blir dere behandlet med respekt av deres parntner?

[Anonym bruker]

min partner er sjeldent sint men han snakker så nedlatende til meg. Han får meg til å føle meg som en jentunge. Bla kan han si i diskusjoner: du må være helt sprengt, eller du er så peise gal osv. Syns detter er ganske sårende og jeg føler meg mer og mer usikker på meg selv.

 

Hva susn dere? er dette bagateller?

[Anonym bruker]

Det er ikke bagateller, og det hadde jeg ikke funnet meg i.

Vi snakker til hverandre som likemenn, i en opphetet diskusjon kan jeg bli urimelig, men passer på å be om unnskyldning etterpå

[Anonym bruker]

Du bør si ifra til han hva du føler.

 

Min partner er veldig snill med meg, behandler meg med respekt.

Men her er det jeg som er den vanskelige. Jeg skaper krangler og har sagt mye dumt til han. Men vi har blitt så flink.

Vi hadde det værst etter småen ble født, det første året var det MYE krangling. Men vi kom gjennom det.

 

 

[Anonym bruker]

Det hender seg vi sier ting til hverandre som ikke er pent, men vi har såpass respekt for hverandre at vi sier unnskyld og forstår hvorfor det var sårende. Så ja jeg vil si at vi har respekt for hverandre.

 

Hvis dette er noe som gjør deg mere usikker på deg selv, burde dere virkelig snakke sammen om dette. Å kalle hverandre ting under en diskusjon, betyr jo strengt tatt at man har gått tom for gode argumenter og har ikke noe bedre å komme med. Så i dette tilfelle burde det ikke være du som burde føle deg som en liten jentunge..

[Sweet Amber]

Nei det synes jeg ikke er en bagatell. Hvis min mann hadde snakket nedlatende til meg eller ikke behandlet meg som likeverdig ville jeg nok ikke ha giftet meg med ham i utgangspunktet. Det er viktig for meg at vi kan ha normale voksne samtaler og snakke til hverandre som en person på samme nivå.

 

Jeg synes du burde ta det opp med ham. Bruk eksempler, både på hva han har sagt og når han har sagt det, ellers kan det bli vanskelig å forklare for ham at dette faktisk er et problem. Kanskje han ikke er klar over hva han gjør? Du burde forresten si det der og da i tillegg. feks "akkurat det du sa nå var skikkelig råttent og jeg gidder ikke å fortsette denne diskusjonen før du kan snakke til meg som likeverdig"

 

Lykke til. Håper dette ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

det går ofte på at jeg er dum, syk og slike ting. Uansett hva jeg gjør blir det galt.. Begynner å bli mektig lei dette nå!! Men så er han til gjengeld verdens beste pappa. Den rollen tar han på alvor og det gjør meg vondt å skulle gjøre datteren vår til skilsmisse barn.

hi

[Anonym bruker]

Ja den er jo forståelig men på den andre side, skal du tolerere å bli sjikanert av han fordi at han er en flott pappa??

Aldri i verden om jeg hadde tolerert at herremannen hadde snakka sånn til meg.

Å for den delen vil jeg ikke kalle han en flott pappa for hva er det han lærer barnet sitt da... At man skal snakke nedlatende til andre mennesker.

Nei, fy altsåååå.

[Sweet Amber]

Det er MYE verre å lære dattera di at det er ok å la seg behandle dårlig enn at hun blir skilsmissebarn. For all del, det er jo sikkert forferdelig for hele familien å splittes, men former du ditt eget liv slik at du er lykkelig (og gjør det du mener er riktig ) så er du et godt forbilde. En må forme livet sitt slik at det blir bra, ikke vente på at lykken skal komme og finne deg.

[Anonym bruker]

overhode ikke bagatell det der!

 

selvsagt behandler min mann meg med respekt!

 

Spør ham hvorfor han gjør det og si hvordan du føler det.

Gi klar beskjed om hva du aksepterer (men vært klar til å ta følgene av det dersom han ikke vil gi seg...

[Anonym bruker]

syns vel selv at dette ikke er bagateller lengre. men det er vond å vanskelig å ta konsekvensene av dette

[Anonym bruker]

Når folk sier at andre er idiot/syk i hodet osv har de ingen flere argumenter - og har dermed tapt diskusjonen.

For at en påstand skal være valid, må der ligge en begrunnelse til - og det er det ikke om man kaller andre for idiot.

Det blir påstand og ny påstand i stedet for påstand og begunnelse - som er saklig og slik det SKAL og BØR diskuteres.

[Tante Blås Squaw]

Så lenge DU føler at det er sårende, er det absolutt ingen bagatell. Det spiller ingen rolle hva andre måtte synes!

 

Om du ikke orker å konfrontere ham med dette fordi han begynner å diskutere seg borti natta (kjenner typen...), kan det være lurt å diskutere ting med en nøytral tredjepart tilstede. Familievernkontoret er flinke på sånt )

 

Mannen min har aldri snakket sånn til meg, og jeg ville blitt forbannet dersom han gjorde det.

[Anonym bruker]

er det dumt å være sammen men ikke bo sammen? Jeg tror vi funker best hver for oss.. Er det noen som lever slik i dag?

[Anonym bruker]

Det du beskriver er psyksisk trakassering. Kunne aldri falle meg inn å tolerere at mannen min snakket sånn til meg.