Utakknemlig og tenåring....

[Anonym bruker]

Vi feiret sønnnen vår for noen dager siden og han har fått endel fint til bursdagen sin tidligere, men det har vært spleisepresanger med mange familiemedlemmer ofte ( f.eks for noen år siden da han fikk Wii). Han har fått mye fint, men har blitt vanskeligere og vanskeligere å kjøpe til. Ikke vil han ha det og ikke det, plukke ut klær selv, ingen spill, ikke noe annet enn pc - utstyr (fikk egen pc til jul i fjor) eller pc-spill. Men han har jo det meste og jeg synes jeg bruker tiden min til å begrense pc-spill - ønsker jo ikke da at han får flere når jeg syns han har nok.

 

Så i år ga vi penger til ski, han fikk gavekort til klær, samt noen andre småpakker.

 

Aldri sett mer skuffet "unge". Spillet så kjedelig ut, penger var fint men han hadde ikke lyst til å bruke de på ski (!!!!) - de ville han helst ha utenom.

 

Vi har ikke mye penger og selv om han har det han trenger så blir han ikke overøst med gaver. Han arver mobil av oss, får klær når han trenger det osv.

 

Han vet at han også har søsken og at alle må få sin del. Men likevel blir han virkelig oppriktig skuffet over gavene. Jeg var så flau over holdningen hans, og ble både lei meg og skuffet. Forklarte han pent at oppførselen hans var ubehagelig og skuffende og rett og slett uakseptabel.

 

Han er ikke et bortskjemt barn fra våres side, men har vært enebarn og første barnebarn en god stund og fått fra øst og vest - ikke mange ting, men så det holder kan man si.

 

Nå gruer jeg meg til jul. Hva kjøper vi, hva gir vi, hvordan takler vi holdningen hans. Blir jo feil å gi han mobil eller pc-ting med slik oppførsel og holdning egentlig, ønsker jo å få han til å forstå at han ikke kan være slik.

 

Noen råd??

[Anonym bruker]

Du sier ikke noe om hvor gammel han er, men ettersom han er tenåring, så tror jeg at jeg ville satt meg ned og tatt en prat med ham om familieøkonomien. Er han en del eldre enn de andre barna, så går det jo an å involvere ham litt i de valgene dere tar ifht økonomi. (f.eks. hvis vi skal reise på den og den ferien, må vi spare inn på osv osv osv).

Ikke at en tenåring skal styre familieøkonomien, men jeg tror det er sunt at de får litt del i hva det vil si å ha en stram økonomi og hvilke prioriteringer dere må ta hver dag.

 

Håper jeg slipper den der, for vi har nemlig råd til det meste innenfor rimelighetens grenser. Vi har imidlertid planer om at ikke alt skal komme opp i hendene på vår datter når den tiden kommer. Hun skal få lov til å ønske seg ting litt før hun får og skal også få lov til å lære seg å spare for å få noe hun ønsker seg!

[Anonym bruker]

hehehe.. kjøp det dere vil, uten å tenke på hans reaksjon. Ja, jeg vet det ikke er helt lett, men det trengs Trenger han ny dyne, så kjøp dette til ham

 

Han er ikke bare bortskjemt av dere, men av generasjonen han hører til. Sånn er det. Og at han må ta til takke med mindre enn hva han tror han er verdt, eller SKAL ha, ja... sånn er livet.......

 

hehehe.. jeg har ei på 9 som til jul forventer laptop, ny mobil, barbieting og carvingski med sko til jul.. Gjett hvem som blir skuffet om forventelsen er alt dette under treet

[Anonym bruker]

Første som slår meg er at han er tenåring, og jeg husker godt hvor forferdelig den tida var i forhold til det å skulle oppføre seg "normalt". Å vise følelser, både glede og sorg var uhyre vanskelig, og jeg husker mange ganger jeg skulle ønske jeg ikke hadde det sånn og bare kunne være normal, men fikk det ikke til.

 

Ville være liten eller stor, men var i en mellomperiode hvor jeg ikke var noen av delene, og ambivalens overskygget alt.

Alt jeg ville si kom ut feil, og jeg ble nok oppfattet som ganske vanskelig.

 

- Og jeg tror faktisk jeg var en normal tenåring, også eldst i søskenflokken. Mine foreldre var like mye prøvekaniner i denne perioden som jeg.

 

Gi han litt tid, men ikke mas. Si at du er der om han vil snakke om det faktum at dere ble såret, og at han kan komme til deg når han er klar for det.

 

Samtidig kan du få flettet inn at det blir vanskelig å vite hva dere skal gi han til jul, spesielt siden dere ikke har mye penger og alle skal ha gaver, kanskje han har noe han ønsker seg spesielt mye som dere kan se på sammen?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noen gode råd i farta (siden jeg aldri har oppdratt en tenåring), men du må huske at han er tenåring. Tenåringer har en tendens til å virke utakknemlige, spesielt ovenfor foreldre. Jeg ga min mor et helvette i flere år (sorry mamma, veldig lei meg), jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg behandlet henne slik, eller hvorfor jeg ikke var så takknemlig, men tror vel at det var fordi jeg var litt egoistisk (noe som ofte tenåringer blir engang i blant).

 

Jeg vil bare si ikke ta det personlig, synes det høres ut som du takler dette ganske bra så langt (jeg hadde ikke vist hva jeg skulle gjordt).

 

Når det gjelder ønsker til jul, ville jeg hørt med ham hva han ønsket seg. Er det en veldig dyr gave, kan han kanskje få penger til å spare opp til det han ønsker seg..

Holdningene hans blir forhåpentligvis bedre når han innser at gaver ikke er en selvfølge.