Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #1 Skrevet 26. november 2010 Da er det ingen vei tilbake da, jeg har faktisk fylt 29 år. Hjelp, er det 10 år siden jeg var 19 allerede?? Noen grunner til at 29 er en kjip alder: - En er snart 30 og ungdomstida er definitivt over! - Jeg føler meg ikke en dag eldre enn 25 og identifiserer meg enda litt med de som er tidligere i 20-årene - Jeg har nådd toppen utseendemessig, heretter går det bare nedover - Den biologiske klokka begynner å tikke når en passerer 30. Nå har jeg barn da, men har lyst på flere. - Ansiktskremen må snart byttes ut med antirynkekrem:) - Det er forventet at du begynner å ha ting på stell, som barn, mann, hus, utdannelse og jobb. Har en ikke dette på plass, lurer folk på hva som er årsaken Eneste trøsten er at jeg enda er i 20-årene et helt år til! Hehe:)
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #2 Skrevet 26. november 2010 Gratulerer med dagen! Gled deg til å runde 30 - det er slettes ikke så værst:-) Hilsen 35 år, og fortsatt i sin beste alder!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #3 Skrevet 26. november 2010 Hehe, begynte å grue meg litt til jeg blir 29 jeg nå, og jeg er fortsatt bare 21. Men det har nok mange positive sider også. Kanskje føler du deg tryggere på deg selv ? Eller kanskje har du mye erfaring i arbeidslivet, så dersom du skulle miste jobben har du noe å falle tilbake på? Bedre økonomi enn da du bar yngre ? osv, osv.
Eleutheria Skrevet 26. november 2010 #4 Skrevet 26. november 2010 Hehe, glad jeg har ti år igjen før jeg er der huff, nå fikk jeg nesten litt aldersangst. Er det virkelig _så_ kjedelig å nærme seg 30?
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #5 Skrevet 26. november 2010 Jeg er også 29 og har hatt det beste året i mitt liv. Jeg er sjeleglad for ikke å være 20 lenger. Klart jeg er glad for all erfaringen jeg har dratt med meg, men også glad jeg er ferdig med den tida. Jeg har høyere selvtillit fordi jeg har blitt tryggere og bedre kjent med meg selv og egne grenser. Jeg føler jeg utstråler dette og dermed kanskje er penere enn jeg var når jeg var 20 og oversminka. Jeg har heller ikke alt på stell, men er voksen nok til å drite i hva folk måtte mene om det. Jeg har mine grunner, og jeg har levd det livet jeg har villet leve. Angrer ikke på noe, selv om min cv kanskje ikke ser akkurat sånn ut som mine foreldre skulle ha ønsket. Allikevel har det ordnet seg for meg og jeg sitter i en topp stilling med god lønn og høy trivsel. Å bli 30 frykter jeg ikke i det hele tatt. Ett ekstra år med erfaring er alltids godt å ha med seg. Prøv å se fordelene ved å bli eldre, fremfor ulempene. Du kan jo aldri bli yngre, så ingen vits å gå å sutre over det.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #6 Skrevet 26. november 2010 jeg har vært 29 i snart ett år, og det er ikke så gale. eg gruer meg ikke til å bli 30 heller, alternativet er tross alt verre. Men jeg føler meg ikke så gammel:-)
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #7 Skrevet 26. november 2010 Bare sånn at det er sagt..utseendemessig er kvinner på topp ved alder 31-32! Så du har noen år på deg ;-)
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #8 Skrevet 26. november 2010 Jeg grudde meg masse til å fylle 30. Nå er jeg 31, og det er slett ikke så verst. 20 årene mine var mer usikker. Leide leilighet, lurte på om jeg noen gang ville få muligheten til å få barn, var stresset i forhold til om jeg ville få bra jobb etter endt utdanning. Mye kaos i forhold til festing. Nå har jeg unger, Livet er roligere og mer forutsigbart med fast jobb og kjøpt leilighet. Passer meg utmerket;) Nå føler jeg meg voksen nok til å begynne å søke på lederstillinger. Godt å ha litt erfaring:)
Tante Blås Squaw Skrevet 26. november 2010 #9 Skrevet 26. november 2010 Liker tredveåra mye bedre enn tjueåra, jeg )
Gjest amandine Skrevet 26. november 2010 #10 Skrevet 26. november 2010 Jeg også! Dessuten har jeg lært meg at tiden gir og ikke tar. Vit å sette pris på det du har, ikke alle kommer så langt som til 29, engang! Kveldens moralpreken;)
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #11 Skrevet 26. november 2010 ja, der fikk du egentlig oppsummert det jeg har gått rundt og tenkt de siste 4 årene. syns ikke det er noe gøy med den utseendebiten! Utrolig kjedelig å se huden endre seg, det er det verste for meg....
