Jeg sovna på sofaen med ungene hjemme... :-/

[Anonym bruker]

Etter over èn uke med sykdom og lite søvn er jeg utmattet. Sto opp med ungene i morges klokken halv åtte og gjorde som vanlig. Stelte på dem, laget frokost, drakk kaffe osv.

Etter en stund krøp jeg under pleddet fordi jeg fryser sånn. (graderstokken ligger på -17)

 

Plutserlig bråvåkner jeg en halv time etterpå og hopper opp for å se til ungene. De sitter så fint å ser på barne-TV, men guri så dårlig samvittighet jeg fikk. :-(

 

Er greit at jeg har tatt meg ti minutter på øyet når størstegutten er hjemme, han er syv år. Men minstemann er snart to år og er høyt og lavt.

 

Heretter blir det dobbel espresso på morgenen!!

[Anonym bruker]

Det skal du da ikke ha dårlig samvittighet for. Ungene har nok kost seg de, og antagelig så har de skjønt at du er dårlig, og derfor har de vært stille for at du skulle få hvile. Er utrolig hva ungene skjønner!

Her står 3åringen rett som det er opp litt tidligere enn det jeg ønsker, og da lager jeg frokost, setter på barnetv og går og legger meg igjen. Lar døra mellom soverom og stue stå åpen, og hører han i bakgrunnen hele tiden. Han spiser og koser seg, ser tv og bygger med lego og slik.

Jeg har ikke dårlg samvittighet for og jeg ligger en time lenger enn han!

[Anonym bruker]

det har jeg også gjort flere ganger går stort sett veldig greit... kan bli myyye rot da

[Anonym bruker]

Det gjør da ingenting

[Anonym bruker]

Men kjære deg, det skal du ta med knusende ro. Ungene dine er store nok til å pirke borti mamma hvis det skulle være noe de. Du høres som en flink og omsorgsfull mor, og du trenger ikke ha dårlig samvittighet. God bedring og god helg!

[Anonym bruker]

Det skal du nok ikke ha dårlig samvittighet for. De barna gjør sjelden noe alvorlig galt, selv om du lukker øynene. Og 7-åringen er vel stor nok til å si ifra om minstemann gjør noe han overhodet ikke skal gjøre.

[Anonym bruker]

Mine er 2,5 og 6år - og jeg går ofte inn i senga igjen når tven er slått på og de har fått mat og drikke foran seg i stua.

 

De vet saktens å si fra om den minste ting, så jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt.

Det er ikke snakk om å nisove da, men duppe litt av og nyte freden - så lenge det varer.