeg )

 

 

[solstråle69]

Akkurat det jeg også mener! :-)

[mormor.com]

Svigers prøver å bestemme alt, ALT. Hun repstekter ikke meg og mannen min, alt vi gjør er feil. Når gutten vår på snart 6 år gjør noe galt og vi snakker til han på en bestemmt og vennlig måte, blander svigers inn og sier at vi ikke kan opptra barn.... "og stakkars gutten min.... hva er det mamma gjør med deg" er ofte hørt fra ho. Takler ikke det, unngår for alt i verden i være sammen slike mennesker. Og ikke nok med det, hvis vi sier til at det er vi som bestemmer over våre barn og vi vil jo bare deres beste, så griner og pipper ho at vi er så kalde mennesker og at vi hater ho..

[husmus &2]

Jeg er IKKE enig at deres regler gjelder hos de. Ikke når det han bestemmer faktisk er farlig eller problematisk i forhold til generell oppdragelse av en toåring, lekebiting, leking med stearinlys, altså uforsvarlige ting. Jeg synes overhodet ikke det er greit. Som nevnt så er det ikke det "hemmelige kakestykke mamma ikke vet om" jeg snakker om, men litt mer alvorlige ting sett i mine øyne.

Han durer frem som han vil uavhengig av hva jeg ber han om å overholde. Han nikker og sier ok, men når døren er lukket så gjør han som han vil. Nå har jeg fått nok og vil ikke ha prompen der lenger. Da får han heller besøke han under oppsyn. Jeg synes nemlig ikke det er greit at han lærer noe av det han lærer der. Hvilket er synd, fordi det går utover Prompen, han elsker jo å være der. Men jeg skjønner jo det, INGEN regler. Lov til alt. Tegne på veggen, leke med komfyr osv osv.

Og iflg min far er det jeg som er sær.

[OsloMor]

Litt enig med deg husmus.

Greit at det gjerne er litt slakkere tøyler hos besteforeldre, men fri flyt av godteri og null grenser er IKKE greit. Hva er poenget med det? Det er jo ikke til det beste for barnet uansett, og en heller misforstått måte å være "grei" på.