Tokatter_USA Skrevet 26. november 2010 #12 Skrevet 26. november 2010 Ja, enig, 29 var en kjip alder. Men etter det har det bare gått bedre! Er 46 nå og synes fremdeles 29 var det verste, aldersmessig.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #13 Skrevet 26. november 2010 Er 29 år og gleder meg til de 30. Hvorfor? Jo fordi, vi i 30 årene er seksuellt på topp! Fytti rakkern, hvor skal dette ende:D BRING IT ON sier nå bare jeg:p
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #14 Skrevet 26. november 2010 Det har ikke enda begynt å gå nedover Men jeg kjenner følelsen Jeg har nettopp fylt 40, men faktisk var det så utrolig mye verre å fylle akkurat 29 av en eller annen grunn. Følelsen av at det var siste året i 20-åra, tror jeg var det som plaget meg mest. Liksom ikke ung lenger når en fyller 30... Nå skal det sies at de fleste tipper meg til ca ti år yngre enn jeg er enda hehehe.. det er bare en følelse Gratulerer med dagen
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #15 Skrevet 26. november 2010 Grattis med dagen! ) Jeg skjønner deg godt. Jeg har sånn tanker selv, men: det er fordeler og ulemper med alt. Sånn utseendemessig har jeg vel kanskje passert mine beste år. Syns jeg var flott i begynnelsen/midten av 20-årene, selv om jeg ikke syns det der og da. Når jeg ser tilbake på bilder, så var jeg jo både veltrent, pen og fresh. Nå er jeg jo mor til to barn under 2 år, så det setter sine spor her og nå. Men jeg er optimist og tror når nattesøvn, graviditeter og småbarnsperiode er over, så tror jeg man kan få en opptur utseendemessig igjen om man ikke bare driter i det. Jeg syns det er mange som nærmer seg 40 år som ser veldig flott ut. Jeg tror også at når jeg nærmer meg 40, så vil jeg se tilbake på slutten av 20-årene som noe fantastisk. Alderen kan man ikke gjøre noe med likevel, man bør vel være glad at man er frisk og sette pris på de gode tingene rundt seg. Men sinn og personlighet kan man til en viss grad bestemme selv. Du er hva du føler deg, eller hva du gjør det til. Dessuten føler jeg meg mye mer trygg på meg selv enn jeg gjorde da jeg var 20. Greit nok at jeg levde det ubekymrede livet, men det kan man jo gjøre selv om man er 30. Det velger en jo selv. Med barn vil livet få en annen mening, selv om man kanskje savner det gamle litt også. Trygghet og selvsikker utstråling er også sexy. Det er jo ikke slik at man ikke finner mannfolk eller kan ha det gøy selv om man blir eldre. Noen ganger blir jeg skremt over hvor tiden går, og at den skal fly i fra meg. Jeg tror man må prøve å nyte øyeblikket, for man blir 40, 50 og 60 år også, enten man vil eller ikke. Og det er dumt å sitte der på gamlehjemmet å angre på at man ikke gjorde noe annet enn å bekymre seg for alderen sin, når man istedet kunne gjort noe annet gøy. Kos deg på dagen! )
Anonym bruker Skrevet 26. november 2010 #16 Skrevet 26. november 2010 Dessuten er det himla deilig å ha fast jobb, fast inntekt og mye bedre økonomi enn jeg hadde da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Jeg syns det er herlig med en viss stabilitet og forutsigbarhet i livet mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå