Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #1 Skrevet 26. november 2010 Det ble slutt på forholdet for en veldig god stund siden. Vi fungerte bedre som gode venner, noe vi har vært siden. Vi har små barn. Han har funnet en ny.... Plutselig er vennskapet over fra han sin side. Han har rett og slett endret personlighet. Oppfører seg nå som om jeg skulle være hans største og vanskeligste problem. Han er ufin og ekkel. Jeg er såret pga hans helomvending, men krever ikke annet enn kontakt pga felles barn. Noen andre som har opplevd?
Anonym bruker Skrevet 27. november 2010 #2 Skrevet 27. november 2010 Hadde ikke barn med eksen min, men vi var bestevenner etter bruddet - hang sammen som erteris i et år etter vi fant ut vi fungerte best som venner.. Så fant han seg dame:) Det går nok fort den veien. Sikkert sårt for en evt ny dame å vite at fyren hennes har en jente som venn. Blir nok annerledes med dere, siden dere har barn sammen , men prøv å få forholdet til å fungere best mulig for barnets skyld. Styr heller unna han når det kommer til vennskap. Snakk kun med han når det gjelder barnet.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2010 #3 Skrevet 27. november 2010 Jepp samma skjedde her. Hadde et fint samarbeid med barnefar, frem til han fikk seg dame. Da ble han vrang, frekk og umulig å forholde seg til. Han er like ille nå 5 år senere. Fortsatt sammen med samma dama og de har en unge sammen. Jeg har rett og slett bare gitt han opp. Såret har jeg ikke kapasitet til å være lenger, da hadde jeg ikke klart å leve et normalt liv.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2010 #4 Skrevet 27. november 2010 Lurer på hva gjør dere for å få samarbeidet til å fungere på best mulig måte når BF blir vrien og sårende??
Anonym bruker Skrevet 27. november 2010 #5 Skrevet 27. november 2010 Godta at han kommer og går som han vil. Avlyser han samvær så lager jeg ingen sak av det. Lager han kvalme og konflikt i forhold til andre ting, går jeg ikke inn i en diskusjon, men står for det jeg mener og rikker meg ikke. Eksempel på det kan være i sommer når han ringte 1 uke før sommersamvær(han skulle ha barnet i 2 uker) da sa han at han ikke kunne ha de to ukene vi ble enige om, men at han ville ha to andre uker. De to ukene han ville ha samvær hadde vi allerede bestilt sydentur for. Da klikket han i vinkel fordi han mente at jeg ikke bare kunne bestemme dette. Jeg sa kort og greit at det var ikke min feil at han plutselig ikke kunne ha de avtalte ukene, og at det kommer ikke på tale å avbestille ferieturen med barnet mitt som hun hadde gledet seg til lenge. Da endte det med at han hadde henne i 5 dager hele sommeren, så ikke snurten av han på 2 mnd. Slik er det i grunn hver sommer. En ny diskusjon hvert år når han avlyser sommersamværet i siste liten. Så her fungerer i grunn samarbeidet veldig dårlig når det kommer til slike spesielle ting. Sammen med julen. Barnet skal til faren i julen, men han kan ikke gi meg noen datoer om NÅR han henter henne og NÅR han leverer henne tilbake. Da blir det umulig for å meg å kunne planlegge når jeg kan reiser hjem til jul og når jeg må være hjemme igjen for å ta imot barnet mitt. Frusterende ja! Blir jeg gal, nja. Kunne holdt på i evigheter...hehe.. men dette blir mye sutring. Poenget mitt er bare det at han ble vrang og slitsom etter at han fikk seg dame. Om det har noe med saken å gjøre aner jeg ikke. Men han gjør hvertfall alt for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg har prøvd å la han styre sjappa for å se om det roer han ned, men det gjør han bare verre. Det er bedre å holde han litt i tøylene, da er han ikke fullt så agressiv. Gir man han lillefingeren så tar han hele hånda for å si det sånn. Da går han glatt inn å styrer livet mitt, noe han ofte gjør da han aldri klarer å lage avtaler, så jeg kan planlegge mitt liv.
Anonym bruker Skrevet 28. november 2010 #6 Skrevet 28. november 2010 Når barnefar holder på slik ville jeg gitt bekjed jeg reiser den dagen og er hjemme den dagen, enten henter du barnet før jeg reiser og har det til jeg er tilbake eller jeg tar barnet med meg om du ikke har hentet det før jeg skal dra. Høres ut som han gjør det han kan for å ødelegge julen for deg slik at du blir sittende alene eller noe. Du har ikke nektet samvær om du sier det på den måten men du gir han noe han må forholde seg til. Han kan ikke ta deg på det og han får ikke styrt livet ditt noe han prøver på.
bærtæ Skrevet 30. november 2010 #7 Skrevet 30. november 2010 Der fins regler for når slikt skal være bestemt. Ellers syns jeg du bør innkalle han til mekling. Kreve nye punkt i avtalen deres om at feriesam,vær(påske, sommer, jul) skal være fastsatt f.eks 2 mnd før. Når det er hans jul bør han ha varslet om tidspunktet før den tid, og hvis ikke kan du legge planer. Ferdig med det! Du kan jo ikke ha det sånn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå