vil fleste kvinnfolk her inne egentlig ha jenter?

[Anonym bruker]

leste igjennom dette innlegget om UL ang skuffa om "feil" kjønn.der skriver de fleste at de ville egentlig ha jente men så fikk de "bare" gutt. er det slik at vi egentlig vil ha jenter?

 

og da mener jeg selvsagt mens man er gravid og ennå ikke vet kjønnet,ikke når barnet er blitt født.

 

 

[Anonym bruker]

Det virker sånn ja. Jeg har en av hver og blir lei meg på guttens vegne av å tenke på alle meningene til folk rundtom. Som om gutter er mindre verdt. Foreslår at de som ikke VIL HA gutter, reiser en tur til Kina og tar med seg hjem jenter derfra...

Gutten min er verdens skjønneste sjarmør, og jeg ville ikke byttet ham bort for 100 jenter. Blir helt kvalm av at folk tenker at han ikke er like spesiell som jenta.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare for flere enn meg selv, men da jeg fikk vite at jeg skulle ha gutt, etter ultralyd, ble jeg gjennomlykkelig:D Det ville jeg kanskje blitt uansett, men det var ikke noen andrepremiefølelse, nei.

[KristineMed2Sønner<3]

Huff har også merket denne greia rundt om.

 

Jeg kjenner det heldigvis ikke slik! Vi har fått to nydelige gutter som jeg ALDRI ville byttet om til jenter.

 

På min side av familien har vi ikke merket noe negativt med at vi fikk to gutter. Det var det bare positive komentarer på at vi ventet enda en gutt.

 

Men på samboers side var det veldig sånn "åå.. Enda en gutt?? håpe dere får en jente neste gang da!!" Jeg bare hva faen ER det med dere?!

Hadde ikke fint få utbrudd på disse da jeg var høygravid og hormonell for å si det sånn..

[Anonym bruker]

Selv om noen ønsker seg jente først og fremst betyr det jo ikke at de blir skuffet om det blir en gutt.

 

Jeg tenkte at det hadde vært fint med en jente da jeg var gravid med første og det var det jeg fikk. Da jeg var gravid med andre tenkte jeg at det hadde vært kjekt med en gutt. Men vi fikk enda en jente og ble veldig glad for henne også.

[Anonym bruker]

nei de blir ikke skuffa når gutten først har kommet,men er det slik at de fleste damer vil ha jenter og de fleste menn vil ha gutter fordi dette er det kjønnet vi kjenner best til?

jeg bare lurer...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg opprinnelig ønsket meg jente, men det var fordi begge mine søsken har småjenter, en på 1,5 år og en på fire måneder. Jeg hadde så god kontakt med mine kusiner da jeg var lita, og så for meg hvor fint det hadde blitt for de tre små jentene sammen. Men da det viste seg å være gutt så gjorde det ingenting! Jeg svevde opp på en blå sky med en gang og nå gleder jeg meg til å bli guttemamma! Og så hjalp det veldig å se hvor stolt pappaen ble da jordmora annonserte kjønnet - og jeg tror jaggu han ønska seg jente mer enn jeg gjorte...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Fra Tidsskrift for Norske Lægeforening;

 

I motsetning til tidligere studier har vi vist at norske kvinner har størst preferanse for jenter, fordi kvinner med bare gutter hadde høyest sannsynlighet for å føde flere barn. Vi tror dette kan forklares med at vi har større likestilling mellom kjønnene i det norske samfunnet enn tidligere og sammenliknet med mange andre land. Vi fant også at andelen gutter øker svakt med økende paritet. Dette er i motsetning til tidligere studier (3, 5–8, 13), og vi kan ikke forklare hvorfor. Disse to faktorene fører paradoksalt nok til at det blir flere rene guttefamilier og færre rene jentefamilier med mange barn, selv om norske kvinner ønsker seg jenter mest.

 

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1306409

 

 

Så ja, kvinner flest ønsker seg ei jente, ihvertfall her i Norge=)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er guttemamma og godt er det.. jeg hater rosa!

 

Nei, jeg ønsket meg gutt og jeg ønsker at neste er gutt..

Blir selvfølgelig glad for jente og altså!

[Anonym bruker]

Jeg har hele livet ønsket meg 3 barn og alltid tenkt og håpet at i vært fall minst en av de kom til å bli jenter.

Nå har jeg to jenter og når jeg blir gravid neste gang kommer jeg til å være helt likegyldig til hva slags kjønn det er.

Det er ikke det at jeg IKKE ønsker meg gutt, jeg har bare alltid ønsket å få oppleve det båndet som mødre og døtre gjerne har gjennom hele livet.

Gutter "mister" man stort sett når de får seg kone og barn selv..

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid første gang så jeg vel på meg selv som jentemamma. Såg for meg at første barnet jeg ville være en jente.

 

Men når jeg så ble gravid kom guttefølelsen med en gang, og jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle få en jente. Det viste seg at det ble gutt også, og jeg var strålende fornøyd.

Så ble jeg gravid med nr 2 når 1. mann var 18 mnd. Og denne gang fikk jeg jentefølelse, men det var en rar følelse. Klarte ikke helt å forestille meg at det kanskje kunne bli en jente denne gangen. Det var jo gutt jeg var vant til.

Nå blir det en jente, har nettopp fått vite det, og tanken er uvant enda. Er så klart kjekt, og jeg gleder meg like mye som når jeg ventet gutten min.

