Stikk motsatt i forhold til svigermor/farmor her ;)

[Anonym bruker]

Min svigermor er som sendt fra himmelen!

Jeg ble "desverre" fort gravid etter at vi ble sammen, noe som fikk meg til å bli små redd for hva svigerfamilien ville tro om meg, hvertfall etter reaksjon fra egen familie!

Min mor ble nesten rasende på meg, fortalte at jeg hadde gjort det dummeste en jente kan gjøre, bli gravid så fort?! Hva tengte jeg med?

Ble så fortvilet og lei meg av en slik reaksjon, spesielt da jeg og min eks prøvde å få barn i 3 år, og min mor da maste i endingen etter barnebarn!

 

Når vi skulle fortelle det til svigerfamilien min, så gråt jeg stortsett hele turen opp til dem (ca 30 min), og jeg skalv på hendene da jeg kom inn i huset dems. Min svigermor måtte vel tro jeg var et monster?! Eller at jeg lurte sønnen hennes?!

Vi fortalte dem "ståa", og første svigermor gjør, er å klaske hendene sammen og juble, før hun gir meg en bjørneklem!

Nå er eldste barnet 2 år, og minsten kommer på nyåret, og jeg har fått en bestevenn i min svigermor, eneste jeg ikke kan ta opp med henne er det som skjer på soverommet men det er mer flauheten enn at hun ikke ville taklet det.

 

Har slitt med sterk bekkenløsning dette svangerskapet, og sliter med å bevege meg, (må legge til at vi nå bor 4 minutter unna svigers), og svigermor kommer ned til oss en gang i uka for å ta hovedvasken i huset! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne dama <3

 

Når jeg leser innlegg her inne, så får jeg et sårt stikk i hjertet på svigermødre/farmødre sine veier! Gi damene en sjans, de vil det beste for familien sin, og dere er en del av den familien! Hadde heller forståt det, om dere var sure fordi svigermødrene deres overså barna deres, eller familien generelt!

[Anonym bruker]

Undertegner!

 

Har verdens beste svigerforeldre!

 

Svigermor er dessverre litt redd for at hun skal blande seg for mye inn i ting, men jeg har sagt og gjentar ofte at hun må bare gjøre det!

[Anonym bruker]

å flott for deg! Har også ei flott svigermor! Men noen ganger blir det for mye av det "gode".

 

I alle fall når jeg pusser opp, er høygravid med bekkenløsning og har en 2 åring i hus. Blir jo veldig hormonell til tider da..

 

Hun sier ofte ting uten å tenke seg om.. Og det sårer veldig. Som at jeg burde se hvordan de andre svigerinnene mine pynter hjemme hos seg, for de har det så fint. Dette sier hun mens jeg holder på med oppussing. Hun kritiserer mine valg av farger og synes jeg bruker for mye penger og lurer på hvordan vi skal klare oss når jeg bruker opp sønnen hennes penger.

Rart å komme med slike utsagn når hun vet at det er jeg som betaler for hele oppussingen siden sønnen hennes er student.

Og merkelig at hun kommenterer at sønnen hennes må jo få tid til lekser og få seg gode karakterer, at jeg må ta mer av husarbeidet for det merker hun at han gjør..

Merkelig at det er jeg som tar meg av alt husarbeidet og hele oppussingen alene.. Virker som at hun "vet" alt om oss. uten å ha pratet med oss..

 

Og når mannen min forteller henne at det er faktisk jeg som ordner alt og betaler for alt, da bare himler hun med øynene.. tror visst ikke på han.

 

Ja, hun vil gjerne hjelpe meg med ting i huset. Men hun er veldig irriterende å ha rundt seg i flere timer. Hun har veldig sterke meninger om de jeg går med. At de er dumme og ikke verdt min tid.. Fordi hun ene er skilt, og hun andre har barn med forskjellige menn.

At jeg burde ha kristne venninner som er gode og greie med meg.

 

Når hun hjelper meg her hjemme, kan hun godt finne på at hun skal kose med barnebarnet sitt i 2 timer og synge sanger for han for full hals i stua.. Blir jo for mye for meg. Hvem orker å høre på ei som synger falskt i noen timer og se at sønnen ens prøver å rømme fra henne hele tiden og begynner å grine gang på gang?

Føler ikke for å blande meg inn heller, men gir han gjerne noe lego og spør om ikke de heller kan bygge noe sammen. Og da blir hun lei seg og irritert fordi jeg blander meg inn i leken dems..

 

Altså.. Det er bare så mange småting hele tiden, som gjør at hun går meg på nervene. Mannen min takler heller ikke å ha henne her når hun oppfører seg slik. Må nesten ha noen andre på besøk samtidig, for da oppfører hun seg skikkelig.. Og prater med oss voksne også og ikke bare er med minsten..

 

i tillegg til alle småting, så bor hun 2 min unna oss og ringer eller besøker oss ca 5 ganger i uka. Og 2 ganger i uka inviterer hun oss på middag, og blir sur om det ikke passer for oss..

det kan faktisk bli for mye.

 

Hun kan sende en melding kl 23 om kvelden og jeg sovner rundt 21.30... og dagen derpå når hun ikke har fått svar. Begynner hun å ringe i 9 tiden og lurer på hvorfor jeg ikke svarer, alle de andre har jo svart henne..

Men jeg ser faktisk ikke på telefonen med en gang jeg står opp. jeg står opp med sønnen min og tar meg av han. Har kosetid og leketid med han før jeg leverer han i bhg kl 9.. etter det gjør jeg husarbeid og kikker på mobilen om den ikke har ringt..

Da svarer jeg selvsagt.. Men rekker jo ikke å få svart før hun har blitt sur..

Så da sender hun ut en felles melding til hele familien; Ja nå har alle svart utenom *****, men hun klarer sikkert å svare etterhvert. da skal vi møtes kl 20 på torsdag for å spise ute..

 

Er flaut å lese en slik felles melding, ikke moro for meg i det hele tatt. .Men hun synes jo det er moro å drite ut andre..

 

Hun er imot røyking, men røyker i smug selv. Hun er kristen og snakker positivt om alle. Men privat er hun den værste rasisten jeg har møtt. Hun har 2 sider ved seg selv hele tiden, og kan virkelig bite fra seg.

 

Men jeg mener hun er ei flott svigermor! Hun strikker klær til småtten, passer han ofte og hjelper oss om noe skjer. Hun stiller opp hele tiden. Så alle disse småtingene jeg irriterer meg over iblant, kan jeg heller ventilere her inne på bim, fremfor å havne i krangel med svigermor..

For man tar folk som de er med alle deres skavanker og aksepterer de.

 

Jeg passer på at barnebarnet hennes og henne får god kontakt, at min mann viser sin mor respekt og at han forteller henne at han er glad i henne. Jeg sørger for at hun føler seg verdsatt, men jeg sier også min mening når jeg er uenig med utsagn hun kommer med. det betyr jo tros alt ikke at jeg ikke er glad i henne. Men at jeg er uenig i enkelte ting.