 

Men jeg har aldri ønsket meg jente framfor gutt.

 

[Anonym bruker]

vet dere hva en venninne av meg presterte å si?

 

oi, får du en gutt og ikke jente. stakkar. da hadde jeg blitt deppa.

 

der satt jeg med ul bildet og satt og viste det frem stolt til mine venner, så fikk jeg den i fleisen

 

og da han ble født og hun lekte med han sa hun: synd du ikke er jente, for det hadde jeg likt bedre.

 

hun er exvenninne nå

 

noen tenker ikke lengre enn sin egen nesetipp. det værste er at hun er forskolelærer og jobber i barnehage for en holdning. hun syns jenter er mer verdt enn gutter, im not kidding. hun har sagt d selv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg la aldri skjul på at jeg ønsket meg gutt, selv om jeg jo også påpekte at det viktigste er å få et friskt barn og ikke hvilket kjønn det blir. Hadde navnet klart nesten fra dag en og jeg så mange fordeler med å få guttebaby. Ser på meg selv som mer guttemamma enn jentemamma, men hadde jo helt klart blitt akkurat like glad i en jentebaby. Samboer kjeftet litt på meg før ul, fordi jeg var litt for ivrig på å ønske gutt, fordi han mente det var en dum ting om det skulle vise seg at vi fikk jente. Men så ble det gutt da. Heldigvis, kan man kanskje si. Men ville jeg blitt skuffa om ul sa jente? Kan jeg ikke tenke meg. Det eneste ville vært at jeg kanskje hadde blitt skuffa for å ikke få bruke navnet jeg ville ha, men ikke noe mer enn det.

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg veldig en jente første gang jeg var gravid. Andre gang spilte det ingen rolle, men det ble også en jente.

Nå som jeg er gravid for tredje og siste gang ønsket jeg meg VELDIG en gutt. Og det får jeg om ca 4 uker:).

De fleste venninner og bekjente jeg vet om sier at det å få en sønn er helt spesielt. Gleder meg veldig, kjenner jeg.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg en gutt jeg! Og det ser det ut til at jeg får, hva neste er spiller ingen rolle;) Ønsker selvfølgelig over alt at barnet er friskt og fint- så det spiller større rolle enn kjønn.

[Anonym bruker]

Jeg har 2 gutter. Skulle vi får et barn til, tar jeg mer enn gjerne en gutt til!

[Anonym bruker]

ehh - nå fikk jeg jente, men for meg var det viktigste at barnet var friskt!

 

Men så er jeg kanskje eldre enn de fleste her inne....

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Den tanken har slått meg også, at det er de yngste som ønsker seg jente.

 

Jeg fikk en gutt, hadde ingen forventninger, men gråt av glede da jeg fikk vite det på ultralyden. Og har ikke noe spesielt ønske om at det skal bli jente neste gang heller!

[Anonym bruker]

jeg har to veninner som alltid har sagt de ville ha gutter,og det fikk de

 

er jo «lov» å si hva man kunne tenkte seg,det tror jeg alle innerst inne tenker!

men man trenger ikke bli skuffet av den grunn,om kjønnet viser noe annet!

 

personlig klarer jeg ikke helt bestemme meg for hva jeg «vil» ha

På en måte ønsker jeg meg en jente, da barnefaren bare er brødre,og det hadde vært litt ok med et lite bevis på at jeg ikke bare kommer til å få gutter )(for har jo lysst til å få litt av hvert,hehe)

På en annen måte ønsker jeg meg en gutt! For jeg har en storebror som alltid har passet på meg,og det vil jeg at barna mine også skal ha

 

 

[Lille-Pernille]

Før ul var jeg overbevist om at jeg bar på ei lita jente. Da jordmor sa det var en gutt ble jeg riktig overrasket! Hadde en merkelig forestilling om at jeg skulle få en jente. Uten å foretrekke det ene kjønnet fremfor det andre!

 

Nå ønsker jeg bare at mannen vil være med på nr 2.... SUKK!!!!

[Anonym bruker]

jeg er guttmor, så kan ikke snakke om hvordan det er å ha en jente men jeg kan si hvordan det er å ha en gutt.

 

for meg er det veldig spesielt og veldig flott å ha en gutt. er helt vidunderlig å være guttemamma. kunne aldri forestilt meg hvor flott og spesielt det var før jeg ble mor. det er absolutt å anbefale! mor og sønn forhold er noe helt spesielt som jeg er evig takknemlig for å ha.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg ønsket meg, men hadde på følelsen at jeg bar på gutt og venter gutt Gleeeeder meg til å bli guttemamma!!

[Anonym bruker]

fra psykologiens side er mor/sønn forholdet sterkere en mor/datter så skjønner meg ikke på disse som savner det spesielle båndet de aldri vil få til en sønn.

datter/far er og et sterkt forhold.

[Anonym bruker]

Jepp, må innrømme at jente er stas. Men akkurat nå driter jeg i hva som er der inne bare jeg kan bli kvitt denne hersens kvalmen snart!

[Anonym bruker]

jenter er stas fordi man kan kle dem opp i søte små kjoler i alle pastellers farger.

søte små sko

søte små krøller med sløyfe i .. osv.

For å være helt ærlig blir jeg helt matt av dette temaet.

 

Fks: "Hva skal vi kle opp jentene i til jul, da?" en tråd som var på skravle siden for litt siden.

"Kan jenta mi gå med denne kjolen, som er sååå søt ?"

 

Sorry, er bare så drita lei!!